Fødselen hastet. Dagene før og etter keisersnittet var planlagt i minste detalj. Etter bare 34 uker i mammas mage ble den lille kroppen løftet ut. 2,3 kilo ferdig Lykke. Navnet ga seg selv.

Masse lyst babydun på hodet og et kruttsterkt primalskrik understreket det legene på Karolinska Sjukhuset hadde sagt og beroliget henne med. Babyen hadde vokst nok og vært beskyttet mot cellegiften. Mens Jeanine Esberg (30) kjempet seg våken etter keisersnittet, hadde datteren hennes allerede supt sine første milliliter morsmelkerstatning.

Jeanine kunne ikke under noen omstendigheter amme. Hun aner ikke hva legene sa da hun våknet. Hun husker bare fanfarene av babygråt på gangen. Lyden av euforiske foreldre som hadde fått gutten eller jenta de drømte om. Selv fikk hun en pille som stoppet hver minste dråpe melk – og ble kjørt i sengen opp til sin datter på prematuravdelingen. 

Tre uker etter fødselen begynte hun med cellegift igjen sammen med medikamentene Perjeta og Herceptin. Fem måneder senere ble begge brystene hennes fjernet i en og samme operasjon. De ble erstattet med silikon og saltvann på direkten. Da Lykke ble forløst, hadde svulsten i venstre bryst vokst fra en diameter på fem centimeter til å være ni ganger sju centimeter stor.