FRIGANER: Jeannett finner stort sett det hun trenger i søppelcontainere. - Det er helt utrolig hvor mye mat som kastes, sier hun. FOTO: Privat
FRIGANER: Jeannett finner stort sett det hun trenger i søppelcontainere. - Det er helt utrolig hvor mye mat som kastes, sier hun. FOTO: Privat Vis mer

Friganer

Jeannett har spist mat fra containere i syv år

- Jeg spiser veldig variert og har aldri blitt syk av å spise det jeg har funnet, sier Jeannett. Matbudsjettet hennes er 200 kroner i uka.

– I min verden er søppel noe som ikke kan repareres eller spises, og folk hiver dessverre utrolig mye som ikke er søppel, sier Jeannett Antonie Øverby (47).

Jeannett er friganer og lever gratis av det hun finner i søppelcontainere, eller «dumpstere», rundt omkring i Oslo.

Jeannett forteller at det hele egentlig begynte for ti år siden, da en venninne viste henne en container med mange fine klær som hun tok med seg. Etter det ballet det på seg og i dag er hele leiligheten hennes innredet med møbler og ting som andre har hatt et ønske om å kaste. Hun har også funnet mesteparten av klærne sine i containere, det eneste hun kjøper er stort sett truser, bh og sokker.

Bruker bare 200 kroner i uka på mat

Etter to-tre år begynte hun også å spise mat fra containere. Med jevne mellomrom reiser hun og en venninne ut på kveldstid for å «dumpstre» i matbutikkenes containere. Hvor ofte hun reiser ut kommer an på hvor stor fangsten er. Noen ganger kan det gå et par dager mellom hver tur, mens andre ganger finner hun nok mat til at det kan vare i et par uker.

Matbudsjettet hennes er på skarve 200 kroner i uken og disse pengene går til rismelk, ost, smør og brød. Hun har imidlertid ingen problemer med å finne matvarer nok til å få dekket alle gruppene i kostsirkelen. Det eneste hun ikke tar med seg er skalldyr.

– Brød kan man egentlig finne masse av, men jeg orker ikke å fly rundt så ofte for å finne det. Jeg velger derfor å bake brødet selv, forklarer hun.

– Jeg spiser veldig variert og har aldri blitt syk av å spise det jeg har funnet. Jeg har faktisk ikke spist så mye bra mat som etter at jeg begynte å dumpstre, fordi jeg tidligere ikke hadde råd til denne typen mat. Det kastes mye mat av god kvalitet og jeg har til og med funnet øl, smiler hun.

– Men det jeg finner bestemmer hva jeg skal spise til middag. En uke kan det være masse brokkoli og neste uke er det blomkål. Ellers finner jeg mye frukt, grønnsaker, sjokolade, kjøtt og egg – samt bananer i store mengder. Når det gjelder kjøtt som ytrefilet blir det jo gjerne mørere og mørere flere uker etter utløpsdato, så det kan holde veldig lenge. Fersk fisk som er vakuumpakket tar jeg også med meg hjem, åpner og lukter på det. Hvis det lukter bra, pakker jeg det i fryseren.

Etter at maten er kommet i hus, er Jeannett rask med å få den ned i fryseren. Men før det pleier hun å desinfisere maten med en blanding som består av 50% eddik og 50% vann. Eddiken har også den egenskapen at den fjerner container-lukten som av og til kan sette seg på maten. Når hun reiser ut på dumpstring er hun også nøye med at hun alltid har på seg hansker og at hun tar med Antibac.

LES OGSÅ: Restematen du ikke bør spare på

MAT FUNNET I CONTAINER: Jeannett er medlem av flere Facebook-grupper hvor det er vanlig at friganere gir andre den maten de selv ikke har bruk for. Foto: Privat
MAT FUNNET I CONTAINER: Jeannett er medlem av flere Facebook-grupper hvor det er vanlig at friganere gir andre den maten de selv ikke har bruk for. Foto: Privat Vis mer

Kan regnes som tyveri

Ifølge ung.no eies innholdet av søppelkasser av personen eller selskapet som har søppelkassen. Det å ta mat fra en søppelkasse kan derfor som utgangspunkt regnes som tyveri etter straffeloven § 257 og kan straffes med bøter eller med fengsel i inntil tre år. Det fins imidlertid ingen rettspraksis i dag som viser at noen er blitt straffet for å stjele mat fra søppelkasser.

Mange friganere mener imidlertid at de har moralen på sin side. Årlig kastes det ifølge matsvinn.no over 350 000 tonn spiselig mat i Norge og 60 177 tonn av dette kastes av butikkene.

Jeannett forteller at hun aldri har kommet i trøbbel for dumpsterdiving i løpet av de ti årene hun har holdt på med dette.

Møbler og ting plukker hun kun med seg når borettslagene har sine dugnader vår og høst, og hun leter aldri i søppelcontainere hos privatpersoner.

Når det gjelder mat reiser hun som regel ut etter at butikkene har stengt for dagen og hun har alltid fokus på å ikke grise til området rundt containerne. Hun forteller at mange butikker har valgt å låse containerne sine.

– Jeg har aldri opplevd at noen blir sure. Mange synes det er helt greit så lenge man rydder opp etter seg og ikke gjør det verre enn det er. En gang var personalet fortsatt til stede, kanskje fordi de hadde vareopptelling eller noe sånt. Da oppdaget de meg mens jeg stod med hodet nedi container. Men de sa bare «ha det» til meg når de gikk, smiler hun.

LES OGSÅ: Gjenbruksekspert deler sine beste loppis-tips

Synes ikke det er flaut

Jeannett har for lengst kommet over tanken på at det å skulle plukke ting ut av søppelkontainere er flaut. Hun er svært opptatt av dyrevern og miljø, og mener flere burde gjøre som henne. Selv om folk tilsynelatende ikke bryr seg, tror hun mange allikevel hadde blitt sjokkerte over hva og hvor mye som kastes.

Mens hun i starten hadde ambisjoner om å redde omtrent alt hun kom over, har hun med årene blitt mer selektiv.

– Jeg har nok blitt mer kynisk. Før kunne jeg grine foran en container fordi jeg ikke kan skjønne hvorfor folk gjør dette. Men nå har jeg en høyere terskel for å plukke med meg ting fordi jeg ikke har plass.

– Det fineste jeg har funnet er en porselensfigur i art deco stil som har en verdi på 3000 kroner, men jeg har også funnet armbånd og merkeklær til flere tusen kroner. Et år fikk alle i familien min bøker til jul som jeg hadde kommet over i en container utenfor et forlag.

– Det verste jeg har fått med meg hjem, er en død rotte som jeg fant i en søppelsekk. Da skvatt jeg litt, ler hun.

Bør forhindre at maten havner i containere

Elisabeth Riise Jenssen, prosjektleder hos Framtiden i våre hender, heier på alle som engasjerer seg for å redde mat fra å bli kastet. Hun tror riktignok ikke at friganisme er løsningen på matsvinn-problemet.

– Men at det finnes så mye mat å «skralle» etter, er et symptom på at det er noe som ikke fungerer bakover i systemet. Vi må sørge for at maten ikke ender opp i containerne i første omgang. En undersøkelse vi i Framtiden i våre hender gjorde i 2016, viste at mindre enn halvparten av dagligvarebutikkene hadde en avtale om å donere overskuddsmat til veldedige organisasjoner.

– Noen av butikkene i undersøkelsen hevdet de ikke kaster mat, men ved stikkprøver vi fikk gjennomført i forbindelse med undersøkelsen, fant vi betydelige mengder spiselig mat i butikkenes søppelcontainere.

LES OGSÅ: Billigkjeden H&M lover: - Innen 2030 skal vi bli hundre prosent bærekraftige

Vil ha en god matkastelov

Jenssen synes det er bra at matsvinnet har gått noe ned de siste årene og understreker at mange butikker har satt inn gode tiltak. Men for at vi skal klare å redusere det nok, mener Framtiden i våre hender at det er viktig å få på plass en god matkastelov.

Stortinget har vedtatt at denne loven skal komme og nå skal det utformes et lovforslag som det skal stemmes over.

– Vi ønsker en lov som forbyr dagligvarebutikker og matprodusenter å kaste spiselig mat, og pålegge dem å heller donere overskuddsmaten til veldedige formål. Det bør da gis fritak for alle avgifter på mat som gis bort til veldedige formål. Vi mener at en slik lov også må innebære etablering av fordelingssentraler for mat i de største norske byene, med offentlig finansiering, så ikke alt avhenger av den frivillige innsatsen som gjøres i dag.

– Vi ønsker også at loven skal sørge for mer åpenhet om hvor mye mat butikkene kaster, noe det i dag ikke rapporteres åpent om. En matkastelov vil kunne styrke mye av det gode arbeidet som allerede skjer, gjøre det likt for alle og bidra til at vi klarer å nå det viktige målet om halvvering av matsvinnet i Norge innen 2030, sier hun.

Selv om det nok for de fleste nordmenn sitter langt inne å skulle bruke mat som andre har kastet, tror hun allikevel terskelen for å redde mat på andre måter har blitt en del lavere.

– Jeg opplever at folk har blitt mindre redde for å virke gniene fordi de er opptatt av å ikke kaste mat, for eksempel hvis de kjøper nedpriset mat som nærmer seg utløpsdato eller tar vare på rester etter middag, sier hun.

– Jeg tror også miljø- og solidaritetsaspektet ved matsvinn har blitt enda tydeligere de siste årene, som kanskje gir folk enda mer motivasjon til å være med og redde maten.

LES OGSÅ: Plogging = jogging med mening

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: