Indira Milena Hopsdal Liseth (35) lærte å stjele mat på barnehjemmet i Colombia. Mamma Rozita sto gjerne i kassen og pratet, mens barnehjemsbarna gikk rundt i butikken og tok det de kunne få tak i. Indira var ikke like rask som de andre, og var som regel med mamma Rozita. Men av og til fikk hun også tak i noe.

– Jeg husker vi fikk ris hvis vi ikke var lydige. Men mamma Rozita var den eneste omsorgspersonen jeg kjente til, og jeg opplevde henne som snill.

– Den dagen jeg ble adoptert var en stor påkjenning for meg. Jeg var seks år og kanskje forberedt på at dagen ville komme, men jeg var ikke forberedt på savnet, tankene og følelsene. Det var vondt at «mamma» tilsynelatende tok svært lett på det at jeg skulle reise.

Følte seg sviktet

– Jeg husker jeg satt på fanget til mamma Rozita og ville ikke til adoptivmoren og adoptivfaren min. Men da de tok frem en dukke ble jeg oppslukt, noe sånt hadde jeg aldri eid. Og plutselig var mamma Rozita borte. Jeg så henne aldri mer og jeg savnet henne fryktelig, forteller Indira.