Dysmeli

– Jeg bestemte meg for ikke å bry meg om kommentarer og blikk

- Vi må se muligheter hos oss selv, sier Kristina Berg som med bare en funksjonell arm klatrer raskere enn de aller fleste.

EN AV NORGES RASKESTE PARAKLATRERE: – Klatring krever ikke bare styrke og hurtighet. Planlegging og mental styrke må også til, sier Kristina til KK. FOTO: David Engeland
EN AV NORGES RASKESTE PARAKLATRERE: – Klatring krever ikke bare styrke og hurtighet. Planlegging og mental styrke må også til, sier Kristina til KK. FOTO: David Engeland Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det er travle dager for Stavanger-jenta Kristina (26). Det som krever mest oppmerksomhet er forberedelsene er konkurranse i paraklatring i Imst i Østerrike om noen få måneder. Utøverkontrakt med Norges Klatreforbund må signeres og mange treningstimer tilbakelegges før paraklatreren skal forsøke å komme først opp på toppen.

– Jeg er født med dysmeli i underarmen. Dysmeli vil si at en arm eller et bein ikke utvikler seg som det skal på fosterstadiet. Da har en en arm eller et bein som er mindre funksjonelt enn vanlig, forteller Kristina.

LES OGSÅ: - Jeg har alltid villet klare meg like bra som alle andre

GODE MINNER: – På padletur sommeren 2005. En kan fint padle med en arm. FOTO: Privat
GODE MINNER: – På padletur sommeren 2005. En kan fint padle med en arm. FOTO: Privat Vis mer

Kristina vil klatre

Interessen for innendørs klatring kom allerede i 12-års alderen. Faren tok henne med til klatreveggen i Lyngdal. Det syns hun var både vanskelig og spennende. Så ble klatringen byttet ut med fotball.

– Jeg spilte fotball på lokallaget. Men etter videregående flyttet jeg til Kristiansand for å studere. På Universitetet var det et godt klatrermiljø, og dermed var det gjort, sier hun og fortsetter:

– Klatring med en arm var vanskelig, men det fikk meg bare til å ville prøve mer. Klatring er en fantastisk sport hvor målet er å komme raskest mulig opp ut fra en planlagt rute. Det er svært lystbetont. I tillegg til å bruke hele kroppen må en fortløpende jobbe med problemløsing – hvor er det mest effektive grepet?

Sterk vilje og konkurranseinstinkt

Kristina ser ingen hindringer med dysmeli.

– Får jeg ikke til ruta, da starter jeg på nytt. Jeg ser muligheter, ikke begrensninger.

I klatreklubben trener parautøvere og funksjonsfriske sammen.

– Det er svært givende å trene sammen. Vi hjelper og støtter hverandre. Det gir en god inkludering som også hjelper på motivasjonen.

Idretten setter de samme kravene til alle utøverne, men parautøvere kan ha andre ruter, noen tilpasninger. Tilpasninger kan gis alle som vil prøve seg i klatreveggen. Klubben har egen trener for de med funksjonsutfordringer. I 2016 så Kristina på VM i sportsklatring fra Paris på tv.

– Det var da jeg ble kjent med konkurransesiden av idretten. Jeg la også merke til at det var ingen utøvere fra de nordiske landene. Det bestemte jeg meg for å gjøre noe med. Jeg ble med i konkurranselaget for funksjonsfriske i klubben. Det gav utfordringer jeg absolutt er klar for, forteller Kristina.

LES OGSÅ: Ebba (18) ble lam over natten

OPPOVER: Kristina på vei opp klatreveggen. Dette er mestring og glede. FOTO: David Engeland
OPPOVER: Kristina på vei opp klatreveggen. Dette er mestring og glede. FOTO: David Engeland Vis mer

Funksjonsnedsettelse er ingen hindring

Å vokse opp med dysmeli blir lagt merke til, spesielt i skoletiden.

– Jeg fikk kommentarer og blikk, men jeg bestemte meg for å ikke bry meg stort om det. Jeg deltok i stor grad som de andre elevene i fysiske aktiviteter. Mange med dysmeli velger protese. Jeg testet også ut det, men fant fort ut at det ikke var noe for meg. Ettersom årene gikk tenkte jeg mindre og mindre på min manglende arm. Jeg vet at den støtten jeg fikk hjemmefra, at jeg ble tatt med på ulike aktiviteter var svært viktig for å styrke selvbildet mitt, forteller Kristina, og fortsetter:

– Foreldrene mine har aldri satt begrensninger for meg, men gitt meg muligheten for å prøve løsninger selv, og samtidig støttet og veiledet meg når ting har blitt vanskelig. Dette har bidratt mye til at jeg har blitt så sta og mentalt sterk, til tross for funksjonsnedsettelsen min.

– En fysisk utfordring trenger ikke å være en hindring. Det hele handler om innstillingen din, avslutter Kristina.

Det er førsteamanuensis Marit Christensen ved Institutt for psykologi på NTNU helt enig i. Og trekker frem positiv psykologi som en mestringsmodell.

UTFORDRENDE – Vektløfting med en arm er utfordrende. Men har man vilje nok, så får man til. FOTO: Privat
UTFORDRENDE – Vektløfting med en arm er utfordrende. Men har man vilje nok, så får man til. FOTO: Privat Vis mer

– Positiv psykologi er det vitenskapelige studiet av hva som gjør livet verdt å leve. Fram til 1998 hadde psykologien hatt hovedfokus på lidelser og behandling. Med positiv psykologi ville man fokusere på positive opplevelser og hva som former det – hva er det som skaper engasjerte mennesker og positiv helse? Hvordan fungerer vi optimalt?

- Hvordan kan man lære seg en positiv tilnærming?

– Å snu fokus er ikke snakk om kjapp holdningsendring, men langvarige prosesser. Først og fremst må en læringsorientert innstilling være til stede fremfor en prestasjonsorientert. Det vil si at det å ikke få til noe bestemt ikke er et nederlag, men en lærdom som en tar med for å gjøre den samme aktiviteten annerledes neste gang. Omgivelsene og støtteapparatet er også viktig. Dersom en har venner, omgangskrets og familie som støtter opp under det du vil oppnå, er sannsynligheten større for at du vil lykkes. Støtte gir positive følelser og skaper en motivasjonsprosess som skaper og opprettholder engasjement. Mangel på støtte vil derimot øke faren for å miste engasjement og dermed gi opp målet eller drømmen, sier hun.

Christensen sier at hvis engasjementet er sterkt nok tåler en både motgang og medgang på veien mot målet en har satt seg. Med en læringsorientert innstilling kan man gjøre om hindringer til utfordringer.

– Positive følelser kan skape en spiral som gir andre positive følelser og opplevelser. Positive følelser skaper mer åpenhet og gode relasjoner med andre mennesker, og mer åpenhet for ny læring. Dette kan videre gi mer motivasjon og bedre psykisk helse. Mye handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det. Altså din egen innstilling til utfordringer, avslutter Christensen.

LES OGSÅ: Birgit Skarstein: - Å ha en kropp som fungerer er en fantastisk gave

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer