Eli Kari Gjengedal:

– Jeg ble akuttinnlagt og trodde jeg skulle dø

Eli Kari Gjengedal hadde akkurat flyttet hjemmefra da hun trodde kroppen var i ferd med å svikte. 25 år senere skjedde det igjen.

Eli Kari Gjengedal er KKs nye spaltist. Hun brenner for flere tema og for at kvinner skal trives i sin alder. Blazer fra Crasp, skjorte fra Designers Remix, jeans fra Second Female og sandaler fra Alohas. FOTO: Astrid Waller
Eli Kari Gjengedal er KKs nye spaltist. Hun brenner for flere tema og for at kvinner skal trives i sin alder. Blazer fra Crasp, skjorte fra Designers Remix, jeans fra Second Female og sandaler fra Alohas. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Eli Kari Gjengedal smiler i lobbybaren på Grand i Oslo, og takker servitøren høflig for kaffen. Høfligere enn folk flest. Men så er værpresentatøren fra TV 2 kanskje heller ikke helt folk flest. Ikke bare har hun loset nordmenn trygt gjennom storm og stille i 21 år, på kanalen hvor hun i dag er fagansvarlig. Hun har dessuten skrevet bøker om vær og klima, holder foredrag om det samme – ispedd anekdoter fra eget liv – og hun har vært i ruta på både «Farmen» og «Skal vi danse».

Sistnevnte en opplevelse vi er nødt til å komme tilbake til. For så traumatiserende var ukene på parketten at den ikke bare kan nevnes i en oppramsing. Det kreves et eget avsnitt. Et helt kapittel. Og det krever ikke minst tid. For bare tid kan lege sjelens paljettgnag og følelsen av å stå naken i skolegården. Men ikke alltid. Noen ganger hjelper ikke engang tid.

Men la oss foreløpig ikke dvele. Eli Kari er ikke sånn. Det positive grunnsynet pipler ut av øyne og fingertupper enten hun snakker om jobben foran kamera eller om å være mor for Nikolai. Og noe av det hun har lært sønnen, er å alltid ha med seg det lille ekstra.

Jeg sier det alltid til Nikken at om han skal ha en presentasjon for klassen, så gjelder det å kle seg presentabelt og stå riktig. Skal han snakke om det periodiske system, sender jeg med ham en flaske klor. Det gjelder å alltid ha det lille ekstra.

- Jeg hadde sterk redsel for ikke å være god nok

Eli Kari ble født i 1971 i Leikanger i Sogn. Mamma var lærer i husstell og pappa skolesjef i Leikanger kommune. Søsteren var seks år eldre og broren født bare ti måneder før Eli Kari. Duoen vokste opp som tvillinger, han i blått og hun i rødt, og de gikk under navnet «dei små».

Eli Kari Gjengedal (50)

Værsjef i TV 2 og forfatter
Gift med Tom Saxegaard. Har sønnen Nikolai fra et tidligere forhold.
Bor på Nordnes i Bergen med sin sønn, mens Tom bor i Drammen med sin sønn.
Aktuell: Gir i høst ut bok om overgangsalderen og det å bli eldre. Er ny spaltist i KK.

Hver helg og i alle ferier bar det til familiegården Jøsop, som er dialekt for odelsnavnet Josef. På Jøsop i Gjengedal sto Eli Kari i en silo og hadde ansvar for siloproduksjonen fra hun var 12 år. Til dags dato, når hun kommer hjem til bygda, hilser folk: «Hei, der kjem ho Jøsopeli.» Sånt gir trygghet.

– Hvert år etter slåttonna dro vi til fjells alle sammen med kyrne og sauene og bodde på setra hele sommeren.

Eli forteller om lyse sommernetter, dans på setervollen og naboene som trådte til for hverandre når smøret skulle kjernes og kyrne sankes. Vel tilbake i bygda hevdet Eli seg i 800 meter baneløp og sprint, spilte fiolin og tilbrakte lørdagskveldene på kjøkkenet hos ungdomskjæresten Trond, som kom fra eplegård og hadde en mor som bakte så gode skillingsboller. Fem år gikk, og akkurat så godt kunne en i grunnen alltid hatt det. Men livet vil det noen gang annerledes. Noen ganger lokker verden så sterkt at man blir vergeløs. Da Jøsopeli flyttet hjemmefra for å jobbe som praktikant for to familier i Bergen, ble det begynnelsen på mørketiden.

– Jeg hadde flinke søsken som visste hva de skulle bli. Venninnen mine flyttet til Oslo, men selv var jeg livredd for å flytte hjemmefra. Jeg gikk inn i en angstfull periode. Jeg hadde sterk redsel for ikke å være god nok. Jeg klarte ikke å trekke pusten og var svimmel, med puls i ørene. Jeg ble akuttinnlagt på Lærdal sykehus og trodde jeg skulle dø. Legene tok jo alle tester og sa: «Du må bare slappe av og vite at du er god nok.»

– KK er en fancy arena, men fancy damer skal også i overgangsalderen, sier Eli Kari Gjengedal, som starter som spaltist i KK fra og med neste utgave. Skjorte fra Zara og smykker fra Tisento. FOTO: Astrid Waller
– KK er en fancy arena, men fancy damer skal også i overgangsalderen, sier Eli Kari Gjengedal, som starter som spaltist i KK fra og med neste utgave. Skjorte fra Zara og smykker fra Tisento. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– Jeg er blitt tafset på på julebord

Var det så enkelt? Eli Kari kastet seg over Store Norske Leksikon og leste om Freud og fant ut at de fleste har en angst i løpet av livet. At en stor endring ofte ender opp i angst.

– Jeg trodde ikke jeg skulle klare meg på egne ben. Men så viste det seg at jeg klarte meg kjempebra.

Der søsknene ble jurist og landmåler, begynte Eli Kari på akvaingeniørstudiet i Bergen. Parallelt ristet hun fram drinker på løpende bånd som servitør og bartender. Helt til lysten våknet til å bruke utdannelsen til noe mer relevant. Snart satte hun cocktailshakeren på hylla, fikk jobb i Storm, og siden som værpresentatør i TV 2.

Pene damer, korte skjørt og dårlig vær. NRK ble feid over ende lenge før målstreken av TV 2s kvinnelige arsenal. Mennene i reklamekanalen hadde dress og grånende tinninger, og da #Metoo-bølgen skyllet over landet noen tiår senere gikk heller ikke TV 2 uplettet hen. Selv husker Eli Kari tafsende hender, men ikke en opplevelse av å bli krenket:

– Jeg er blitt tafset på på julebord og har fått kommentarer om kroppen. Men jeg er ikke blitt krenket. Jeg har jo jobbet i utelivsbransjen og blitt hardhudet etter å ha blitt klasket på rumpa og tafset på. Men når jeg snakker med gamle kolleger, hender det vi sier: «Hva i helvete var det han trodde at han var? Da han stakk hånda under blusen på meg?»

– Legen sa jeg var frisk som en fisk

Latteren sitter løst hos Eli Kari, enten hun snakker om livet, kjærligheten eller døden. Forresten, døden er ikke noe å spøke med. En stund var hun sikker på at hun hadde fått en dødelig sykdom. Det begynte med intense smerter i håndleddene. Var det muskelsvinn? ALS? Eli Kari var 48 år og ikke klar for å dø.

– Legen sa jeg var frisk som en fisk, jeg var bare kommet i overgangsalderen.

To år senere er hun ikke av dem som vrenger genseren panisk av seg. Symptomene er mer piplende: fukt i panna og en betuttet følelse som ikke var der før. Men om natten! Eli Kari mener man burde hatt et kamera over sengen da de nattlige symptomene begynte å melde seg:

Dyna forsvant av på et øyeblikk. Så begynte jeg å fryse fem minutter etterpå, og så føk dyna av igjen.

Symptomene er fortsatt de samme, selv om hun har hormonspiral som tar de verste toppene.

– Jeg kan bli veldig fornærmet for småting, og det var jeg ikke før. Om jeg oppsummerer om kvelden, vet jeg jo at det bare er tull, og sier til meg selv: «Eli Kari, trekk pusten, kast det av deg og kjenn roseduft.»

Hun har vært spaltist i BA, Dagbladet og Donald, og skrevet til sammen fire bøker om vær, vind og klima. Til høsten er hun ute med en ny. Ikke om klima. Men om klimakteriet og det å bli eldre.

– Det er en coffe table-bok om å ikke lenger være ung og lovende.

Hun åpner kardiganen og peker på en sebra på T-skjorta.

– Mange på min alder blir veldig dyriske. Men jeg er blitt mer lyrisk. Det er ikke dikt, mer vers som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Jeg er veldig barnslig på mange måter, og har en mental alder på 12,5 år, og derfor er det rart å forsone seg med å være 50 år og gå gjennom disse endringene i kropp, følelser og utseende. Når jeg ser unge jenter som beklager seg over hvordan de ser ut, tenker jeg: «Nei, du er jo som finest nå!»

– Misunner du dem som er yngre?

Eli Kari trekker pusten.

– Ja. Og det er en totalt ubrukelig følelse. Jeg er jo egentlig en sånn som gleder meg over andre og heier på dem. Men jeg har bestemt meg for å se på overgangsalderen som en venn. En mild vind som jeg skal ønske velkommen.

Hun vil bort fra latterliggjøringen og stiller seg gjerne i bresjen:

– Da jeg stilte på tv for å snakke om overgangsalderen, eksploderte det. Besøket der fikk mye mer oppmerksomhet enn seks uker på «Farmen kjendis». Det var derfor jeg fikk lyst til å snakke om det i KK. KK er en fancy arena, men fancy damer skal også i overgangsalderen.

– Vi har valgt å ikke flytte sammen

For 21 år siden møtte Eli Kari mannen i sitt liv. Hun visste det bare ikke ennå. I ti år var hun og Tom Saxegaard kolleger og venner, mens begge var i et forhold med barn på hver sin kant. Så ble de single, og Tom ba henne på date. Eli Kari gjør store øyne.

– En … date? spurte jeg. Fra da av så jeg på ham med andre briller. Jeg sa til kollegaen min: «Nå blir du sikkert sjokkert. Tom og jeg er kjærester.» Men alle hadde jo sett det allerede og ble ikke noe sjokkert.

Eli Kari husker har aldri vært glad i å danse: – Jeg var nok den som passet på veskene til de andre da jeg var yngre, sier hun. Kjole fra Crasp og sandaler fra Alohas. FOTO: Astrid Waller
Eli Kari husker har aldri vært glad i å danse: – Jeg var nok den som passet på veskene til de andre da jeg var yngre, sier hun. Kjole fra Crasp og sandaler fra Alohas. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Eli Karis telefon ringer. Det er Tom, som har vært i et viktig møte og som hadde lovet å fortelle hvordan det gikk. Noe kjærlighetsfulle ord utveksles.

– Det som er kjekt med å bli kjæreste med kompisen din, er at du kjenner ham fra før, sier Eli Kari.

– Du får ikke noen store overraskelser rundt hvordan han kommer til å håndtere fjellturen eller om han liker marsipankake. Du vet alt det der.

Paret har vært gift siden 2014, men bor med Hardangervidda mellom seg. Eli Kari og sønnen i Bergen, og Tom og hans sønn Filip i Drammen.

– Vi har valgt å ikke flytte sammen. Jeg tror det holder gnisten i forholdet mye lenger. Og så tenker jeg på guttene. Det å være skilsmissebarn og skulle flytte inn med noen du ikke har valgt selv. Men i helgene møtes vi alle fire på hytta på Geilo. Vi har hverdagslivet hver for oss og partyliv sammen. Det funker for oss.

Eli Kari og søstera ble oppdratt i ekte 70-tallsånd, med en mor som var opptatt av at døtrene skulle være økonomisk uavhengige. Hennes døtre skulle ikke be mannen sin om penger.

– Mamma lærte oss at om du blir hos en mann, så skal det være av kjærlighet og ikke fordi du ikke har økonomi til å klare deg.

Moren var lærer i heimkunnskap, og det hendte Eli Kari fikk henne som vikar, med streng beskjed om å ikke kalle henne «Hjallis» eller andre kallenavn hun hadde gitt moren.

– Det var ikke noe slinger i valsen med mamma. Om jeg gjorde noe bra, sa hun alltid: «Nå kan du hvile på dine laurbær … Men ikke for lenge!»

Det var det fineste og vondeste øyeblikket

Mamma er 85 år og bor i Sogn. Den fysiske formen er god. Hver sommer tar Eli Kari og Nikken mormor med tilbake til setra der eggeglassene fra barndommen fortsatt står i hyllene, og fem slags bestikk ligger i skuffene. Men der moren før passet på Eli Kari, er det hennes tur til å passe på moren nå:

Det er det livet du får når du kommer i overgangsalderen med gamle foreldre. Rollene er snudd om. Samtidig svinner ankerfestet i livet ditt stille og rolig bort. Det er tungt å innse at det er den veien det går. Men det er noe trygt over det også.

Pappa var Eli Karis helt og lignet på Elvis. Det var i hvert fall det Eli Kari mente da hun var liten.

– Jeg har alltid beundret pappa. Jeg sa det til alle, at faren min var så pen og så ut som Elvis. Men han gjorde jo sikkert ikke det.

Hun minnes faren hun alltid ringte når det stormet. Men for ti år siden skjedde det noe med pappa. Etter å ha hatt helseplager noen måneder, fikk han like før jul 2010 en kreftdiagnose og døde bare seks dager senere. Eli Kari er full av beundring for hvordan faren aksepterte at livet var over. Det eneste han hadde å klage over, var at en ekte vestlending måtte ligge inne når sola skinte!

Jeg satt hos pappa da han døde. Det var det fineste og vondeste øyeblikket i mitt liv. Å se noen ligge der på det siste med alle samlet rundt seg, og så gå bort med et lite sukk. Det var vakkert.

Eli Kari var 34 år da hun ble mor. Noe av det beste hun vet, er å sitte under pleddet med tenåringssønnen og se på serier, eller å dra på bilferie, bare de to. Nikken velger musikken, og så prater de om løst og fast mens de spiser snop og har mange forventninger om det de skal oppleve. Likevel, det er en sorg i livet over det som ikke ble:

Jeg brukte lang tid på å sørge over at vi ikke fikk det til som familie. Mest for Nikken sin del. Jeg sørger over å ha tatt fra ham å ha mor og far under samme tak. Det er jo det vi har gjort.

Hun smiler.

– Men samtidig har jeg jo funnet drømmemannen. Jeg føler meg som en av de få utvalgte som har trukket vinnerloddet. Alle føler sikkert det samme, og det er ikke noe unikt. Men i mitt hode er jeg en av ni milliarder. Jeg skulle jo gjerne gitt Nikken et søsken, men så har jeg ordnet et bonussøsken til ham gjennom Tom.

KK14 er i salg fra 9. juli.
KK14 er i salg fra 9. juli. Vis mer

– Mitt verste mareritt

Eli Kari og sønnen bor på Nordnes i Bergen, i et hus fra 1601. Hun anser seg som et ekstremt B-menneske som var heldig å «kare til meg en jobb der jeg kan sove lenge». Hun prater gjerne om seg selv i tredje person. Som da eksospotta datt av like før hun skulle ha eksamen: «Det er så typisk Eli Kari.» Og da hun spjæret blusen like før sending på «Skal vi danse». «Hvem andre enn Eli Kari får til noe sånt?» Det bringer oss tilbake til parketten. Til marerittet i 2016.

Eli Kari hadde fått forespørsel om å være med i to programmer, «Farmen» og «Skal vi danse». Blendet av glitter og glamour, valgte hun parketten foran gårdslivet hun kjente så godt.

Jeg er stiv som en stokk og eier ikke rytmesans, og jeg glemmer aldri da jeg sto kulissene og skulle ut på parketten til «It’s raining men». Jeg sto under en paraply og ba: «Pappa, være med meg nå. Du er flink til å danse. Hjelp meg nå!»

Eli Kari tilbrakte alle ferier med gårdsarbeid. – En sommer skulle venninnen min til Oslo. Jeg spurte om hun kunne tegne en tegning til meg av Slottet. Jakke, bluse og bukse fra Second Female. FOTO: Astrid Waller
Eli Kari tilbrakte alle ferier med gårdsarbeid. – En sommer skulle venninnen min til Oslo. Jeg spurte om hun kunne tegne en tegning til meg av Slottet. Jakke, bluse og bukse fra Second Female. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Prøvene med Ivo Havranek hadde vært preget av pisk og kake etter østeuropeisk modell. Etter hvert ble det mer og mer kake.

– Stakkars Ivo. Han skjønte jo at det ikke var noen vits i å trene. En stund mente han at jeg hadde funnet dansekroppen min, men det sa han bare for å trøste.

Etter første sending gikk hun videre med et nødskrik, og hun er Roger Ruud evig takknemlig for at han røk ut først. Foran neste sending vurderte hun å bruke en korsbåndskade fra to år før som unnskyldning for å trekke seg.

Etter sending ringte mamma og sa: «Det er et under at du kom videre! Du eier jo ikke kroppskontroll og traff ikke glasset med melkekartongen da du var liten.» Jeg spurte hvorfor hun ikke hadde sagt det før, sånn at hun kunne advart meg, men hun hadde ikke hatt hjerte til det.

I tredje program røk Eli Kari ut, på en jive til «Boys are back in town» som hun hadde tilegnet Tom. Snart fikk hun telefon fra en lettet storesøster i Skatteetaten som sa: «Gudskjelov, nå er vi ferdig med dette!»

– Hun hadde aldri sett en person så livredd og utilpass på tv, sier Eli Kari og rister på hodet.

– «Skal vi danse» er mitt verste mareritt noensinne. Det er så grusomt flaut, og jeg kommer aldri over det. Lov meg at du ikke går inn på Youtube. Produsentene klipper jo på spreng for å få deg til å skinne, og selv da ser det helt ellevilt ut.

Hun ler.

– Den dag i dag, om jeg klager på Nikken for at han ikke har ryddet rommet, hender det han sier: «Pass deg eller så henter jeg fram Youtube-videoer fra ‘Skal vi danse’.»

Ny bok sendes til trykken i disse dager. Eli Kari skal snart legge seg på hjul over fjellet, si ha det til ektemannen Tom og kjøre hjem til Nikken på Nordnes. Hvordan ser livet hennes ut framover? Hvor er Jøsopeli om la oss si ti år?

– Jeg håper jeg sitter og ser på at Nikken og Filip er blitt selvstendige med jobber og egne liv. Jeg lener meg tilbake i stolen og bivåner mine to gutter som har trygghet og klarer seg godt.

– Og hetetoktene har gitt seg?

– Haha. Ja. Kanskje det. Det kan jo ta 10–20 år, men kanskje har det gitt seg.

Hun smiler:

Og så håper jeg å være et friluftsmenneske som koker kaffe på termos og holder muskelmassen ved like. Egentlig er jeg altfor lat, men forhåpentligvis er jeg blitt en skogens og fjellets dronning.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer