– Jeg spiste ikke frukt på flere år og banan var min største frykt, fordi den inneholder mye karbohydrater, sier Lisa Salberg Amundsen (28) på telefon fra hjemmet sitt på Lillestrøm.
Da hun fikk diabetes type 1, gikk Lisa i niende klasse og hadde en sunn livsstil både når det gjaldt aktivitet og kosthold. Resten av familien var sunn og frisk.
- Med diagnosen ble det altfor stort fokus på at karbohydrater ikke var bra for meg. Det påvirket mine tanker om mat og kosthold på en usunn måte, uten at jeg den gang forsto det selv.
- Det føltes som om livmoren skulle komme ut av skjeden
Opphengt i karbohydrater
Lisa vokste opp på Skedsmokorset med mamma, pappa og en fem år eldre søster. Hun har alltid brydd seg litt om hvordan hun ser ut, men tror ikke hun var mer opptatt av utseendet enn andre jenter i oppveksten. Lisa har bestandig vært liten og slank, hun var svært aktiv og sto på alpint fra hun var sju til 17 år.
– Det var stort sett mamma som lagde maten hjemme, og jeg hadde et helt vanlig og avslappet forhold til mat. Da jeg fikk diabetes, tilrettela mamma hele familiens måltider, slik at jeg også kunne spise den samme maten. Hadde jeg bare fortsatt med det kostholdet, hadde jeg trolig ikke lagt på meg, sier Lisa.
Hun forteller at hun ble mer bevisst på inntaket av karbohydrater. Lisa begynte å spise grovere produkter, som inneholder mer langsomme karbohydrater, blant annet Weetabix, fullkornspasta og grovbrød.
– Familien min har vært enormt støttende hele veien. Mamma gjorde alt for å tilpasse maten, også da jeg hadde flyttet ut og kom hjem på middagsbesøk. Hun bakte egne lavkarbo knekkebrød til meg, og passet alltid på at maten ikke skulle inneholde noe jeg mente jeg ikke kunne spise, altså karbohydrater.
Klinisk ernæringsfysiolog i Aleris, Julie Glimsdal, forklarer følgende om diabetes type 1 og karbohydrater:
– Mennesker med diabetes type 1 har ingen insulinproduksjon. Insulin er hormonet som sørger for at glukose (sukker) i blodet tas opp i cellene våre. Ved fravær av insulin vil glukose ikke tas opp i cellene og man får langvarig høy glukose i blodet. Dette er skadelig. Derfor må mennesker med diabetes type 1 behandles med insulin. Insulinbehov avgjøres av karbohydratinntak.
- De som har diabetes type 1 må derfor være ekstra oppmerksom på sitt inntak av karbohydrater og tilføre tilstrekkelig mengde insulin deretter. Dette bidrar kanskje til at noen opplever et anstrengt forhold til karbohydrater. Det er dog ikke nødvendig at mennesker med diabetes type 1 følger et lavkarbokosthold. De samme anbefalingene til den generelle befolkningen gjelder også for de med diabetes type 1: Velg grove kornprodukter fremfor matvarer med høyt innhold av enkle sukkerarter. Dette gir en langsommere blodsukkerstigning.
Ekstremt kosthold og trening
Da Lisa var 22 år, flyttet hun hjemmefra. Allerede før det begynte hun å bli hekta på lavkarbo. Hun erstattet alt av karbohydrater med grønnsaker. Skulle hun lage lasagne, brukte hun aubergine, pizzaen fikk blomkålbunn og squash ble brukt som spagetti.
– Jeg fikk det for meg at så lenge jeg ikke spiste karbohydrater, kunne jeg fråtse i alt annet. Det var selvsagt positivt at jeg byttet ut pasta og lignende med grønnsaker, men jeg begynte å erstatte mye med produkter som har høyt fettinnhold, og dermed mange kalorier.
– I stedet for å ta en frukt, en yoghurt eller et knekkebrød når jeg var småsulten, hev jeg innpå store mengder nøtter, ost, fløte og andre fete meieriprodukter.
Lisa forteller at hun fra starten av 20-årene alltid var på en eller annen diett. For det meste var det streng lavkarbo som gjaldt, men hun prøvde i kortere perioder også sykehusdietten og andre dietter som hun googlet seg frem til. I tillegg trente hun ekstremt hardt, med tung vektløfting og intervall-løping på mølla. Allikevel gikk vekta feil vei.
– Mange av vennene mine visste at jeg var på diett, og tok hensyn til dette. Og jeg var rask til å dra diabeteskortet hvis det ble servert pizza, pasta eller annet med karbohydrater, som jeg «ikke kunne spise» på grunn av sykdommen, sier Lisa.
– Det var slitsomt, og jeg lagde rett og slett et problem for meg selv. Når jeg fortalte at jeg har diabetes, slapp jeg unna alle spørsmål. Til slutt ble jeg drittlei hele greia. Diettene gikk utover mitt sosiale liv og jeg gikk uansett ikke ned i vekt. Diabetesen taklet jeg å leve med, men jeg orket ikke å la rigide regler styre livet mitt lenger. Jeg ga rett og slett opp, og det er det smarteste jeg har gjort.
Marianne (38) ble hekta etter bare ti dager
Velg grovt
– Istedenfor å kutte ut karbohydrater, bør man fokusere på kvaliteten på karbohydratene. Eksempelvis er det mye mer nyttig å velge grove kornvarer som for eksempel et grovt og fiberrikt brød fremfor loff, sier klinisk ernæringsfysiolog Julie Glimsdal
– Det grove og fiberrike brødet inneholder en stor andel komplekse karbohydrater og fiber som gir langsom blodsukkerstigning. Dette er fordi strukturene i komplekse karbohydrater er tyngre fordøyelig enn enklere karbohydratforbindelser. Loff inneholder svært enkle karbohydrater som tas raskt opp i kroppen og gir en rask og høy blodsukkerstigning.
Julie Glimsdal forklarer at man på samme måte bør man velge rå frukt, bær og grønnsaker fremfor juice. Det er fordi rå frukt, bær og grønnsaker inneholder mer fiber enn juice og dermed gir en langsommere blodsukkerstigning. De grovere og mer komplekse karbohydratene gir dessuten en lengre metthetsfølelse. Det er imidlertid viktig å være klar over at det ikke bare er måltidets mengde av karbohydrat som påvirker blodsukkerstigning. Det påvirkes av måltidets totale innhold av fett, protein og mengde samt type karbohydrat.
Anna (23): – Jeg så meg selv i speilet og ønsket at jeg bare kunne forsvinne
Vendepunktet
Da Lisa var i Thailand sammen med en venninne i 2019, var hun misfornøyd med alle bildene av seg selv. Venninnen tok sikkert 200 bilder av Lisa, som ikke ble fornøyd med et eneste ett, og slettet de aller fleste. Lisa hadde på den tiden allerede gått ned noen kilo.
– Jeg begynte så smått å innføre litt og litt karbohydrater over en lang periode. I tillegg startet jeg med magrere meieriprodukter, som mager kesam, drømmelett rømme, lett ost og andre lettprodukter, sier Lisa.
– Først da jeg droppet diettene, begynte vektpila å peke nedover.
Lisa forteller at hun i juli 2022 la lavkarbo på hylla. Innen jul hadde hun gått ned de siste kiloene hun ønsket. Ved å se på kaloriinnholdet i stedet for innholdet av karbohydrater, lærte Lisa seg å spise mer mat, men færre kalorier, enn da hun gikk på lavkarbo.
– Regnestykket er enkelt. Dropp dietter og andre «enkle» løsninger som bare er midlertidige, sier Lisa.
– Det er kalorier inn og ut som er fasiten. Forbrenner du mer kalorier enn du tilfører kroppen, går du ned i vekt, uansett hva du spiser. Jeg velger å spise litt av alt, blant annet spiser jeg frukt hver dag.
Klinisk ernæringsfysiolog Julie Glimsdal sier at som Lisa har opplevd, kan det at man bytter ut karbohydratrike matvarer med fettrike matvarer medføre et høyere energiinntak og dermed vektoppgang. Dette er på grunn av at fett inneholder mer energi per gram sammenlignet med karbohydrater. Det er ikke uvanlig at personer med diabetes reduserer inntak av karbohydrater.
Mennesker med diabetes kan søke veiledning hos klinisk ernæringsfysiolog dersom de har utfordringer med sammensetning av kosthold, eventuelt også kroppsvekt. Et kosthold med svært lavt innhold av karbohydrater kan medføre et lavt inntak av fiber og andre næringsstoffer som for eksempel visse B-vitaminer.
- Å bli alenemor, er den ultimate kjærlighetserklæring til meg selv
Tilbake til den sunne livsstilen
Lisa deler sin historie på instagramkontoen @lisasalberg. Der forteller hun om sin vektreise, og advarer mot strenge dietter.
– Diabetes vil jeg alltid ha, men jeg merker at kroppen trenger mindre insulin etter at jeg gikk over til et helt normalt kosthold. Dessuten har jeg mye mer overskudd i hverdagen, sier Lisa, som nå går på kafé med venninner, uten å være redd for å kose seg med en kake eller en kaffe latte laget på vanlig melk.
Lisa er utdannet og jobber som frisør. Hun tok også PT-utdanning på Bali i 2015. Hun har aldri jobbet som personlig trener, men ønsket utdanningen for egen læring.
– I og med at jeg har PT-utdanning, har jeg ikke trengt spesiell veiledning for å finne tilbake til den sunne livsstilen. Men jeg går selvsagt til kontroller på grunn av min diabetes. Jeg har bestandig trent, men jeg har gått bort fra den ekstremt harde treningen. Nå er trening lystbetont, jeg gjør det jeg liker og trives med, sier Lisa.
– Jeg tenker fremdeles på hva jeg putter i munnen, men er langt fra fanatisk. Litt av alt er lov.
Lisa koser seg i selskaper og spiser karbohydrater uten dårlig samvittighet. Er hun småsulten tar hun en yoghurt eller en frukt.
– Det føles herlig befriende. Nå slipper jeg å være hun sære som alle måtte ta hensyn til. Med insulin har jeg god kontroll på diabetesen, og jeg kan leve som alle andre, sier Lisa fornøyd.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
Etter å ha vasket på hytta, ble Elisabeth plutselig veldig syk
– Jeg ble misbrukt av barnevakten
