Forsvaret:

– Jeg ble operert og lagt i kunstig koma med åpen buk

Maria (21) drømte om å jobbe med hunder i Forsvaret. Så skjedde det som ikke skulle skje.

FORSVARET: Maria på intensiven på Ullevål kort tid etter ulykken. FOTO: Privat
FORSVARET: Maria på intensiven på Ullevål kort tid etter ulykken. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Verken familie eller venner ble spesielt overasket da Maria Mæle Christensen valgte militæret etter 13 års skolegang. Hun reiste til Rena på førstegangstjeneste, der hun kom med i en ren jentetropp.

– Vi var 68 jenter, samholdet var fantastisk og vi hadde det kjempegøy, sier Maria.

– Vi ble en flokk med mye omsorg for hverandre, og det var utrolig fint å dele dagene med andre motiverte og godt trente jenter.

SAMHOLD: Jentene fra rommet som Maria bodde på. Hun elsket samholdet der. FOTO: Privat
SAMHOLD: Jentene fra rommet som Maria bodde på. Hun elsket samholdet der. FOTO: Privat Vis mer

Aktiv barndom

Maria er oppvokst på Fjellhamar med foreldre, en storebror og en lillebror. Hun har alltid likt fart og spenning. Hun var innom flere idrettsgrener i barndommen, men landet på fotball og håndball.

– Jeg var nok litt guttejente, som gjerne var med på lekeslåssing i snøhaugene i skolegården, der det gjaldt å dynke hverandre mest mulig, sier Maria og ler.

– Dessuten digger jeg alle former for konkurranser. Trening har bestandig vært viktig for meg, og jeg gikk studiespesialisering med toppidrett på videregående.

Maria har aldri hatt dyr selv, men passet stadig naboers hunder. Drømmen var å få jobbe med hunder i Forsvaret, men allerede på sesjonen fikk Maria beskjed om at det ikke lot seg gjøre. Hun ble derfor positivt overrasket da hun på slutten av rekruttskolen fikk tilbud om å bli hunderøkter. Hun stortrivdes både med hundene og med de andre røkterne.

– Da jeg hadde hatt stillingen et par uker, ble jeg med på øvelse på Tjøme.

Det var under øvelsen, på Mågerø 30. november 2021, at den alvorlige ulykken skjedde.

HUNDEELSKER: Maria elsker hunder og var overlykkelig da hun fikk jobbe med hunder i Forsvaret. FOTO: Privat
HUNDEELSKER: Maria elsker hunder og var overlykkelig da hun fikk jobbe med hunder i Forsvaret. FOTO: Privat Vis mer

Kunstig koma og åpen buk

En av Marias oppgaver på øvelsen, var å stille som markør. Det er hundene som skal finne markørene, men hunden fant ikke Maria, som var plassert nokså utilgjengelig inne i et bygg.

Soldaten som var hundefører hadde ikke oppdaget Maria. Hun skjøt med løskrutt mot ham. Han reagerte instinktivt, snudde seg, tok et steg frem og trakk av - i stedet for bare å rope PANG. Maria forventet lyden, men dette skuddet gikk ikke tørt.

Soldatens våpen var ladd med ett skarpskudd. Hvorfor våpenet ikke var tomt, har ingen funnet forklaring på.

– Jeg kjente umiddelbart en intens smerte, og soldaten var raskt borte hos meg. Skuddet hadde gått inn på venstre side av magen, cirka ti centimeter fra navlen, forteller Maria nøkternt.

– Jeg husker jeg ropte at jeg hadde vondt og at jeg ikke kjente det venstre beinet mitt.

De andre som var med på øvelsen kom raskt til, og fortsatte førstehjelpen inntil ambulansen var på plass. Maria hørte Sea King- helikopteret som landet på en fotballbane i nærheten. Ambulansen kjørte henne dit, så gikk helikopterturen til Ullevål sykehus, der et stort traumeteam stod klart for å ta imot Maria.

– Jeg ble operert og lagt i kunstig koma med åpen buk. Kulens fragmenter hadde spredd seg i magen min, og noen i ryggen. Mye av tarmene måtte fjernes, forteller hun rolig.

SYKEHUS: På sengeposten på Ullevål. FOTO: Privat
SYKEHUS: På sengeposten på Ullevål. FOTO: Privat Vis mer

Savner oppfølging

Da Maria våknet dagen etter, var magen sydd sammen. Hun visste lite om fremtiden, men ville gjøre alt for å bli fort bra.

– Skytevåpenet skulle aldri vært ladd, og jeg bærer overhodet ikke nag til han som traff meg, sier Maria.

– Men jeg savner tettere oppfølging fra Forsvaret. Jeg var 19 år og det var et sjokk for foreldrene mine at jeg ble livstruende skadet.

Maria mener det burde være et system som både ivaretar den skadde og de pårørende ved slike ulykker. Maria kaller behandlingen hun har fått fra Forsvaret etter ulykken for en systemsvikt.

Hennes opplevelse er også at hun ikke fikk noen beklagelse før NRK tok tak i saken. (Tilsvar fra Forsvaret lenger ned i saken).

Tilbake i førstegangstjeneste

Etter ulykken tilbrakte Maria to uker på Ullevål sykehus, først på intensiven, så på sengepost og til slutt på pasienthotellet, før hun ble overført til Sunnaas rehabiliteringssykehus.

Maria hadde så sterke nervesmerter i den venstre foten, at bare det å ha dyna på beinet var vondt. Å tørke seg med håndkle etter dusjen var forferdelig. Nervesmerter er noe hun fortsatt må leve med, men de er ikke så intense som i begynnelsen. Hun har i tillegg et følelsesløst område i venstre bein.

– På Sunnaas ble jeg møtt av et supert team. Jeg fikk veldig god hjelp og støtte av spesielt fysio- og ergoterapeut, trente mye og lærte å gå igjen, sier Maria.

– Men jeg var utålmodig og ville gjerne fortsette med tjenesten i Forsvaret, der jeg syntes jeg hadde gått glipp av mye. Medisinene kunne jeg jo like godt ta hjemme.

Men løfte om en tett dialog med sykehuset, ble Maria utskrevet 14. desember. Hun ble ønsket velkommen tilbake til Rena og Forsvaret i februar 2022, og forteller om en veldig engasjert sjef, om hjelpsomme kolleger, om tilrettelegging av oppgaver, mye omsorg og støtte.

Til tross for utfordringene ulykken medførte, ble det et fint år. Maria var ferdig med førstegangstjenesten i februar i år.

TRIVSEL: - Tilbake i tjeneste og på skitur med en av hundene. FOTO: Privat
TRIVSEL: - Tilbake i tjeneste og på skitur med en av hundene. FOTO: Privat Vis mer

Drømmen om krigsskolen

– Jeg kunne ikke ha fått bedre oppfølging denne perioden, her følte jeg virkelig at lederne brydde seg om hvordan jeg hadde det.. Men omsorgen tok brått slutt da jeg var ferdig med førstegangstjenesten. Bortsett fra et par korte telefonsamtaler, mottok jeg ingen oppfølging fra Forsvaret, sier Maria.

– Det var selvfølgelig skuffende, men jeg lar meg ikke knekke så lett. Jeg bestemte meg for å søke Krigsskolen, og besto både den teoretiske delen og de praktiske testene. Selv om jeg etter ulykken har 35 prosent invalidegrad, er det egentlig ikke noe som stopper meg. Jeg er løsningsorientert og finner alltid en måte å gjøre ting på.

Maria anser seg selv som både fysisk og psykisk robust, men innrømmer at hun har vært gjennom en tøff periode, både med smerter og tanker. Det var mye frem og tilbake når det gjaldt opptaket til Krigsskolen, hun løste derfor alle fra taushetsplikten slik at lege og sjefer i Forsvaret fritt kunne vurdere hennes tilstand sammen.

Da hun fikk klarsignal til å begynne på feltuka, var det en glad jente som pakket sekken. Men Maria kom ikke langt før nummeret hennes ble ropt opp. Hun fikk ikke lov til å være med likevel.

– Jeg ble trist og lei meg, men det var ikke annet å gjøre enn å dra hjem og ta sommerferie, mens jeg klekket ut en ny plan for hva jeg skulle gjøre videre, sier Maria.

HÅP: – Jeg har fortsatt et håp om opptak på Krigsskolen, men jeg vurderer også muligheter som politi og brannvesen. FOTO: Privat
HÅP: – Jeg har fortsatt et håp om opptak på Krigsskolen, men jeg vurderer også muligheter som politi og brannvesen. FOTO: Privat Vis mer

Er på utkikk etter ny jobb

Maria jobber nå med idrett i Forsvaret. Men reiseveien fra Fjellhamar til Kolsås tar halvannen time hver vei med kollektivtransport, og Maria må tidlig opp og tidlig i seng. Dermed får hun lite tid til trening, som hun savner. Dessuten er hun ikke interessert i å sitte på et kontor mesteparten av dagen. Hun sonderer terrenget for andre jobber med litt action, jobber hun kan kombinere med sin aktive livsstil ellers.

– Jeg har fortsatt et håp om opptak på Krigsskolen, men nå som det har vært så mye frem og tilbake, vurderer jeg også muligheter som politi og brannvesen. Jeg liker å være der ting skjer, men det trenger ikke absolutt å være i Forsvaret, sier Maria.

– Jeg har snakket med han som skjøt, og han er veldig lei seg. Han er en fin fyr, og ulykken var et uhell som heller ikke han kan lastes for.

Maria synes det er tragisk at Forsvaret ikke har vært mer på banen i etterkant av førstegangstjenesten. Maria ble uskyldig livstruende skadet på et av Forsvarets oppdrag, og takker foreldrene for all hjelp og støtte med å komme videre og finne frem, blant annet i Nav-systemet. Hun håper ikke invalidegraden skal hindre henne verken privat eller karrieremessig, for Maria er fortsatt glad i både å trene og konkurrere.

– Jeg har heldigvis ikke fått noen psykisk knekk etter ulykken, og gidder ikke å bruke tid på ting jeg ikke får gjort noe med. Jeg var uheldig, men det har ikke gjort meg engstelig, sier Maria.

– Jeg vil heller sette søkelys på fremtiden og alle mulighetene som ligger foran meg. Det blir spennende å se hvor jeg ender opp med å jobbe.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet