BOATSPOTTING: Heidi Mogstad speider utover vannet etter båter fra Tyrkia. Dette er en aktivitet Dråpen i Havet også har på hold ettersom det er relativt få frivillige på øya for tiden. FOTO:Privat
BOATSPOTTING: Heidi Mogstad speider utover vannet etter båter fra Tyrkia. Dette er en aktivitet Dråpen i Havet også har på hold ettersom det er relativt få frivillige på øya for tiden. FOTO:PrivatVis mer

Frivillig jul:

- Jeg blir litt oppgitt over de som sitter hjemme i godstolen og kritiserer de som bruker ferien til å hjelpe andre

Heidi valgte å reise ut av juleboblen for å hjelpe glemte båtflyktninger.

- Første gang jeg dro, handlet det delvis om at jeg ønsket å kjenne det på kroppen, sier Heidi Mogstad. 29-åringen snakker om flyktningkrisen. Den alle snakket om for tre år siden, men som hun nå beskriver som en glemt krise. Legger for ordens skyld til at det er mange av dem.

- Jeg håper inderlig at ingen vil fryse ihjel denne vinteren, sier hun på telefon fra Lesvos, som hun ankom tidlig i desember.

Den fuktige middelhavskulden kan ta liv. De siste vintrene har også flere flyktninger dødd av karbonforgiftning etter å ha brukt provisoriske varmeapparater til å varme de iskalde teltene de bor og sover i. Når hun starter arbeidsdagen på den greske øya er det med ull innerst, og varm norsk vinterjakke utenpå.

Winter is coming

- I flere måneder har de humanitære aktørene på Lesvos snakket om at «winter is coming.» Det snør sjelden på den greske øya, men masse vind og regn. Men i år som i fjor har ikke de greske myndighetene og de store internasjonale hjelpeorganisasjonene klart å forberede leiren for vinteren.

- Fremdeles, i desember, ser vi barn og voksne gå rundt i T-skjorter og flip flops.

Senteret der Heidi jobber som frivillig drives av Dråpen i Havet og ligger utenfor den beryktede og overfylte Moria-leieren. Den har kapasitet til å huse omtrent 3100 flyktninger, men denne høsten har det tidvis bodd over 9000 mennesker der. Fremdeles ankommer hundrevis av nye mennesker sjøveien til Lesvos. Det kan ta flere uker fra de ankommer til de får et telt. Svært få hjelpeorganisasjoner jobber bak piggtrådgjerdene i Moria. Dråpen i Havet har valgt å jobbe på utsiden av hensyn til blant annet sikkerhet for de frivillige. Men flyktningene kan komme ut, til dem. Frivillige har også adgang til teltleiren som har vokst utenfor gjerdene til den offisielle flyktningleiren.

VARM JUL: Å sørge for at alle er tørre og varme er en viktig del av jobben for Dråpen i Havet. Den siste uka de delt ut 1000 soveposer i leiren.
VARM JUL: Å sørge for at alle er tørre og varme er en viktig del av jobben for Dråpen i Havet. Den siste uka de delt ut 1000 soveposer i leiren. Vis mer

- Forholdene i teltleiren, eller «jungelen», som flyktningene kaller den, er ekstremt uhygieniske og uverdige. Det er en slum. På grunn av store nedbørsmengder de siste dagene og ukene er alt vått. Leiren blir et gjørmehav, søppelet flyter og kloakken renner inn i teltene. Forholdene er ikke mye bedre i den offisielle delen av leiren som er kontrollert av greske myndigheter. Der bor de fleste flyktningene i såkalte isobox-containerne, men også de lekker vann. Omtrent åtti personer deler et toalett og hundre en dusj. Mye av dagen går med til å stå i matkø, der det ofte bryter ut slåsskamper. Nylig var det vannkoppeutbrudd i leieren, og nesten alle barna som kommer
til senteret vårt hoster
, forteller Heidi.

- Det er ingenting som kan rettferdiggjøre disse forholdene.

LES OGSÅ: Det er viktig at folk vet at vi fortsatt finnes

- Livet er et lotteri

Men hvordan kan man kjenne på et annet menneskes livskrise på kroppen? Som handler om å overleve, unnslippe krig, fattigdom og undertrykkelse? En krise så stor at mange er villig til å risikere sitt eget og sine barns liv for å komme til et ukjent, men tryggere sted? Kan man forstå den hvis man prøver å hoppe i Middelhavet med en overlevelsesvest med et norsk redningsmannskap på en armlengdes avstand, slik en tidligere innvandringsminister gjorde? Eller hvis man oppsøker den med et ønske om å hjelpe?

- Det er selvfølgelig klare grenser for hvor mye vi kan forstå. Vi kjenner mye på de enorme forskjellene i rettigheter mellom oss som europeiske statsborgere og flykningene vi møter. Vi flyr inn hit med norsk pass, og ut igjen til vår trygge hverdag. Og så møter vi folk som er «stuck» på denne øya, og som ikke aner noe om hvordan fremtiden blir. Det er en absurd situasjon.

- Jeg tenker ofte på at det er på mange måter helt tilfeldig at det er jeg som står på denne siden av gjerdet. Livet er et lotteri. Selv har jeg vokst opp på Nordberg, i den øvre middelklassen, med høyt utdannede foreldre. Man kan nesten ikke bli mer privilegert enn det.

Omvendt jul

Det er tredje gangen sosialantropologen reiser til Hellas for Dråpen i Havet. Denne gangen er det en del av et forskningsprosjekt. Som doktogradstipendiat følger hun Dråpen i Havet’s arbeid i Hellas i atten måneder. Men det blir første gang hun skal feire jul der. Mens nordmenn pynter til jul og har pakket inn så mange kalenderpakker at mammabloggere protesterer og vil ha omvendte julekalendere, og feeden på sosiale medier er full av oppfordringer til å snu trenden slik at jul kan handle om å gi, ikke til de som har alt, men de som trenger det mest, å legge etiske og symbolske gaver under juletreet, reiste Heidi på omvendt juleferie. Hun understreker at hun ikke skal ha noen glorie. Frivillige har også blitt kritisert for å være innovervendte. For å reise først og fremst for å realisere seg selv, hasjtagge rescue og refugeecamp på Instagram.

- Det er alltid en gråsone mellom selvinteresse og omsorgen for andre, mener hun.

- Det er heller ikke slik at det å være frivillige på Lesvos er viktigere enn å bidra hjemmefra. Men jeg blir litt oppgitt over folk som sitter hjemme i godstolene sine og kritiserer frivillige som bruker feriene og pengene sine på å hjelpe andre.

Men finnes egentlig den uselviske, ekte altruismen? Det er et spørsmål som sosialantropologen har reflektert mye over.

- Jeg mener uansett at folk har godt av å komme seg ut av bobla.

FRIVILLIG: Heidi Mogstad har reist til den greske øya Lesvos for Dråpen i Havet i julen. FOTO: Privat
FRIVILLIG: Heidi Mogstad har reist til den greske øya Lesvos for Dråpen i Havet i julen. FOTO: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Aleksandra fulgte drømmen og ble safariguide i Afrika

Godhetsbølgen

Det er den godheten som rir oss, kanskje særlig i julemåneden. Den har også blitt kalt noe annet, men la oss kalle den godhetsbølgen. Som handler om å se andre, strekke ut hånda. Da NRK fortalte om 87 år gamle Aud som ikke hadde hatt besøk på det hun kunne huske, og ønsket seg en besøksvenn, ble Røde Kors nedringt av frivillige. 3000 mennesker meldte seg som besøksvenn på under en uke. Vi har ikke opplevd større engasjement siden flyktningkrisen, sa generalsekretær Bernt Gudmund Apeland til NRK.

- Hvorfor folk er mer interessert i oss i desember er jeg usikker på, men om jeg skulle gjette er det en måned som for mange handler om verdier som nestekjærlighet og solidaritet, sier daglig leder i Oslo Røde Kors, Elin Holmedal.

- Mørketiden kan være litt tyngre for mange. Det minner oss kanskje på at å være sammen gjør slike perioder lettere.

Hun legger til at mange melder seg også for å hjelpe til fordi de ikke feirer jul selv, eller fordi de er langt unna familie og ønsker å gjøre noe meningsfullt for andre.

Også Frivillighet Norge viser til positive kurve, gjennom hele 2018.

- Vi opplever stor pågang særlig fra folk som vil gjøre en frivillig innsats. Så langt i år har det kommet inn over 18 000 interessemeldinger fra folk som har lyst å bli frivillig for en av de nesten 2000 organisasjonene som legger ut oppgaver de trenger nye folk til. Av de som melder seg oppgir 65 prosent at de ønsker å gjøre noe for andre, sier prosjektleder, Vanja Konradsen, i Frivillighet Norge.

40 prosent av dem er som Heidi, under 30 år, 74 prosent er kvinner.

- Vi ser at mange ønsker å være til nytte for de eldre, for barn i vanskelige situasjoner, flyktninger og for de som er ensomme.

Det handler ofte om å lytte

I dag har Heidi og de andre frivillige tatt imot kvinner, barn og menn på aktivitetssenteret, som ligger i et nedlagt bakeri omtrent femten minutters gangavstand fra Moria. Ungene har sett Finding Nemo. Mødrene drukket te, strikket, lakket negler og snakket sammen. I andre etasje er det åpen kafe, og et rom med symaskiner der beboerne i Moria kan komme og lage eller reparere klærne sine.

Den mørke, våte vinteren gjør at færre kommer, særlig kvinnene, som ikke tør å ta fatt på veien. På senteret fokuserer det på å skape et trygt og verdig pusterom. Å få tiden til å gå, til å gi mening, er viktig. Der finner du leker, spill og bøker. Yoga timer. Språkundervisning. Å forberede flyktningene på en fremtid er vanskelig når deres skjebne er så uviss. Men på senteret undervises det i både i engelsk og gresk. Pågangen til undervisningen er stor, det hender de må avvise folk.

Men aller viktigst - der finner de noen å snakke med, eller bare noen som lytte, selv om språket ofte er en stor barriere. Mye av Heidis jobb handler om å lytte. Flere av flykningene i Moria har vært i leiren i flere år. Hun mangler fort ord når man hører deres vitnesbyrd.

- Man kommer ofte til kort med de språkene man har til felles. Det gjør vondt å ikke kunne formidle noe annet enn for eksempel "I am sorry’"eller "I know, big problem" Det er så mye man skulle sagt, når man hører deres historier, om usikkerheten de lever i, og hvor tilfeldig det virker, for hvem som får en mulighet til en fremtid i Europa og hvem som får avslag.

Det er disse møtene med enkeltskjebner som gjør mest inntrykk.

- Jeg har et ekstra stort hjerte for enslige mindreårige afghanere. Kanskje fordi dette er gruppe som mine egne myndigheter sender ut, føler jeg at dette kanskje er de aller tøffeste møtene.

UNIKE MØTER: Heidi og "Zara" (14) fra Afghanistan lakker negler og spiller Jenga. FOTO: Privat
UNIKE MØTER: Heidi og "Zara" (14) fra Afghanistan lakker negler og spiller Jenga. FOTO: Privat Vis mer

Heidi forteller om «Zara». Den fjorten år gamle jenta fra Afghanistan, som mistet far og bror i et bombeangrep. Moren døde av nyresvikt og mangel på helsehjelp under flukten til Europa. Heidi fikk vite om henne fordi hun hadde en eldre bror i Norge, og kontaktet henne via Whatsapp. Hun traff henne utenfor leieren og tok henne med til senteret. Hun kunne godt engelsk og de ble sittende å snakke, lakke negler og drikke te i timevis. Siden har de møttes mange ganger, og holdt kontakten også etter Zara ble overført til Athen, der hun fortsatt venter på å bli tildelt verge og få juridisk hjelp til å søke om gjenforening med broren i Norge.

- Det er slike møter som gjør at du ligger våken om natten, forteller Heidi.

– Det gjør vondt å få meldinger om at hun er redd eller har det vanskelig.

Trude Jacobsen, som startet Dråpen i Havet høsten 2015 som har vokst til en humanitær bistandsorganisasjon som koordinerer hjelpearbeidet inn i flyktningleirene, sier at det har blitt mer krevende å rekruttere frivillige som vil reise til Hellas.

- Det er rett og slett fordi folk ikke lenger vet at det er en pågående krise for flyktninger i Hellas. Men situasjonen der er verre enn noensinne før. Tusenvis av barn bor i teltleirer og alle har ikke engang pledd eller soveposer. De ligger rett på bakken.

Som lykkepiller til generasjon prestasjon

Å vende blikket utover kan være sunt, ikke minst for en generasjon som har store krav til egen person og prestasjoner, mener SOS-barnebyer, som har startet et nytt konsept som retter seg mot ungdom, - en kampanje som de har kalt motgift. I første omgang handler det om å gjøre konkrete ting for sine nærmeste, men et vel så viktig fokus er å lære elevene at de også er «global citizens».

- Vissheten om at barn får et bedre liv fordi du har gjort noe konkret her i Norge, gjør at man glemmer litt av alle de uvesentlighetene man ellers er opptatt av. Unge identifiserer seg i stor grad med egne prestasjoner og bygger sin egenverdi på karakterer, likes og popularitet. Det ligger mye sunn psykisk helse i å se at man er en del av en større sammenheng, at det er behov for dem, forteller Lene Aarnes, fagansvarlig for skoler i SOS- barnebyer.

- Som en av våre unge frivillige ungdommer sa:« Jeg har gått fra å alltid være misfornøyd med meg selv til å bli fornøyd med meg selv, fordi jeg vet at jeg har gjort en innsats som betyr noe for andre», legger Aarnes til. Hun kaller det naturens lykkepiller.

Lene Aarnes, fagansvarlig for skoler i SOS-barnebyer, mener unge har godt av å flytte fokus fra misnøye med egne prestasjoner til en tilfredshet med å bety noe for andre. FOTO: SOS-barnebyer
Lene Aarnes, fagansvarlig for skoler i SOS-barnebyer, mener unge har godt av å flytte fokus fra misnøye med egne prestasjoner til en tilfredshet med å bety noe for andre. FOTO: SOS-barnebyer Vis mer

- Å kjenne på en tilhørighet og på at de er betydningsfulle for noen andre, er helt avgjørende for egen selvfølelse. Og det beste av alt; det trengs ingen resept og det har ingen bivirkninger. Effekten er gladere norsk ungdom, et varmere samfunn med folk som viser at de bryr seg og flere barn der ute i verden som får den omsorgen de trenger. Forskning viser at det å bety noe for andre er med på å øke livskvaliteten, blant annet øker aktiviteten i belønningssystemet i hjernen når man er noe for andre.

LES OGSÅ: -Å ha foreldre med høyere utdanning kan være inspirerende, men selvsagt kan barn og unge føle et press

-Man redder ikke verden

At å gjøre en innsats for andre er bra for selvfølelsen er heller ikke Heidi heller i tvil om.

- Jeg merker at det bringer ut det beste i meg selv. Det er et veldig individfokusert samfunn vi lever i Norge. Å oppleve at man er en del av noe større enn deg selv gjør noe med deg. Derfor kommer mange de frivillig hit igjen. Men jeg mener det ligger det en god porsjon ydmykhet i det å jobbe frivillig for en organisasjon som Dråpen i Havet. For det er jo nettopp det vi er. En dråpe. Man redder ikke verden. Likevel oppfordrer jeg alle til å ta et slikt steg ut av boblen, og kjenne en annen virkelighet på kroppen.

LES OGSÅ: - Jeg kunne ikke gå tilbake til hverdagen som om ingenting var skjedd

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: