RUSPROBLEM: Maren smakte alkohol for første gang da hun var 13. I årene etter ble hun avhengig av rus.  Foto: Privat
RUSPROBLEM: Maren smakte alkohol for første gang da hun var 13. I årene etter ble hun avhengig av rus. Foto: Privat
Rusmisbruk

- Jeg drakk først og fremst fordi jeg var deprimert og ikke hadde det bra hjemme

Maren (23) fikk et rusproblem lenge før hun i det hele tatt var gammel nok til å kjøpe alkohol selv. Nå er hun rusfri, og kjemper mot avhengigheten hver dag.

Maren Kittelsen (23) smakte alkohol for første gang i 13-årsalderen, og i motsetning til vennene sine som drakk innimellom for moro skyld, ble hun raskt avhengig. Hun likte følelsen av å være full – ikke bare i helgene, men også i hverdagen.

Maren drakk alkohol på skolen i smug, og hadde sprit i vannflasken på fotballtrening. Hun fikk venner og bekjente til å kjøpe alkoholen for henne. Ingen la merke til at hun hadde et problem.

– Jeg drakk først og fremst fordi jeg var deprimert og ikke hadde det bra hjemme, da jeg ikke bodde hos moren min. Jeg hadde et identitetsproblem og slet med å finne meg selv. BUP og psykologtimer var ikke nyttig for meg – alkoholen ble min greie. 

Misbruket eskalerte i 2013 da Maren flyttet til Oslo for å studere. Det var alltid noe som skjedde, og hun hadde alltid en god grunn for å dra ut og ruse seg. Det var på denne tiden Maren begynte å røyke hasj daglig og eksperimentere med «treningsdop», slik som Clenbuterol og Efedrin, som var utbredt på treningssenteret hun var på.

– Jeg gikk raskt ned i vekt, og klarte å løfte tyngre, men jeg ble veldig dårlig. Man skjelver mye og blir kvalm, noe som gikk hardt utover lærerjobben jeg hadde på den tiden. Derfor sluttet jeg med «treningsdopet».

LES OGSÅ: Julie Winge: - Jeg er alkoholiker

Ble innlagt i to måneder

I tillegg til rusproblemene fikk Maren store psykiske problemer. I fjor sommer fikk hun et angstanfall som førte til innleggelse i to måneder. Da var hun så langt nede at hun ønsket å ta sitt eget liv.

– Da jeg ble lagt inn tenkte jeg ikke at jeg hadde et rusproblem, jeg trodde det var på grunn av angsten. Jeg var så deprimert at jeg bare ønsket å gripe sjansen for å få hjelp.

Maren fikk den behandlingen hun trengte, og måtte følge strenge regler. Hun fikk ikke ha mobil, tv eller internett, slik at hun ikke skulle kontakte venner.

– Jeg tror at dersom man har alt tilgjengelig, klarer man ikke å fokusere på det man skal, og kjenne på følelsene sine. Det er jo derfor man er der.

LES OGSÅ: – Å innrømme at jeg var alkoholiker var det mest skambelagte jeg kunne gjøre

Vanskelig å holde seg rusfri

Tiden etter innleggelsen har vært lang og tøff. Etter noen uker skjønte Maren at hun faktisk hadde et rusproblem.

– Selv om jeg vet at jeg har et problem, er det vanskelig å holde seg rusfri fordi man glemmer konsekvensene.

Gruppeterapi hjelper Maren med å holde seg unna rusen. Nå bor hun hjemme hos moren sin i Drammen, som også hjelper henne med å holde fokus.

– Før var jeg bortskjemt. Jeg var veldig manipulerende og fikk det slik jeg ville. Men etter behandlingen jeg har vært igjennom har den nærmeste familien min lært mye, og blitt strengere mot meg. Det er nulltoleranse for rusmidler.

LES OGSÅ: – Uten rusen ble livet mitt deprimerende og tomt

Må holde seg unna det gamle miljøet

Skal man klare å kvitte seg med en dårlig vane, må man holde seg unna. Maren har hatt problemer med å kutte ut venner som har dårlig innflytelse på henne.

– Dersom jeg drar ut i Oslo med de menneskene blir jeg dratt rett tilbake. Det er mye bedre her i Drammen, og jeg har fått kontakt med mange gamle venner som aldri har rørt dop. Miljøet man er i har veldig mye å si. 

Rusmisbruket har satt sine spor i 23-åringen, spesielt etter å ha misbrukt MDMA og Ecstacy. Hun hadde fotosensitiv epilepsi, men det er borte nå.

RUSFRI: Maren har vært rusfri i over et halvt år, men hun synes det er vanskelig. Foto: Privat
RUSFRI: Maren har vært rusfri i over et halvt år, men hun synes det er vanskelig. Foto: Privat Vis mer

– Jeg har «rapid eye movement», så jeg sliter med å lukke øynene fordi pupillene «dirrer». Hvis jeg sitter på en buss og lyset «blafrer» gjennom vinduet kan jeg fort besvime og kaste opp. Heldigvis er jeg ikke like plaget nå lenger. 

– Jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg var hetero

For noen år siden hadde Maren problemer med å akseptere sin egen legning. Hun hadde mye sex med gutter fordi hun søkte bekreftelse og oppmerksomhet.

– Jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg var hetero, men etter hvert ble jeg lei av bare å være sammen med gutter og ligge med dem fordi jeg trodde at alle ville at jeg skulle gjøre det. 

Først i 2013 fortalte Maren familien at hun likte jenter. Men hun har fortsatt et stort behov for bekreftelse, og har skrevet et innlegg på bloggen sin om at hun er sexavhengig, noe hun syntes var flaut å dele.

– Jeg ble trykket ned i barndommen og slet med dårlig selvbilde, så jeg søkte positiv oppmerksomhet fra andre. Det er vanskelig å jobbe med dette problemet, det er som en avhengighet.

Maren har vært rusfri i over et halvt år, men hun synes det er vanskelig. Hun ønsker å ruse seg hele tiden, og drømmer om det ofte. 23-åringen ønsker å dele sine erfaringer for å hjelpe andre i samme situasjon, og for å skape mer forståelse i samfunnet. 

– Jeg jobber med meg selv hver dag. Noen dager tenker jeg at jeg ikke orker mer, og bare vil tilbake til det gamle livet i sus og dus. Men nå kan jeg gå i kjelleren i 10 minutter, også kommer jeg meg ut av det igjen. Jeg har lært mye, og vet hvordan jeg takler det. Heldigvis går det mye bedre nå. 

LES OGSÅ: Hege (39) tok amfetamin flere ganger om dagen

Må lære seg å tenke på andre ting enn rus

Generelt er det veldig vanlig at rusmidler opptar en god del av den avhengiges tanker og følelser også lenge etter at personen sluttet å ruse seg. Det er slik det er å være avhengig.

– Delvis må man lære seg å tenke på andre ting, få andre pasjoner og interesser. Man må lære seg at det er forskjell på å tenke og føle eller agere, sier Jørgen G. Bramness, spesialist i psykiatri og seniorforsker ved Nasjonal kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.

Det kan være plagsomt, irriterende og vondt å ha slike tanker med seg ofte, men det er ikke farlig eller skadelig.

– Man MÅ jo ikke gjøre det man tenker på. I begynnelsen, de første månedene, er dette overveldende, men for de aller fleste blir det bedre etter hvert. Hvor lang tid det tar, er veldig individuelt, sier Bramness. 

Til forsiden