«Æsj», sa gutten og tok seg til kinnet.

Sonja var ti år og hadde gitt en klassekamerat i Fredrikstad en klem. Nå sto han der og tørket klemmen demonstrativt av, med en grimase som sa at hudfargen hennes var ekkel. Skitten og fremmed.

Åtte år tidligere. Sonja var halvannet år da moren Natalina tok henne på hofta og kastet seg inn i et av de siste flyene ut av Sudan. Mens hjemlandet var på randen av borgerkrig, og myndighetene i nord sloss mot frigjøringsbevegelsen i sør, sto Sonja snart på fremmed mark, først i Khartoum i Sør-Sudan, og siden i Egypt, og visste ingenting om at neste gang hun skulle se hjemlandet, skulle hun bedrøves av synet av mennesker som gikk rundt med tomme blikk. Mennesker med krigstraumer som vandret desorientert gatelangs og forsøkte å døyve smerten.

Til Fredrikstad

Vi møter Sonja Wanda til intervju om hvordan hun som en av de få mørkhudede i Fredrikstad på begynnelsen av 90-tallet opplevde å vokse opp i Norge. Rasisme kan ha så mange ansikt, hva slags holdninger har hun møtt, både i hjembyen og som internasjonal fotomodell?

Sonja bestiller mozzarella-salat og ekte cola. Ingenting ved den 175 cm lange jenta, som har jobbet for både Karl Lagerfeld, Ralph Lauren og Marc Jacobs, røper at livet hennes kunne tatt en helt annen vending.