– Det var noe med det håndballjenteimaget som virket litt snilt for meg. En mal jeg måtte passe inn i, sier Nora Mørk. Trenchcoat fra By Malene Birger. FOTO: Håkon Jørgensen
– Det var noe med det håndballjenteimaget som virket litt snilt for meg. En mal jeg måtte passe inn i, sier Nora Mørk. Trenchcoat fra By Malene Birger. FOTO: Håkon Jørgensen Vis mer

Nora Mørk:

- Jeg er en av verdens beste håndballspillere når jeg er ikke er skadet. Og jeg skal tilbake dit

Nora Mørks største kamp utspiller seg her og nå. Og den handler ikke om å score det siste, avgjørende målet, men om å komme seg tilbake på banen.

Scmakk! Lyden av et korsbånd som ryker, kan høres ut som en rullegardin som smeller i taket. For en håndballspiller er det lyden av dårlige nyheter. Det er lyden av krykker, sofa og hjemmetid når de andre er på trening. Det er lyden av kamper som glipper, turneringer du ikke får vært med på, trofeer du ikke får på hylla – i hvert fall ikke i år. Det er lyden av kjedelige treningsøvelser du må tvinge deg til å gjøre når du aller helst vil være på banen med laget. Det er lyden av noe langt, langt der framme som du kanskje kan nå likevel, om du har viljen, og om du har flaks.

Nora Mørk spilte debutkampen sin for rumenske Bucuresti i august da lyden traff øregangen. Det var hit hun ville etter tre sesonger i den ungarske toppklubben Györ. Det var her hun skulle finne tilbake til den håndballspilleren hun ønsket å være. Spille hele kamper. Være først på straffe. Vinne Champions League. Så halter hun i stedet av banen og vet innerst inne at dette, dette er ikke bra.

Den første timen etter at jeg ble skadet, ringte jeg hjem og sa at jeg ikke orket mer. Nå var det nok. Nå legger jeg opp. Så sitter man i en buss i fire timer. Da får man tid til å tenke. Dagen etter hadde jeg samlet meg. Da så jeg framover, forteller Nora.

– Du ga deg selv en times tid i kjelleren?

– Ja, det fikk holde, sier Nora og ler med den hese, mørke stemmen hele Norge kjenner.

– Thea er hun som alle liker. Hun er varm, utadvendt, lett å like. Folk oppfatter nok meg som litt strengere, sier Nora om forskjellen på henne og tvillingsøsteren. Kjole fra Dagmar. FOTO: Håkon Jørgensen
– Thea er hun som alle liker. Hun er varm, utadvendt, lett å like. Folk oppfatter nok meg som litt strengere, sier Nora om forskjellen på henne og tvillingsøsteren. Kjole fra Dagmar. FOTO: Håkon Jørgensen Vis mer

- Jeg er en av verdens beste håndballspillere når jeg er ikke er skadet. Og jeg skal tilbake dit

En uke etter kampen lå hun på operasjonsbordet.

– Jeg er heldig sånn. Det er et apparat rundt meg. Det går så fort at man ikke rekker å ta inn over seg at man har fått en alvorlig smell, sier Nora.

Hun møter KK i Oslo iført boblejakke, jeans – og krykker, et accessoir hun gjerne skulle vært foruten. De fungerer som en konstant påminnelse om alt hun ikke får vært med på. Slik som forrige måneds VM i Japan.

– Noe av det vanskeligste er å akseptere at det ikke er noen andre svar enn at jeg har hatt uflaks. Jeg har ikke gjort noe feil. Jeg har bare vært uheldig, sier Nora, som vet at når skaden inntreffer, kommer presseoppslagene omtrent før hun har rukket å gå av banen.

«Nora Mørks skademareritt» lød overskriftene i tabloidene, og listet opp alt hun har vært gjennom de siste årene. Jumpers knee. Meniskproblemer. Korsbåndet først i det ene kneet og nå det andre. Dette ble den niende operasjonen. Nora la ut bilde på Instagram og skrev «Guess 9.th times is a charm. See you in Tokyo», som et svar til alle som lurte på om hun så for seg å klare OL i Japan til neste år.

– Gjør det vondt?

– I kneet eller sjela? Det gjør vel vondt begge steder. Mest i det siste.

– Hvorfor legger du ikke opp?

– Fordi jeg vet at jeg er en av verdens beste håndballspillere når jeg er ikke er skadet. Og jeg skal tilbake dit. Så fort som mulig.

Hvordan blir man verdens beste håndballspiller? Nora fikk tittelen i 2018. Men følelsen av å være best kan ikke ha vært helt fremmed. Allerede som femåring begynte hun med håndball sammen med tvillingsøsteren Thea. Veien var ikke så lang. Med en mamma som jobbet i Bækkelaget, håndballklubben fra Oslo med stjerner som Cecilie Leganger og Anja Andersen på laget, kunne Nora observere kjappe finter og perfekte redninger i hallen der de trente.

Snart var det flere som så at den lille jenta fra Ekeberg var et talent utenom det vanlige. Eksplosiv, temperamentsfull og kreativ – med et morskt blikk og tydelig kroppsspråk. Som 16-åring dro hun med Thea til danske Aalborg. Så ble det tilbake til Bækkelaget, en tur innom Njård, før det ble toppklubben Larvik og etter hvert Ungarn, og nå Romania. Og så landslaget, så klart. Allerede i 2010, som 19-åring. Håndball, håndball, håndball. Russetiden ble feiret en skarve dag.

– Det var ikke noe jeg prioriterte, nei.

Nora, som ifølge seg selv «aldri har vært opptatt av å ha mange venner», hadde ikke tid til å velge annerledes heller.

– Men landslaget – selve inkarnasjonen av den perfekte jentegjengen – hvordan var det å komme inn i det miljøet?

– Jeg slet litt med å tilpasse meg i starten. Det var noe med det håndballjente-imaget som virket litt snilt for meg. En mal jeg måtte passe inn i. Thorir (landslagstreneren, journ.anm.) sa til meg at jeg måtte passe litt på dette med kroppsspråket og sånt. At jeg kunne sende ut signaler som andre reagerte negativt på. Men etter hvert som vi ble kjent med hverandre, skjønte jo de andre at jeg bare var enormt engasjert. Sånn er jeg fortsatt. Jeg er ikke sint når jeg spiller håndball, jeg er bare veldig, veldig alvorlig, sier Nora. Så ler hun.

– Jeg er ikke sint når jeg spiller håndball, jeg er bare veldig, veldig alvorlig, sier Nora. Bluse fra By Malene Birger. FOTO: Håkon Jørgensen
– Jeg er ikke sint når jeg spiller håndball, jeg er bare veldig, veldig alvorlig, sier Nora. Bluse fra By Malene Birger. FOTO: Håkon Jørgensen Vis mer

– Martin er verdens beste fyr

Men det kan ikke være så kult å være lagvenninnen som får huden full fordi man har vært uoppmerksom et øyeblikk?

– En håndballkamp varer 2 x 30 minutter. Hvis du ikke klarer å holde fokus i den timen … Vel, da …

Noras hevede øyebryn fullfører setningen.

– Nå som du er skadet, gir du deg selv mulighet til å tenke på andre ting?

– Nei, egentlig ikke. Det er alltid en kamp å se. Jeg ser på håndball til frokost og lunsj. Når jeg sminker meg. Før jeg legger meg. Egentlig så mye som mulig. Jeg liker å følge med. Det er en greie for meg. Jeg har nesten fotografisk minne når det gjelder andre håndballspillere. Jeg kan navnet på alle jeg spiller mot, og vet hva de er gode for, sier Nora og fortsetter:

– Selv om jeg er skadet, har ikke kroppen min skjønt det helt. Jeg våkner tidlig i helgene fordi jeg er innstilt på å spille kamp. Sånne ting. Men heldigvis har jeg Martin. Han er ekstremt positiv og god på å motivere meg. Han er en super støtte, sier Nora og smiler.

For jo da, Nora smiler. Det ser ut som det er vanskelig å la være. På vårparten i 2019 ble Nora og Martin Laumann Ylven, tidligere ishockeyspiller på Vålerenga og kjent fra tv-serien «Iskrigerne», kjærester. Spekulasjonene gikk i pressen, for begge la ut bilder i sosiale medier som kunne tolkes dit hen – at noe var på gang mellom dem.

Og det var det.

– Det var Martin som tok kontakt først. Han skrev en melding til meg på Instagram som det tok litt tid før jeg så og svarte på, sier Nora.

– Men så pratet vi en del der, og så ble det til at vi ble enige om å møtes, og ja. Det gikk egentlig ganske fort, sier hun og smiler.

Da Martin dukket opp på håndballkamp i Ungarn, var det vel så godt som offisielt at det var de to. I hvert fall etter at de kysset uten å bry seg om fotografene.

– Martin er verdens beste fyr. Å ha en som ham nå, i den fasen jeg er i, det veldig bra for meg.

Hun er ikke i tvil om at Martin er en avgjørende støtte for henne i nok en tøff opptreningsperiode.

– Han vet hva som skal til for å motivere og har helt sykt mye energi, sier Nora om kjæresten, som etter at han la opp tidligere i år, har begynt å jobbe som personlig trener.

– Samtidig er vi begge to gode på å slappe av. Mange tror at idrettsfolk trener hele tiden og er veldig sporty når vi har fri. Jeg tror mange vil bli overrasket over hvor mye vi ligger på sofaen, sier Nora og ler.

– Og så er Martin skikkelig morsom. Han får meg til å le.

Og det at hun ler igjen, slapper av og samtidig ser framover, det er noe hun er takknemlig for. At hun møter KKs utsendte journalist med rak rygg og blikkontakt, det var ikke noe Nora så for seg å skulle klare å gjøre igjen. Ikke da det var på det mørkeste for rundt to år siden.

– Det klikket fullstendig for meg. Det er ikke noe annet ord for det, sier Nora.

– Jeg tror mange vil bli overrasket over hvor mye vi idrettsfolk ligger på sofaen, sier Nora. FOTO: Håkon Jørgensen
– Jeg tror mange vil bli overrasket over hvor mye vi idrettsfolk ligger på sofaen, sier Nora. FOTO: Håkon Jørgensen Vis mer

– Jeg har lært at det finnes mange syke mennesker der ute som ikke vil andre vel

Nora snakker om da telefonen hennes ble hacket for to år siden. Da noen brøt seg inn og stjal noe som var hennes. Og delte det videre, for å underholde. Det skulle få konsekvenser. Selvsagt for Nora selv, men til sjuende og sist ble en rekke menn dømt for ulovlig deling av bilder og idømt bøter. Saken førte også til konkrete lovendringer, og Nora framsto som en som tok en for laget. Hva har hun lært av hele prosessen? Nora fordøyer spørsmålet noen sekunder.

– Jeg har lært at det finnes mange syke mennesker der ute som ikke vil andre vel. Men jeg har også fått enormt med støtte som har varmet veldig. Og føler meg veldig ferdig med hele saken.

– Tror du tankesettet ditt som toppidrettsutøver har hjulpet deg til å takle en sånn situasjon?

– Jeg tror nok at jeg er en sterk person, og at det at jeg har ressurser rundt meg, folk som støtter meg og er der for meg, hjelper meg. Det hjelper nå også. Nå som jeg er skadet igjen, sier Nora. Både lagvenninner og familie er der med oppmuntring og støtte. Og Martin.

– Martin ga meg ikke mye tid til å deppe nå med kneet. Han er nok grunnen til at jeg så kjapt begynte å se framover. Han pusher meg skikkelig.

En kjæreste som vet hva toppidrett innebærer, er åpenbart en fordel. Men hva kan være ulempen?

– Martin har jo akkurat lagt opp, så nå er vi ikke to personer som driver med det samme. Men vi er jo to personer med sterkt konkurranseinstinkt, og begge er vant til en ganske stor grad av tilrettelegging. Trene, spise, hvile. Den pakka der. Det å være sammen med noen som forstår hva du driver med, det er veldig godt, sier Nora, som i løpet av det siste året har kjøpt egen leilighet i Oslo.

– Sist gang jeg var skadet, bodde jeg hjemme hos mamma. Ikke et vondt ord om mamma, for hun er helt fantastisk, men det føles ikke riktig å bo seks uker på jenterommet når du er blitt voksen, sier Nora og ler.

Selv om hun ikke spiller selv akkurat nå, er idretten en stor del av livet: – Jeg ser på håndball til frokost og lunsj. Når jeg sminker meg. Før jeg legger meg, sier Nora. Skjorte fra A Part Of The Art, singlet fra Julie Josephine og smykker fra Hasla, Maria Black, Thune og Gulldia. FOTO: Håkon Jørgensen
Selv om hun ikke spiller selv akkurat nå, er idretten en stor del av livet: – Jeg ser på håndball til frokost og lunsj. Når jeg sminker meg. Før jeg legger meg, sier Nora. Skjorte fra A Part Of The Art, singlet fra Julie Josephine og smykker fra Hasla, Maria Black, Thune og Gulldia. FOTO: Håkon Jørgensen Vis mer

– Jeg har aldri hatt en plan B

Hun snakker varmt om familien. At de er en sammensveiset gjeng, der de tre søstrene har fått lov til å være seg selv.

Jeg er veldig knyttet til begge søstrene mine. Thea og jeg har jo gjort alt sammen, sier hun om tvillingsøsteren som nylig valgte å legge opp.

– Thea er hun som alle liker. Hun er varm, utadvendt, lett å like. Folk oppfatter nok meg som litt strengere. Jeg har ikke en kjempestor vennekrets. Jeg har noen få nære. Idretten har gjort at jeg må prioritere hardt, men den har også tatt meg dit jeg vil være. Jeg ser ikke på det som noe offer, sier Nora.

Men at hun er et forbilde, synes hun er rart å tenke på. Særlig når hun har fyrt seg opp under kamp. Ropt og hoiet, kanskje også brølt ut noen banneord når det har stått på som verst.

– Vil foreldrene at døtrene skal se opp til en som meg? tenker jeg noen ganger etter kamp. De vil nok heller at de skal oppføre seg mer som Stine, hun oppfører seg virkelig som forbilde, ler Nora.

Stine Bredal Oftedal er bestevenninnen og lagvenninne på landslaget. I tillegg til å være blant verdens desidert beste håndballspillere, framstår hun som litt mindre hissig og hakket blidere enn Nora.

– Tenker du at du utfordrer rammene for hvordan jenter skal være?

– Kanskje litt? Jeg håper jo jeg kan vise at det beste er å være seg selv. Men utenfor banen er jeg nok mer «jentete» enn mange ser for seg. Jeg er egentlig en veldig rolig person, jeg er ikke noe glad i konflikter og vil helst at alle rundt meg skal ha det bra. Og så er jeg altfor glad i å shoppe og spise ute, sier Nora og ler, og legger til at Bucuresti er superkul by å få besøk i. Både av venner, familie – og så klart Martin.

Toppidrett betyr at idretten er alt. Den er morgen, middag og kvelds og alle helger og hele tilværelsen. Men er det lov å spørre verdens beste håndballspiller om hun tenker på livet etter håndballen i det hele tatt?

– Jeg har aldri hatt en plan B. Det er ikke sånn jeg funker. Jeg er litt sånn «all in». Jeg har mange ting jeg synes er gøy, som egen smykkekolleksjon, blant annet. Det kommer en tid etter håndballen, og det er ikke noe jeg gruer meg til eller bruker energi på å tenke på nå. Men jeg ser jo for meg en familie etter hvert, hvis det er det du lurer på, sier Nora. Så presiserer hun:

Jeg blir litt provosert når folk sier: «Burde du ikke legge opp når du har så mange skader?» Hvis du ikke vet hva det er å være på topp, så er det ikke interessant for meg å høre på. Jeg skal bestemme selv. Og jeg vil ikke legge opp. Ikke nå.

KK1 er i salg fra 3. januar.
KK1 er i salg fra 3. januar. Vis mer