Hun hadde i over 15 år ledet den ene TV 2-sendingen større enn den andre. «Skal vi danse», «Amanda», «Gullfisken». Til den dagen Guri Solberg kjente på en snikende redsel. Foran flere hundre tusen tv-seere hadde hun framstått som tryggheten selv, men nå begynte hun å grue seg til å møte folk. På møter, foreldremøter, ja, hvor som helst, egentlig.

– De siste årene har jeg hatt noen utfordringer som har vært vanskelige fordi jeg ikke har skjønt hva det var. Det var en del jobber som lå foran meg som jeg ikke visste hvordan jeg skulle få til. Jeg grudde meg til ting jeg ikke visste hvorfor jeg grudde meg til.

Det er lite som ser utbrent og angstfylt ut ved Guri ­Solberg nå, der hun sitter tv-sminket og duggfrisk i en knallrosa, kortermet buksedrakt i en liten hytte på et jorde i Vormsund.

Har forsket på lykke i 80 år: Én ting er avgjørende

– På noen ting er jeg uredd

Vi møter henne til skjermintervju midt under inn­spillingen av neste års sesong av «Sommerhytta», TV 2-­produksjonen som startet i det små, men som har triplet seertallene siden oppstarten i 2017. Nesten 600 000 seere så Kurt og Veronica vinne den selv­snekrede hytta i finalen i juni.

Mens nye deltakere nå bakser med Glava og googler «hvordan legge gulvlister», sitter Guri og nipper til en flaske Imsdal.

Avslører «Sommerhytta»-løgn

Dette er den siste sesongen hun er med som programleder. Til høsten starter hun som nyhetsanker på TV 2 Nyhetskanalen. Etter 17 år som fast ansatt i program­avdelingen, spurte hun om de kunne ha bruk for henne der.

– Er du en modig type?

Svaret kommer kvikt og presist, slik vi kjenner henne fra tv-ruta.

– På noen ting er jeg uredd. Jeg har mer og mer fått ­øynene opp for at om det er noe jeg vil forandre, må jeg gjøre det selv.

– Jeg ville prøve noe jeg ikke hadde gjort før. Jeg er veldig spent på det. Det er så mange flinke folk. Jeg har mye erfaring, men her er jeg en erfaren fersking. Det er en situasjon jeg ­liker. Men jeg gruer meg litt. Jeg er redd for å drite meg ut.

Da Guri Solberg blir spurt om å fortelle om et barndoms­minne som kan si noe vesentlig om henne, er det denne historien hun forteller:

– Da jeg var liten, hadde jeg en venn som het Guri. Det var Guri og Guri. Hun var veldig sjenert. Jeg var ikke så sjenert.

Hun forteller dette med et smil, men understreker at det ikke bare var en god kombinasjon, for som Guri den framfuse hendte det mer enn en gang at hun snakket på vegne av den blyge venninnen. «Guri har ikke gjort ­skriveleksen, for hun har brukket armen», kunne hun ­rekke opp hånda for å si til læreren.

– Det sier noe om min personlighet på godt og vondt. Jeg kan bekymre meg og styre litt. Jeg har turt å si ifra. Samtidig er det vanskelig å slappe av og la andre ta ­ansvar. Det har jeg ikke gjort så mye av.

Å være frampå har sjelden vært en ulempe i medie­bransjen. Etter journaliststudier i Volda var det straka vegen til P3 som reporter der. Etter tre år med radio fikk hun sin tv-debut som programleder i kulturmagasinet «Stereo» på NRK2. Kort tid etter ble hun headhuntet til TV 2, som programleder av «Absolutt Underholdning» i 2004.

– Livet er blitt så mye bedre enn jeg hadde drømt om

Slik gikk vossejenta fra å være bortgjemt i en nisjekanal til å bli tv-kjendis. Det skjedde ikke uten spasmer. Fortsatt husker hun sjokket ved å gå inn på 7-Eleven og møte sitt eget blikk på en avisforside.

Hun hadde holdt en tale til borgerlige konfirmanter og henvist til en over snittet entusiastisk «Idol»-dommer den gangen. «Skaff deg en selvtillit som gjør at du ikke trenger Jan Fredrik Karlsens bekreftelse!» Et fornuftig budskap, som Bergensavisen nå hadde sitert henne på. Men der og da fikk unge Solberg panikk.

«Hva kan vi gjøre med dette?!» nærmest ropte hun inn i røret til kommunikasjonsavdelingen hos TV 2. Nå, 17 år senere, imiterer hun den sindige bergenseren som svarte henne etter å ha lest gjennom saken. «Nei, jeg kan ikke se hva som er galt med dette?»

Hun ler.

– Det var jo bare positivt det som sto. Men det sier noe om den redselen. Og den er jeg kvitt.

– Det er jo mange klisjeer rundt det å bli utbrent

Uredd har hun takket ja til den ene utfordringen etter den andre, selv på de store direktesendte showene har Guri hatt nervene under kontroll, har stolt på at så lenge hun er trygg i dette kaoset av kameraer og mikrofoner en tv-­sending kan være, så vil det smitte over på dem hun skal snakke med.

Også det faktum at tv-bransjen er en tøff bransje, som spiser programledere til frokost, og at hun sjelden visste hva som ventet bak neste sving, taklet hun veldig bra, veldig lenge.

Det var som gjest i podkasten «Krisemøte» i april i år, hos venn og tidligere kollega Kyrre Holm Johannesen, at hun for første gang fortalte om noe annet. Om hvordan hun de siste årene hadde begynt å grue seg for å møte folk på jobb eller på foreldremøter.

Tretthetsbrudd kaller hun det nå.

– Det er jo mange klisjeer rundt det å bli utbrent som handler om å ha jobbet masse, og så møter man veggen. Jeg tror mitt tretthetsbrudd kom etter å ha vært lenge i en bransje der jeg ikke helt visste hva som ble forventet av meg, eller hva som ventet bak neste sving. Jeg tror jeg ble veldig sliten av det.

Hell i uhell var angsten som verst rett før et lite virus fra Kina stengte hele verden ned, også jobbene Guri ikke kunne fatte hvordan hun skulle klare å gjennomføre. Nå kom en mulighet til å stoppe litt opp. Hun begynte i terapi – og gjorde en viktig oppdagelse.

– Jeg forsto at jeg kunne tillate meg selv å få hjelp, og glimtvis synes at jeg fortjente det.

Like lenge som Guri har vært i underholdnings­bransjen, har hun også prøvd å finne roen for et hode som går på høygir. Hun lener seg fram for å illustrere, setter to dirrende fingre til tinningen og lager en lyd som høres ut som et elektrisk støt.

Etter å ha prøvd mange ulike yogatyper uten helt å finne sin greie, ble det full klaff med Hot yoga, eller Bikramyoga, som det også kalles, et ord hun nå helst unngår å bruke, ­ettersom den godeste Bikram visstnok ikke bare drev med yoga, for å si det på den måten.

Øvelsene gjøres i et varmt rom med høy luftfuktighet. Og slik, utslitt og gjennomsvett på en yogamatte, fant Guri Solberg veien til indre ro.

– Du jobber deg inn til sjela. Du får hjelp til å puste deg inn til en tilstedeværelse som er veldig fin, forteller hun.

Uten å bli altfor yogafjasete, som hun selv sier det, så har yoga lært henne et og annet om selve livet.

– Selv om man kan ønske å få til en stilling veldig bra, så er yoga i seg selv fri for prestasjon. Det handler om å komme dit og gjøre så godt du kan og ikke være flink. Det måtte jeg jobbe med.

– Bare det å sette seg ned og puste og å ta en pause … Jeg knekte mange koder da jeg skjønte at jeg ikke trengte å gjøre så mye. Du kan ikke både strekke og bøye og puste samtidig. «Make it look easy» var det en lærer som sa til meg. Å gjøre det enkelt og ikke gjøre det så ­vanskelig for seg selv.

– Om jeg skal gjøre en konferansierjobb og kjenner at nervene begynner å komme, så er det jo fullt mulig å spørre dem rundt meg om hjelp, til research, for eksempel. Det har jeg ikke gjort så mye før. Det gjør livet litt lettere.

– Etter bare to uker begynte vi å snakke om å gifte oss

- Jeg har lyst til å gi tankerynken et ansikt

Hun har snakket engasjert lenge, nå stopper hun opp og bryter ut i et stort smil.

– Det har vært en fantastisk oppdagelse.

Hun fortsetter.

– Under korona er det mange som har snakket om hvor deilig det har vært å slippe å kjøre barna hit og dit. Men det går an å bestemme seg for å ha et fint liv. Man trenger ikke å kjøre til 17 forskjellige fritidsaktiviteter.

«Kunne du kjørt datteren min til fotballtrening» er en ganske enkel setning som jeg prøver å bruke innimellom. Man MÅ ikke fikse alt selv. Folk er jo nesten alltid veldig klar for å hjelpe med små og store ting.

Å snakke om familielivet i intervjuer er også noe hun før nødig ville ha gjort, nå er det ikke så farlig lenger.

Flokken hjemme i Bergen består av ektemannen David Vogt, som er musiker, og de to døtrene på ni og tolv. Som mamma er hun opptatt av at de skal se henne lese bøker, ikke bare scrolle på mobilen. Og når de spør henne om hvorfor det er slik at bare pappa kjører og henter på fotballtrening, vil hun kunne gi dem et ordentlig svar. Å kunne kjøre dem litt oftere var også en av grunnene til at hun nå vil prøve seg som nyhetsanker.

Barna er vant til at mamma jobber i Oslo tre–fire dager i uka, men som Guri nå kjapt slår fast:

– Det er veldig fint å kunne jobbe i samme by som jeg bor i. På Nyhetskanalen blir det en mer ni-til-fire-jobb.

I august har hun sine første sendinger som nyhetsanker. Avtalen er at hun skal prøve seg, hun er på utlån fra ­Programavdelingen, der hun fortsatt er ansatt. Hun har ­allerede hatt noen testsendinger og vet at hun må trene mer på gravalvoret. Selv den minste lille antydning til smil kan bli feil når temaet er død og fordervelse.

– I nyhetene er det strammere rammer, jeg går på en litt strammere linje. Jeg er vant til at om jeg sier noe feil, kan jeg redde meg inn med en morsomhet. Det kan jeg ikke nå. Men det synes jeg aller mest er spennende.

Hvorfor ikke runde av med et stort spørsmål? Da vi spør Guri Solberg om hvor i livet hun er nå, bryter hun igjen ut i et stort smil.

– Jeg føler at jeg endelig er blitt voksen! Det er en stund siden jeg oppdaget at de fleste jeg jobber med, er ­yngre enn meg. Til og med dem som betaler lønna mi, om du skjønner. Jeg er blant de eldste, samtidig som jeg har mest erfaring.

Tyve år etter de gjorde det slutt, fikk Stine en melding fra ungdomskjæresten Kim

Hun nevner tv-serien «Mare Of Easttown», der Kate Winslet er blitt lovprist for sin framstilling av en middel­aldrende kvinne med de ekstra sporene av et levd liv som det innebærer.

Nå stikker Guri sin egen panne nærmest inn i ­skjermen og prøver å glatte ut tenkerynken i midten med begge hender.

– Jeg kan jo ha lyst til å ta litt Botox … men så har jeg tenkt at jeg har lyst til å gi tankerynken et ansikt. Det er jo glatte panner overalt. Jeg er en dame på 44 som ser ut som en på 44. Sånn skal det være.

I den lille hytta på et jorde i Vormsund stopper Guri litt opp, før hun kommer med enda et svar på det store spørsmålet.

– Jeg er på et sted i livet der jeg er roligere og mer takknemlig enn på lenge. Ikke at alt skal handle om korona, men det har vært et forstørrelsesglass. Jeg har jobb og har kost meg med familien. Jeg har mange ting i livet mitt jeg er takknemlig for. Det synes jeg er viktig både å si til meg selv og andre.

Styling: Kjersti Andreassen
Hår og sminke: Mette Johrde

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Gitte har brukt over en halv million på utseendet

Etter måneder med kjærlighetssorg, bestemte May-Britt seg for å reise på ferie alene