ELIN STOPPET KNIVSTIKKING: – Jeg er så takknemlig for at jenta lever og kommer til å bli helt frisk, sier Elin Skorød til KK. FOTO: Astrid Waller
ELIN STOPPET KNIVSTIKKING: – Jeg er så takknemlig for at jenta lever og kommer til å bli helt frisk, sier Elin Skorød til KK. FOTO: Astrid Waller
Stoppet knivstikking:

- Jeg er glad jeg viste meg å være en fighter

Hvem er du når det gjelder som mest? Da læreren Elin så en jente bli knivstukket, nølte hun aldri.

Klassen har akkurat falt til ro i første time på St. Hallvard videregående skole i Lier. Det er mandag 4. september 2017. Elin Skorød (54) står oppe ved tavla da hun med ett hører bråk ute på gangen. Gjennom sine tretten år som lærer vet hun godt at tenåringers måte å være sammen på, ofte er gjennom lekeslåssing. «Er det flørting på gang, eller hva er det som skjer?» spør hun førsteklassen litt fleipende og går mot døra for å sjekke.

Med hodet stikkende ut i korridoren tar det imidlertid bare sekunder å fastslå at dette er noe helt annet. For ute på gangen står en gutt med brødkniv og hogger i en jente med store, voldsomme bevegelser.

Gutten, som senere viser seg å være en tenåring som ikke er elev ved skolen, er både kraftigere og høyere enn Elin. Den seksten år gamle jenta har hun heller aldri sett før på skolen med 750 elever. Elin reagerer momentant. «Ring 113!» skriker hun til elevene sine og løper mot de to ute i korridoren.

– Jeg ble rasende og løp på høye hæler mens jeg ropte: «Hva driver du med? Slutt med det!» Jeg stilte meg opp foran jenta, slik at han kunne stikke meg i stedet.

– Var du villig til å risikere ditt eget liv?

En lang tenkepause oppstår.

– Det er utrolig hvor mye du rekker å tenke på en sånn liten løpetur … Jeg så at hun ikke tålte mer. Hun var helt ferdig og hang som en liten dukke i den ene armen hans. Jeg tenkte at jeg ville tåle det om han stakk meg. Jeg er stor og veltrent, og var ganske sikker på at han ikke kom til å klare å drepe meg, forteller Elin.

Siden hun vet at hun ikke får tatt ham fysisk, er planen denne når hun stiller seg foran jenta:

Å stirre ham i senk. Med et illsint blikk stirrer og stirrer hun på gutten, og får med blikk og kroppsspråk styrt ham vekk fra sekstenåringen.

– Det var som om lufta gikk ut av ham. Jeg fikk han bak meg, og jenta foran meg. Da følte jeg ikke at han var farlig lenger.

LES OGSÅ: - Jeg ville aldri ha gått gjennom det samme på nytt, men jeg ville heller aldri ha endre det om jeg kunne

Jenta var stukket 17 ganger i ansiktet og i overkroppen

Flere av elevene har fulgt dramaet i gangen, det har også skolens ledergruppe, som satt i møte ikke langt unna. Nå fører rektor med seg gjerningsmannen, som likevel snart skal løpe vekk og senere bli funnet igjen av en hundepatrulje.

Imens segner jenta om på gulvet. Gjerningsmannen har stukket henne 17 ganger i ansiktet og i overkroppen. Elin setter seg på kne ved siden av henne og legger begge hendene over magen hennes, for å forsøke å stoppe de største blødningene der. En annen lærer kommer også til og bistår. Via telefon har de med seg medisinsk personell fra nødnummeret 113, som ber Elin om å opprettholde presset mot magen.

Med høylytte sirener kommer ambulanse og politibil. Jenta fraktes til sykehuset, mens Elin og elevene som har vært til stede under dramaet, må bli med til lensmanns-kontoret for avhør. Etter avhøret får de hjelp fra kriseteam. Også Elin er opptatt av å trygge elevene som best hun kan, samt sine egne tre barn på 13, 17 og 18 år, som bekymret ringer henne for å høre hvordan det går.

Tross den store påkjenningen er hun bestemt på å stille på jobb fra dag én etter hendelsen, har insistert på å ha den første skoletimen sammen med klassen som opplevde det hele sammen med henne. Med seg har hun også en person fra et kriseteam. Elin vil være den trygge voksne som svarer ungdommene på alle spørsmål og beroliger dem som best hun kan. Det gikk ikke helt etter planen.

– Da jeg åpnet døra, sto de der med blomster, og på tavla var det fullt av vakre ord og beskjeder til meg. De hadde til og med kjøpt halvannenlitersflaske med cola fra Grans som de vet jeg er glad i. Da kom tårene. Det ble ikke så mye fag den dagen, sier Elin.

På kortet hun fikk sammen med blomstene, som var signert av alle elevene, hadde de skrevet: «Kjære Elin! Innsatsen din i går var heltemodig og helt ubeskrivelig bra. Vi er veldig stolt av deg!»

Mange av ungdommene var likevel urolige. Hva sier man egentlig til unge mennesker som brått har vært vitne til en kamp på liv og død? Det er spesielt ett tema Elin har tenkt på og lest mye om i tiden etter dramaet: «Fight or flight response» (kjemp-eller-flykt-respons), som sammen med frys-reaksjoner er menneskets akutte stressreaksjoner og som automatisk settes i gang når vi befinner oss i fare. Reaksjonsmønstrene er nedarvede, men påvirkes også av oppvekst og miljø.

– Jeg har vært veldig opptatt av å formidle til både elevene og mine egne barn at alle responser er likeverdige. Det er mange nok i den alderen som føler seg utilstrekkelige. Du vet aldri hvordan du reagerer i en slik situasjon. Ingen hadde dømt meg om jeg hadde hoppet ut av et vindu – dét kunne også ha vært en naturlig reaksjon, understreker Elin.

Når det er sagt: Nettopp den handlekraften hun utviste, har flere av elevene sagt til henne at betydde mye for dem: Da det sto om livet, så de at hun stilte opp. Det ga dem trygghet å vite.

LES OGSÅ: - Det er viktig å tørre bry seg. De aller fleste synes det er godt at noen ser dem

MOR OG DATTER: Elins mellomste datter på 17, Margrethe Elindatter Pedersen, er full av beundring over hvordan moren hennes handlet. FOTO: Astrid Waller
MOR OG DATTER: Elins mellomste datter på 17, Margrethe Elindatter Pedersen, er full av beundring over hvordan moren hennes handlet. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Oppsøkte psykolog for å bearbeide det som var skjedd

Først litt senere fikk Elin tatt vare på seg selv. Siden hun hadde holdt i en annens blod, måtte hun teste seg for mulige smittsomme sykdommer, samt sjekke ut vondtene i skuldre og knær som hun pådro seg under livredningen.

– Men det var det verdt! understreker Elin.

Etter en tid ble likevel totalbyrden for stor. Andre faktorer gjorde også hverdagen svært krevende å stå i, og hun ble sykmeldt for en lengre periode. Hun oppsøkte psykolog for å bearbeide det som var skjedd, noe hun også var ærlig med elevene om.

– Jeg fortalte dem at jeg søkte hjelp og at det var helt innafor. I terapien forsto jeg blant annet hvorfor jeg var blitt en fighter, det var interessant å få avdekket. Det er mye i min oppvekst som har gjort meg til en kriger.

Noe av det vanskeligste følelsesmessig i tiden etter var usikkerheten rundt hvordan det kom til å gå med jenta. Hun måtte gjennom flere operasjoner, og etter noen dager meddelte familien at hun var utenfor livsfare. Det tok likevel lang tid før Elin fikk møte henne.

– Jeg var veldig redd for at hun kom til å dø. Det ville jeg ha klandret meg selv for … at jeg ikke hadde gjort nok. Det var også grusomt å tenke på at jeg kanskje ikke hadde gjort det rette. Da jeg presset hendene mine mot magen hennes, var det ingen som visste hvor knivbladet var, for det hadde knekt av fra håndtaket. Men det var rådet fra 113 – likevel å prøve å stoppe blodet.

På nettene hadde Elin mareritt om at hun løp og løp uten å komme fram til jenta. Da hun noen måneder etter dramaet endelig fikk møte sekstenåringen, var det en enorm lettelse å se at hun var på bedringens vei. Enda sterkere var det likevel å møte jentas foreldre – spesielt moren hennes.

– Da gråt jeg. Vi gråt sammen over hva som kunne ha skjedd. Jeg er selv mamma til en jente på samme alder, og derfor ble de følelsene veldig sterke. Den kjærligheten vi har for barna våre, skrekken for at det skal skje dem noe og hjelpeløsheten når noe skjer … det tror jeg er noe de fleste mødre kan relatere til. Jeg følte at hjertene våre smeltet sammen.

LES OGSÅ: Anne Grethe ble skutt av eksmannen: - Erfaringene har gjort meg tøffere

VOLD EKSISTERER I SKOLEN: I etterkant av dramaet er Elin blitt opptatt av å formidle at vold eksisterer i den norske skolen og at den ikke må feies under teppet. FOTO: Astrid Waller
VOLD EKSISTERER I SKOLEN: I etterkant av dramaet er Elin blitt opptatt av å formidle at vold eksisterer i den norske skolen og at den ikke må feies under teppet. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Viktig å tydeliggjøre at vold finnes i den norske skolen

I etterkant av dramaet har en ny og personlig agenda vokst fram i Elin.

– Det er blitt viktig for meg å tydeliggjøre at vold finnes i den norske skolen. Samtidig er jeg veldig lei meg for at vi ikke fanger opp mennesker som mener at vold er løsningen. Det er et nederlag at vi ikke klarer å hjelpe disse før det går galt.

I august gikk rettssaken mot gjerningsmannen i Drammen tingrett. For Elin var det tøft å rippe opp i alt igjen, men også godt å få det overstått. Gjerningsmannen ble dømt til ni års forvaring, men har anket straffeutmålingen. Elin har kjent på en stor angst for hva han kan komme til å finne på når han kommer ut igjen. Samtidig falt en tung fra hennes skuldre:

– Jeg snakket med kirurgen som hadde operert henne, og han bekreftet at det eneste rette å gjøre når noen blør, er å presse mot såret. Knivbladet var ikke i noen av sårene – og om det hadde vært det, ville det uansett ikke vært riktig å fjerne det. Det var deilig å høre!

I løpet av rettssaken fikk Elin gitt jenta en god klem flere ganger.

– Var det en litt annen lærer som gikk inn skoleporten dette skoleåret da skolen startet opp igjen.?

– Tross mine fysiske og mentale skader tror jeg det er den samme dama som kommer. Og jeg kommer med hele meg. Jeg pleier å si til elevene mine at de ikke aner hvor glad jeg blir i dem. Nå må jeg bare lære både dem og barna mine at jeg ikke kan fikse absolutt alt!

– Du berget trolig et liv. Hva tenker du om det?

– Først og fremst er jeg så takknemlig for at hun overlevde og at hun kommer til å bli helt frisk. Selv om jeg og jentas familie har ulike religioner, er vi enige om at det var Guds vilje at jeg var i nærheten da det skjedde. Jeg har mange ganger takket Vårherre for at det var jeg som fant henne, og at jeg reagerte som jeg gjorde. Jeg er veldig glad for at jeg viste meg å være en fighter.

LES OGSÅ: «Nahid» kjøpte seg «jomfruhinne» uker før bryllupet

Til forsiden