«Demenskoret»

- Jeg er målløs

NRK-programmet har mottatt gjev pris.

DEMENSKORET: Tv-programmet har berørt mange, og fått mye omtale. Foto: NTB
DEMENSKORET: Tv-programmet har berørt mange, og fått mye omtale. Foto: NTB Vis mer
Publisert


«Demenskoret» berørte mange da serien hadde premiere på NRK tidligere år.

Tv-programmet er en norsk dokumentar om 15 personer som har demens. Gjennom seks episoder skal de gjennom en rekke korøvelser for å oppnå ett felles mål: å synge foran en full sal på Chat Noir i Oslo.

I juli ble det kjent at programleder Ingrid Gjessing Linhave og Demenskoret ved dirigent Kim Wigaard tildeles UiOs menneskerettighetspris for arbeidet med den banebrytende TV-dokumentaren.

Det skrev universitetet selv på sine nettsider.

Prisen deles ut årlig i forbindelse med Oslo Peace Days i desember, og på tirsdag mottok «Demenskoret» UiOs Menneskerettighetspris for 2023.

Kim Wigaard er i ekstase etter mottakelsen av prisen. Det deler han selv i et nytt Instagram-innlegg.

- Jeg er målløs, skriver han.

Videre takker han juryen og alle involverte i prosjektet.

- Dette var en STOR dag for meg, fortsetter Wigaard.

Wigaard vet godt hvordan det er å leve tett på en person som har demens.

KK har tidligere snakket med Wigaard, som delte hvordan tiden var da de fikk vite at faren hadde fått frontallappsdemens.

Det er en demenstype som karakteriseres av endringer i personlighet, atferd og språk, og manglende selvinnsikt. Sykdommen fører til skader i pannelappen i hjernen, og ofte tar det tid før personen får riktig diagnose.

Disse feirer ikke jul med den danske kongefamilien. Reporter: Caroline Vagle. Video: Nora Skavhaug. Vis mer

– Sykdommen kom snikende – vi visste ikke at han var syk. Hukommelsen var jo helt i orden. Vi hadde ikke hørt om noen demenssykdom hvor hukommelsen var intakt, og ettersom pappa begynte å investere i merkelige firmaer og spille bort penger, trodde vi at han var spillavhengig, har Wigaard tidligere uttalt til KK.

I 2017 døde faren til Wigaard. Selv om de var forberedt på det, gikk det veldig raskt helt mot slutten.

- Jeg følte at litt av han fortsatt var igjen. Da han døde, gikk det opp for meg at han virkelig var borte. Da raste det sammen for meg. Jeg skjønner ikke at vi klarte å stille opp så mye, vi sto på natt og dag. Men vi bare gjorde det, det er den kjærligheten du har til foreldrene dine som gjør det mulig, sa han.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet