Ung syk

- Jeg er så glad jeg fikk barn tidlig

Bare ett år etter at siste barnet var født, rammet sykdommen som sendte Marja (38) inn i overgangsalderen.

UNG SYK: - Jeg er så glad jeg fikk barn tidlig. FOTO: Privat
UNG SYK: - Jeg er så glad jeg fikk barn tidlig. FOTO: Privat Vis mer
Publisert


- Jeg tok flere graviditetstester i 2016, alle med negativt resultat, sier Marja Lisa Somby (38).

– I ettertid er jeg veldig glad for at jeg fikk barna mine tidlig. Da jeg måtte operere ut både eggstokker, eggledere, livmor, lymfeknuter og blindtarm, ble jeg kastet rett ut i overgangsalderen, 20 år før jeg normalt skulle kommet til det stadiet i livet. Da hadde jeg ikke lenger mulighet til å få egne barn.

Stolte på sin egen magefølelse

Marja er oppvokst i Lakselv i Porsanger kommune, og har alltid vært en aktiv jente. Bortsett fra at hun fikk diagnosen PCOS som 17-åring, og har måttet operere ut cyster på eggstokkene, har hun stort sett vært frisk.

Hun snakker med KKs journalist på telefon fra Tromsø, der hun bor med sin ektemann og deres døtre på 14 og ni år.

– Jeg visste at PCOS kan gjøre det vanskeligere å bli gravid, men tenkte ikke noe spesielt på det. Jeg traff mannen min i 2007, to år senere kom vår førstefødte, sier Marja.

– Jeg studerte da medisin her i Tromsø, og fikk barn lenge før de fleste studievenninnene. Nummer to var planlagt. Hun var bare ett år da jeg lurte på om jeg kunne være gravid igjen.

Marja forteller om en tyngdefølelse nederst i magen, som sa henne at noe ikke stemte. Hun var i en rolig periode i forhold til cystene, hadde fjernet den siste fire år tidligere, i 2012.

Marja oppsøkte fastlegen våren 2016 og ba om henvisning til gynekolog, som fant en 10 centimeter stor cyste på eggstokken ved ultralydundersøkelse. Gynekologen turte ikke garantere at denne cysten var godartet, den ble beskrevet som litt underlig. Marja ble henvist videre til poliklinikken på sykehuset.

– Den videre diagnosehistorien ble også litt uvanlig. Jeg er glad jeg hadde kunnskap, slik at jeg ikke umiddelbart godtok forslagene som kom, sier Marja.

Hun poengterer at de aller fleste svulster som oppstår på grunn av PCOS er godartede, og at mange går tilbake av seg selv. Hun hadde tidligere aldri vært redd for at cystene skulle inneholde kreftceller. Nå ville hun være på den sikre siden, og fulgte sin egen magefølelse.

– Gjennom en venninne, som er fastlege, fikk jeg kontakt med en kreftlege som er spesialist på gynekologisk kreft. I august ble cysten operert ut med robotkirurgi.

UTE: På tur i Narvik - Marja nyter av den nordnorske naturen. FOTO: Privat
UTE: På tur i Narvik - Marja nyter av den nordnorske naturen. FOTO: Privat Vis mer

Kom brått i en slags overgangsalder

Da Marja fikk fjernet cysten høsten 2016, tok de bare ut selve cysten, og lot resten av eggstokkene være igjen. Hormonelt skulle hun derfor klare seg greit etter operasjonen. Det viste seg at hele den store, cysteaktige strukturen var godartet. Men på utsiden fant legene en bitteliten bit med kreftceller. Denne var bare 0,6 millimeter, og hadde trolig ikke blitt oppdaget hvis ikke cysten ble fjernet.

– Jeg var tross alt heldig, for kreftbiten ble oppdaget før den hadde vokst og spredt seg. Men jeg måtte gjennom en stor operasjon, der de tok alt, det vil si eggstokker, eggledere, livmor, lymfeknuter og blindtarm, sier Marja.

– I starten var jeg mest preget av smerter og kvalme, jeg hadde operasjonsår fra brystbeinet til skambeinet, og følte meg ganske hjelpeløs og handikappet.

Først da Marja begynte å komme litt til hektene igjen, merket hun at kroppen også var i en annen prosess; hun hadde kommet i en slags overgangsalder. Hun hadde lært en del om dette, og hadde hørt eldre kvinner snakke om hetetokter, men Marja var uforberedt på hvordan endringer av hormonproduksjonen skulle påvirke livet hennes.

– Jeg håper dagens medisinstudenter lærer mer om overgangsalderen, som tross alt halve befolkningen skal gjennom. Uten nok kunnskap, er det vanskelig å møte kvinner med det de trenger, sier Marja.

– Jeg har forstått at symptomene er mange og ulike fra kvinne til kvinne, og at det finnes hjelp for de fleste. Hadde jeg visst mer selv, hadde jeg selv også vært mer forberedt på utfordringene.

Marja forteller at det nesten var flaut å få en krefttype som forbindes med eldre kvinner. At hun brått kom i overgangsalderen, gjorde ikke situasjonen bedre. Det tok litt tid å akseptere, når hun selv var i begynnelsen på 30-årene, og jevnaldrende venninner var et helt annet sted i syklusen.

KOMPIS: Hunden er Marjas nye turkamerat, her var hun valp. FOTO: Privat
KOMPIS: Hunden er Marjas nye turkamerat, her var hun valp. FOTO: Privat Vis mer

Blir aldri helt som før

Marja forteller at hun ble forespeilet noen runder med cellegift etter operasjonen. Hun valgte derfor å donere bort 30 centimeter av sitt lange, mørke hår, til noen som trengte det bedre enn henne. Hun hadde ikke lyst til å oppleve at håret ramlet av underveis. Marja valgte en kort frisyre og farget håret platinablondt.

– Jeg så nesten ut som storebroren min på 80-tallet, sier hun og ler.

Etter at lymfeknutene var sjekket, og det ikke fantes antydning til kreft noe sted, fikk Marja beskjed om at hun ikke trengte cellegift.

For å forebygge blant annet osteoporose, og for å ha det best mulig selv, ble Marja anbefalt østrogenplaster. Dette har hun hatt stor nytte av. Nå er det imidlertid leveringsvansker, og Marja forteller at østrogensprayen hun har fått som erstatningsmedikament, dessverre ikke har samme effekt.

– Jeg har forsøkt å opprettholde en aktiv livsstil. Men etter en muskelbrist i låret, har jeg denne vinteren vært mye plaget av lymfødem i begge bena. Det synes ikke, men det er smertefullt og jeg bruker nå kompresjonsstrømpebukse hver dag, sier Marja.

Hun var tilbake i full stilling som sykehuslege på avdeling for mikrobiologi og smittevern, men er nå gradert sykmeldt. Målet er å bli like frisk med tanke på lymfødemet som før muskelrupturen, og det tror Marja at hun blir.

– Energinivået mitt er lavere enn før og jeg har hjernetåke i perioder. Om dette skyldes kreften eller noe annet, er vanskelig å si. Dessuten finner man jo metoder for å håndtere ulike helseutfordringer etter hvert som de dukker opp, sier Marja.

– Det aller verste er imidlertid søvnproblemene. Jeg har alltid hatt et godt sovehjerte, det har forsvunnet helt.

Marja forteller at hun sovner så sent, at hun ganske ofte har forsovet seg og fått hektiske morgener før jobb. Noen få ganger har hun også blitt ringt etter, noe hun opplever som veldig pinlig. For å unngå dette, har Marja nå et system med mange vekkeklokker, slik at hun skal komme seg opp i riktig tid, uansett hvor trøtt hun er.

VÅR: Årets førstetelttur i nydelig vårlandskap. Sykdommen har ikke stoppet Marja fra å gjøre det hun elsker. FOTO: Privat
VÅR: Årets førstetelttur i nydelig vårlandskap. Sykdommen har ikke stoppet Marja fra å gjøre det hun elsker. FOTO: Privat Vis mer

Velger åpenhet

Marja valgte å være åpen om sykdommen fra første stund. Den yngste datteren var for liten til å forstå, mens den eldste fikk forklaring på alt hun spurte om. Begge stiller fremdeles spørsmål når de lurer på noe, kreft er på ingen måte noe tabu-område. Ektemannen har vært en god støttespiller hele veien, men Marja skjønner det må være vanskelig for en mann å relatere seg til det som skjer i en kvinnekropp.

– Han har jo aldri hatt eggstokker, og bortsett fra fakta og det jeg forteller, har han ingen mulighet til å gjenkjenne smertene og følelsene som jeg opplevde da alt ble fjernet, sier Marja nøkternt.

– Det aller viktigste har nok vært at jeg hele veien har vært trygg på at barna har en fantastisk pappa, uansett hva som skulle skje med meg.

Marja husker spesielt godt tiden før hun fikk vite om det var spredning eller ikke. Stadiet der hun kunne få både veldig gode og svært dårlige prognoser.

– Ventetiden, før jeg fikk vite om jeg skulle dø eller leve, var det aller verste. Jeg fryktet jeg ikke ville få se døtrene mine vokse opp, sier Marja.

Buckingham Palace melder at kong Charles (75) har fått påvist kreftdiagnose. Vis mer

Hun forteller at den yngste datteren har en generell bekymring for sykdom, og at den eldste ønsker å tilbringe tid med mamma. De to går for eksempel fast på søndagsturer sammen.

– Vi har også skaffet oss en hund, som er en veldig god turvenninne for meg, sier Marja.

Hun er takknemlig for all omtanke, men har samtidig dårlig samvittighet for hvordan hennes egen kreftsykdom har preget barnas oppvekst. Hun synes likevel de håndterer det fint.

Marja har vært på skolen og snakket om kreft i klassen til den eldste, og hun håper læreren satte pris på åpenheten. Veldig mange vil oppleve at noen i familien får kreft, og lærerne setter stor pris på Marjas åpenhet. Det er fint å vise at ordet kreft ikke trenger å være ensbetydende med død.

Ifølge Helsenorge skyldes mellom fem og 15 prosent av alle tilfeller av eggstokkreft arv. Det er feil på genene i BRCA1 og BRCA2, de samme genene som gir økt risiko for brystkreft. Kvinner med en mor eller søster med eggstokkreft har tre ganger høyere risiko enn andre kvinner.

– Ingen i vår familie har hatt samme type kreft som meg. Men det har vært tilfeller av uvanlige krefttyper i forhold til alder. Selv om de ikke har funnet noen årsak ved gentesting til nå, skal jeg gjennom nye tester hvert femte år, sier Marja.

– I tillegg blir jeg rutinemessig fulgt opp årlig, noe jeg synes er svært betryggende. Hadde ikke kreften blitt oppdaget så tidlig, kunne utfallet blitt et helt annet. Livet er annerledes, men jeg er svært takknemlig for det livet jeg har i dag.

Marjas mann har godkjent teksten, også det som gjelder barna.

På rypejakt på Kvaløya. FOTO: Privat
På rypejakt på Kvaløya. FOTO: Privat Vis mer

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet