Janne Formoe:

- Jeg er veldig redd for ikke å bli elsket

Det er kanskje litt patetisk å stå hvit brud som 46-åring, mener Janne Formoe. Men siden hun ser på seg selv som 36, er det helt innafor likevel.

JANNE FORMOE: – Det jeg har skjønt i livet, er at det å ha det bra, er noe man mest av alt må finne i seg selv, sier Janne Formoe. Kjole fra Rotate Birger Christensen/Moniker og øredobber fra Juvelér Langaard. FOTO: Truls Qvale
JANNE FORMOE: – Det jeg har skjønt i livet, er at det å ha det bra, er noe man mest av alt må finne i seg selv, sier Janne Formoe. Kjole fra Rotate Birger Christensen/Moniker og øredobber fra Juvelér Langaard. FOTO: Truls Qvale Vis mer
Publisert

Hun er ankommet kafeen med lyseblått munnbind og knallrød kåpe. Bestilt en salat og omsorgsfullt hentet vann til både seg selv og journalisten. Nå ringler egendesignede, forgylte øre­dobber i ørene, på hver sin side av et stort smil. Janne Formoe har fått sin første ­hovedrolle på film.

– Gratulerer! Hvordan føles det?

– Det er kjempestort! Produsenten ringte meg i januar i fjor og spurte om jeg ville komme til audition. Så fikk jeg manus og tenkte at den rollen skal jeg ha! Jeg ble helt besatt.

I komedien «Jentetur», som kommer på kino til høsten, spiller hun Linda, som kastes ut i en midtlivskrise idet ektemannen dumper henne til fordel for en annen. Som selvsagt både er yngre og penere, og som ikke bare totalrenoverer Lindas elskede gamle hjem, men også så smått overtar ­mammarollen for datteren, samt bestevenninnen.

– Hvordan kan du selv relatere til karakteren du spiller?

Jeg har opplevd den type sorg og vet hvor vondt det er. Hvor bunnløst fortvilet man kan bli og hvor håpløst alt kan virke. Men Linda er blitt destruktiv i sorgen sin. Når filmen starter, har hun gitt litt opp og er litt ufiks.

Lett humring.

– Akkurat der er vi forskjellige. Jo verre det er i livet, ­desto mer pyntet til trengsel er jeg.

Venninnene ble livreddende

Tre ganger er det blitt slutt mellom Janne og kjæresten, manager Jan Fredrik Karlsen. Å skulle gå ned den gata enda en gang er hun ikke særlig lysten på. Det er noe med å få lov til å gå videre. Til sommeren skal de to gifte seg.

Men hun kan si noe om hvordan hun reiste seg igjen.

– Å løse hverdagen med venninner ble livreddende. Å ha noen å dele hverdagspraten med.

– Å løse hverdagen med venninner ble livreddende, sier Janne om hvordan hun reiste seg etter samlivsbruddene. Kåpe og skjerf fra Esp, topp fra Rohe/Moniker og øredobber, ring og armbånd fra Juvelér Langaard. FOTO: Truls Qvale
– Å løse hverdagen med venninner ble livreddende, sier Janne om hvordan hun reiste seg etter samlivsbruddene. Kåpe og skjerf fra Esp, topp fra Rohe/Moniker og øredobber, ring og armbånd fra Juvelér Langaard. FOTO: Truls Qvale Vis mer

Spesielt vennskapet med Catrin Sagen, som hadde barn på samme alder, og nå er kjent som psykolog og samlivsterapeut, var viktig da datteren var liten og de gikk fra hverandre.

Vi kalte hverandre «kona mi» og hadde felles middager. Jeg hadde mange som jeg hadde det sammen med, fortsetter hun og nevner noen av dem, som skuespillerkollegene ­Helén Vikstvedt, Ine Jansen og Ulrikke Døvigen.

– Fine venner som løfter deg når du er nede, og som også tør å sette deg litt på plass.

Hun stopper litt opp før hun fortsetter.

– Så har jeg gått i terapi.

– Er det noe som har truffet deg spesielt i terapien?

Svaret kommer raskt.

– Det å forstå at jeg ikke var et offer, men at jeg var voksen og måtte ta tak i mitt eget liv. At alt var opp til meg. Så kan det være brutalt å bli kjent med seg selv i en så sårbar fase. Det er heller ikke alltid så lett å bli kjent med de dårlige sidene sine.

– Hva har du kjempet mest med i deg selv?

– Det er så mye.

Stemmen er lavere. Hun stopper litt opp for å finne ­ordene.

– Det handler om hvordan man reagerer. Det er reaksjonsmønstre. Alle kommer jo fra noe, og så skal man møte et annet menneske som kommer med sin bagasje, men det er ingen som vet helt hvordan man gjør det. Å få et barn da er jo det verste du gjør, selv om det også er det fineste. Du skulle ha hatt en manual.

Et smil brer seg i ansiktet.

– Og den boken har faktisk Catrin skrevet nå. Det er ­verdens fineste bok. Hun har laget den boka vi skulle ha hatt den gangen, sier hun.

Dette intervjuet er hentet fra KK nr. 4 som er i salg fra fredag 18. februar.
Dette intervjuet er hentet fra KK nr. 4 som er i salg fra fredag 18. februar. Vis mer

- Jeg var nok litt dominerende også

Janne Formoe vokste opp i Bringebærveien i Kristiansand, i rekkehus der barna fløy fritt imellom og lekte i gatene sammen. «Glede» er ordet som først kommer til henne når hun skal beskrive barndommen.

– Det oste av 1970-tallsidyll, men det var ikke bare det. Hadde noen sagt den gangen at jeg skulle bo med en datter på Løkka, ville jeg tenkt at det GÅR ikke. Da ville hun ­sikkert blitt narkoman.

– Men ikke bare idyll?

– I retrospekt ser jeg jo at flere av familiene gikk i oppløsning. Ikke noe annet enn det. Bare livet sjøl som tar en.

Janne var 17 år og på utveksling i USA da hun laget sitt første smykke. – Det er min store lidenskap, sier hun om bijobben som smykkedesigner. Blazer fra Rodebjer og smykker fra Janne Formoe by Pan Jewelry. Ringene på venstre hånd er hennes private, blant annet forlovelsesringen. FOTO: Truls Qvale
Janne var 17 år og på utveksling i USA da hun laget sitt første smykke. – Det er min store lidenskap, sier hun om bijobben som smykkedesigner. Blazer fra Rodebjer og smykker fra Janne Formoe by Pan Jewelry. Ringene på venstre hånd er hennes private, blant annet forlovelsesringen. FOTO: Truls Qvale Vis mer

Hun var et fantasifullt barn som tidlig begynte å opptre, gjerne ved siden av tv-en. Og gikk ned i kjelleren om foreldrene heller ville se på «Dagsrevyen».

Hun har likt å tro om seg selv at hun bare var snill.

Så har jeg skjønt at jeg nok var litt dominerende også. Jeg var besatt av Astrid Lindgrens Marikken. Det var én som skulle være Marikken, og det var meg. Det er grusomt å tenke på det nå. Da herjet jeg rundt med de andre.

Den sju år yngre lillebroren ble kledd ut etter alle kunstens regler. Til venninnen som var ett år eldre, spilte sjakk og piano og hadde fått voksentenner, sa Janne: «Vis fram ­tennene, så tror de kanskje vi er tolv.»

Det var da hun så «Dyrene i Hakkebakkeskogen» på ­teater som sjuåring at hun ble besatt av å bli med i teatergruppen, og hun kunne ikke forstå at de ikke bare kunne gå bak scenen og bli med der og da. Hun var ni da hun endelig fikk starte i Kristiansand barne- og ungdomsteater.

Hun smiler.

Da husker jeg at vi hadde gruppeklem hjemme.

– Det verste man gjør, er å sammenligne seg med ­andre

Hun var 15 år da hun fikk sin første store rolle, som ­Sunniva i «Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga», publikumssuksessen som faren Terje Formoe selv skrev og satte opp i Dyreparken i Kristiansand første gang i 1990.

Fra Kjuttaviga var veien kort til Statens teaterhøgskole. Mange forbinder henne med lettbeint komedie, men etter studiene var det hardcore teaterjobbing som gjaldt. Janne har vært engasjert ved både Nationaltheatret, Riksteatret og Den Nationale Scene i Bergen, der hun blant annet har spilt i en rekke Ibsen-stykker. Det er fortsatt teatret som ligger hennes hjerte nærmest.

– Det er noe med å møte publikum, den konsentrasjonen og fellesskapet ved å være sammen om noe. Når jeg står på scenen eller sitter i salen, får jeg nesten alltid klump i halsen. Jeg synes at det er så fint å fortelle historier på den måten, sier hun.

Det er så synlig hva man får til og ikke som skuespiller. Hvordan måler du suksess?

Det verste man gjør, er å sammenligne seg med ­andre. Om jeg ikke får en rolle, blir jeg selvsagt skuffet. Men så er jeg laget sånn at jeg prøver å løfte meg selv opp igjen og snu det til noe positivt.

Hun nevner barnefilmene om Karsten og Petra, der hun spiller mammaen til Petra. Filmer som kanskje ikke gir så mye kred som skuespiller, men som er viktige likevel.

– Jeg har forstått at det er en film som betyr noe for mange barn. Ikke alle har den trygge mammafiguren. Jeg tror på det. At barn som kanskje ikke har det så bra i sin fantasi­verden, kan finne trøst på den måten.

– Jo verre det er i livet, desto mer pyntet til trengsel er jeg, sier skuespilleren. Kjole laget av Mari Sletten, prydet med smykker designet av Janne. FOTO: Truls Qvale
– Jo verre det er i livet, desto mer pyntet til trengsel er jeg, sier skuespilleren. Kjole laget av Mari Sletten, prydet med smykker designet av Janne. FOTO: Truls Qvale Vis mer

«Sex avler sex, jobb avler jobb»

Det tok lang tid for henne å forstå at hun hadde komikk i seg. Det var etter flere år med tunge teaterroller Janne ­Formoe bestemte seg for at hun ville jobbe mer med humor. Hun startet litt famlende den gangen. Da hun fikk tilbud om en rolle i «Hotel Cæsar», ringte hun moren sin, i dyp tvil om hva hun skulle gjøre. «Sex avler sex, jobb avler jobb», slo opphavet fast.

Janne hoppet på tilbudet den gangen i 2010. Et par år ­senere fikk hun rollen som Eva i TVNorge-serien «Neste sommer», som sammen med fjottrikken av en ektemann, Per Ivar, spilt av Trond Fausa Aurvåg, stadig havner i snurrige situasjoner og konflikter med hyttenaboene.

Til våren skal hun spille inn tiende eller ellevte sesong av seersuksessen, Janne har mistet tellingen over serien som nå sendes på niende året.

– Vi er blitt som en familie. Jeg spiller rollen på ramme alvor. Det gjør vi alle sammen, og det tror jeg er grunnen til at folk liker den serien.

Hun har gjort det en gang før – nå vil hun prøve igjen. Janne var 28 år den gangen da hun sto på scenen med egenskrevet komishow, «The Neverending story». Hun var uredd den gangen. «De kommer til å elske meg», tenkte hun. Nå er det skumlere.

– Jeg er veldig redd for ikke å bli elsket. Dessverre.

Det står likevel ikke på motet. For å øve opp standup-eren i seg debuterte hun på humorscenen på Latter før jul. Ti minutter mutters alene med salen full av fulle folk.

– Ti minutter høres kanskje ikke mye ut, men det var dritskummelt. Som skuespiller hadde jeg mest lyst til å spille rollen som standupkomiker. Men det er noe med å tørre å øve sammen med publikum. Da kommer det behovet for å bli elsket. For hva om de hater meg? Jeg er veldig mye ­følelser.

Hvorfor utsetter du deg for det?

Hun bryter ut i enda et av disse myke smilene.

– Et eller annet sted tror jeg jo at det går bra. Det er ­magisk å stå på en scene foran et publikum og få lov til å formidle at alt går bra. Selv om livet er på halv tolv.

Hun smiler, stopper litt opp, før hun fortsetter.

– Vi lever i en tid der alt skal være så vellykket. På Instagram skal alt være så fint. Det kan jo hende at mange ser meg som vellykket, men jeg er bare et menneske, jeg også. Alle vet jo dette med bruddene. Alle vet at livet skjer. Man vet at det kan være vondt, men så vet man også at det kan bli bra, sier hun og fortsetter:

– Jeg byr på meg selv. Jeg vil at det ikke bare skal være et humorshow, men at jeg skal si noe ordentlig. Jeg synes ­humor er gøyest når det er alvor i det også. Og at man ikke skal ta seg selv så høytidelig. Vi driver nå på her alle sammen og gjør vårt beste.

– Vi hadde vært i drivhus i noen år og vokst, sier Janne om hvordan hun og kjæresten Jan Fredrik har utviklet seg og blitt gjenforent. Kjole fra ByTiMo og øredobber fra Hasla. FOTO: Truls Qvale
– Vi hadde vært i drivhus i noen år og vokst, sier Janne om hvordan hun og kjæresten Jan Fredrik har utviklet seg og blitt gjenforent. Kjole fra ByTiMo og øredobber fra Hasla. FOTO: Truls Qvale Vis mer

Den som tror at Janne Formoe bare har lettbeint komedie i seg, må tro om igjen.

– Jeg vet ikke om det er det blonde, sørlandske som gjør at jeg kan virke litt lettbeint. Jeg er nok en ekstremt blid melankoliker.

Hva handler den siden om?

Jeg går ikke rundt og tenker at nå har jeg en melankolsk dag, men jeg er veldig følelsesstyrt og til tider litt strevsomt sårbar.

– At du blir fort lei deg?

– Ja, at jeg fort kan føle at jeg ikke blir sett. Jeg kommer meg fort opp igjen, men kan gå med en sånn indre uro. For det meste, egentlig.

- Jeg kan skvette litt av at jeg er 46

Hun er 46 år nå og lurer på hvor tiden ble av. I det stille teller hun årene. Kanskje er det bare noen få år til datteren på 16 flytter ut.

– Jeg får litt tristesse av sånne ting. Jeg kan skvette litt av at jeg er 46 og bli litt lei meg.

Hun retter seg i ryggen, skyter haken fram, trassig og ­lattermild på samme tid.

– Så sier jeg til meg selv at jeg ikke er typen. Jeg er typen til å være 36, ikke 46.

Hun fortsetter i en fortrolig tone.

– Jeg og Jan Fredrik har jo prøvd å gifte oss i to år nå. Det er litt patetisk at jeg skal vralte opp kirkegangen som hvit brud nå …

Det store myke smilet brer seg i ansiktet igjen.

– Men jeg synes også det er superromantisk og kjempefint. Og siden jeg ser på meg selv som 36, er det jo helt innafor.

Det ble de to til likevel. «Dette er siste gang det er slutt», sa hun etter bruddet i 2015. Men de beholdt det gode samarbeidet rundt datteren, beholdt et vennskap. Sommeren 2018, da begge var på hytta i Mandal, ble samtalene lengre og lengre.

– Vi hadde vært i drivhus i noen år og vokst. Vi hadde ikke trengt å gifte oss, men vi har en historie sammen, som det er fint å markere.

De har ledd av det, at datteren, som var 15 da de planla bryllupet første gang, kanskje blir 18 før hun blir brudepike. Venninnen Catrin Sagen – som Janne en gang delte alenemammatilværelsen med – er en av fire forlovere.

– Det blir en hyllest til kjærligheten vår, som beviselig har overlevd mye. Det er fint, og det er jeg stolt av. Vi har landet i det.

– Hvor i livet er du nå?

– Jeg er på et veldig godt sted i livet. Jeg har spilt inn en film som jeg er stolt over å få vise. Jeg har fått en større ­indre ro. Jeg blir ikke så slått av banen når melankolien tar meg. Det jeg har skjønt i livet, er at det å ha det bra, er noe man mest av alt må finne i seg selv. Det kan man ikke legge på andre.

– Det er magisk å stå på en scene foran et publikum og få lov til å formidle at alt går bra. Selv om livet er på halv tolv, sier Janne. Dress og sko fra Rodebjer og smykker fra Pan Jewelry. FOTO: Truls Qvale
– Det er magisk å stå på en scene foran et publikum og få lov til å formidle at alt går bra. Selv om livet er på halv tolv, sier Janne. Dress og sko fra Rodebjer og smykker fra Pan Jewelry. FOTO: Truls Qvale Vis mer

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer