Hun er ankommet kafeen med lyseblått munnbind og knallrød kåpe. Bestilt en salat og omsorgsfullt hentet vann til både seg selv og journalisten. Nå ringler egendesignede, forgylte øre­dobber i ørene, på hver sin side av et stort smil. Janne Formoe har fått sin første ­hovedrolle på film.

– Gratulerer! Hvordan føles det?

– Det er kjempestort! Produsenten ringte meg i januar i fjor og spurte om jeg ville komme til audition. Så fikk jeg manus og tenkte at den rollen skal jeg ha! Jeg ble helt besatt.

I komedien «Jentetur», som kommer på kino til høsten, spiller hun Linda, som kastes ut i en midtlivskrise idet ektemannen dumper henne til fordel for en annen. Som selvsagt både er yngre og penere, og som ikke bare totalrenoverer Lindas elskede gamle hjem, men også så smått overtar ­mammarollen for datteren, samt bestevenninnen.

– Hvordan kan du selv relatere til karakteren du spiller?

– Jeg har opplevd den type sorg og vet hvor vondt det er. Hvor bunnløst fortvilet man kan bli og hvor håpløst alt kan virke. Men Linda er blitt destruktiv i sorgen sin. Når filmen starter, har hun gitt litt opp og er litt ufiks.