STOD BRUD: Bryllupet ble enda finere enn hun hadde turt å håpe på. Brudeparet og Ruth Victoria t.v. og Lilja Dis t.h. FOTO: Privat
STOD BRUD: Bryllupet ble enda finere enn hun hadde turt å håpe på. Brudeparet og Ruth Victoria t.v. og Lilja Dis t.h. FOTO: Privat Vis mer

Bonusmamma

- Jeg er veldig takknemlig for at jentene fikk en mor

I april var hun singel. I juli hadde Anna blitt samboer og bonusmamma til fire.

To uker før hun skulle fylle 40 år, i april 2013, møtte hun han som skulle snu livet slik hun kjente det opp ned. Anna Kirsten Hellevang var nyinnflyttet til Sandane på Vestlandet, og som tidligere aktiv innen feltskyting meldte hun seg inn i det lokale skytterlaget.

Med flere tidligere NM-gull i lomma, hadde hun gode vinnersjanser da hun meldte seg på et mesterskap for sin nye klubb.

«Det er bare én som kan slå deg, og det er han Arve Halsteinslid fra Haugen», fikk hun høre. Og ganske riktig - hun skjøt godt, vant den første runden. Men da de skulle skyte knestående, slo Arve henne og vant sammenlagt med ett poeng. Og selvsagt kunne hun ikke vite, da hun gikk bort til ham for å hilse på, at hun bare få måneder senere skulle være samboeren hans, bonusmamma til de fire barna hans og at de skulle gifte seg året etterpå, i strålende sol i Randabygd kyrkje - eller at hun innimellom skulle få lyst til å dra fra alt sammen.

LES OGSÅ: - Mitt liv som bonusmamma

Drømte om egen familie

Etter det aller første møtet på skytebanen gikk Anna Kirsten bort og hilste på han som akkurat hadde slått henne. Han hadde med seg yngstedatteren på fire. De spiste mat ved samme langbord, men snakket ikke så mye sammen. Selv om det brant på tunga, sa hun det ikke: «Du er vel gift du, som er en so kjekke kar!»

Litt senere fikk hun høre at Arve var alenepappa til to små jenter, og at de hadde mistet moren sin i kreft bare et halvt år tidligere.

-Hva tenkte du da?

- Jeg tenkte at det ikke ville passe. Men jeg forstod at de hadde skilt lag en stund før hun døde.

Å få sin egen familie hadde hun lenge drømt om. Selv om hun ikke hadde egne barn, hadde hun mye erfaring med barn gjennom jobb både i barnehage, som lærer og idrettstrener. Så etter det aller første møtet, tenkte hun slik:

-Nå skal jeg dra på skytestevne igjen! Jeg så han hadde meldt seg på et stevne, og meldte meg på jeg også.

Det startet litt bratt neste gang de møttes. Hun visste ikke helt hvor banen lå, virret litt rundt, kom halsende inn med liten tid til å gjøre seg klar, mens Arve allerede stod i full skyttermundur, nærmest med fingeren klar på avtrekkeren.

Ikke skjøt hun spesielt godt heller. Men i matpausen kom de i prat. Han hadde med yngstedatteren på fire denne gangen også, og den eldste sønnen på 17 år. Anna fortalte at hun skulle begynne å jobbe som lærer ved Eid videregående skole til høsten, der han skulle begynne som elev - og som viste seg å ligge ti minutter unna der Arve bodde.

NY FAMILIE: Jentene trengte en mor, og Anna hadde lenge lengtet etter en familie, da hun møtte Arve. FOTO: Privat
NY FAMILIE: Jentene trengte en mor, og Anna hadde lenge lengtet etter en familie, da hun møtte Arve. FOTO: Privat Vis mer

Enda et skytterstevne opprant, et samlagsmesterskap, og Anna Kirsten var ikke snauere enn at hun sørget for at Arve fikk høre henne fleipe med at den som ble samlagsmester, skulle hun gifte seg med.

- Samlag betyr jo noe annet på svensk, så når jeg er på skytestevne i Sverige og forteller om samlagsmesterskap, blir de litt forvirra, ler Anna.

Uansett. Hun røk tidlig ut, Arve skjøt ikke så bra han heller, og datteren på fem var lei og ville hjem.

«Jeg kan passe henne jeg», sa Anna.

De tegnet på papptallerkener og alt de kunne finne å tegne på. Og Arve, som lå på femteplass og ikke hadde ligget an til å vinne i det hele tatt, gikk forbi alle andre og ble samlagsmester. Han inviterte henne på middag 1. mai, 2013. Det er her vi må få et par ord fra Arve.

- Jeg måtte invitere henne siden hun hjalp meg med å passe jentene. Det var en kombinasjon av å takke for hjelpen og av at jeg ble litt betatt. Hun er en flott dame, positiv og veldig utadvendt.

Samtidig stod han i en svært krevende situasjon på hjemmebane. Deltakelsen på skytestevnene var et forsøk på å få litt avkobling fra en vanskelig hverdag som alenepappa til to små jenter som hadde mistet moren sin.

- Det året etter at hun gikk bort, var veldig tøft. Jentene fikk aldri nok kjærlighet. Jeg kunne nesten ikke gå ut døra uten av de skrek etter meg. Jeg var veldig sliten den tida, forteller han stille. Det var inn i dette Anna trådte inn. Etter den første middagen hjemme hos Arve fant de ut at de passet godt sammen. De hadde mange felles interesser. Dessuten:

- Han virket veldig snill og trofast, han var en jeg kunne stole på. Jeg tenkte han var seriøs og at han hadde veldig lyst til at dette skulle gå bra. Det var viktig både for ham og for jentene.

Kort tid etter feiret de 17. mai sammen.

«Nå skal jeg vise deg kirka vi skal gifte oss i», sa Anna på nasjonaldagen, og tok han med bort til Randabygd kirke.

LES OGSÅ: 17-åringen sa; - Jeg har ingen, hvem skal oppdra meg?

Langt tøffere enn hun hadde trodd

Da sommerferien kom, mente jentene at hun måtte være med dem på ferien de skulle på, som selvsagt ble lagt til landsskytterstevnet i august. Innen den tid kom, hadde de allerede flyttet sammen.

- Det hadde kanskje vært mer fornuftig å flytte sammen senere, men han hadde hendene fulle og trengte mye barnepass, sier Anna.

- Hva tenkte du om å hoppe rett inn i familie med mann og fire barn?

- Nei, det kan du si, svarer hun, og blir stille.

Det første halve året ble langt tøffere enn hun hadde trodd, men først og fremst i form av noen ytre faktorer, som vi av ulike grunner her ikke kan gå inn på.

- Hva var det som gjorde at du ble værende?

-Jeg var 40 og visste ikke når neste alternativ kom. Og du kan ikke gi opp. Du har lært å kjempe. Jeg er oppvokst med en storebror, og var vant til å måtte tåle en del.

Å komme inn en familie med to barn som et halvt år tidligere hadde mistet moren sin, var overveldende. Gikk hun ut med klesvasken, tok det bare et minutt før de ropte på henne, de trengte ofte å vite hvor hun var for å føle seg trygge. Hun på sin side visste at barns sorgprosess kan være litt annerledes enn voksnes, at de i større grad kan gå inn og ut av den. Som høyskolelektor hadde hun tidligere jobbet med bøker som omhandlet døden, og nå leste hun disse bøkene for dem, for å kunne hjelpe jentene med å bearbeide sorgen.

- Men ofte syntes jeg det var så trist å lese, at jeg begynte å gråte selv også.

LES OGSÅ: Jul i bonusfamilien

DEN STORE DAGEN: Brudeparet i midten, t.v. Tor-Erik, t.h. Ole-Martin. Framme t.v. Ruth Victoria og Lilja Dis. FOTO: Privat
DEN STORE DAGEN: Brudeparet i midten, t.v. Tor-Erik, t.h. Ole-Martin. Framme t.v. Ruth Victoria og Lilja Dis. FOTO: Privat Vis mer

Arve er full av beundring over måten hun taklet det på.

- Hun fikk livet sitt snudd opp ned. Å gå rett inn i en morsrolle med to småjenter som var desperate etter en mor… Jentene ble raskt veldig glad i henne. Fra dag én knytta de seg til henne. Hun er veldig flink med barn. Og veldig snill, kanskje litt for snill, humrer han.

Til å begynne med gikk hun «all in» også med Arves to tenåringsgutter, som bodde hos faren sin seks uker av gangen. Hun tok med seg yngstemann på rulleski, ble med på treningsstudio, og hjalp til med øvelseskjøring. Etterhvert forstod hun at hun måtte konsentrere seg om jentene.

- Jeg kunne ikke legge inn kreftene overalt.

Et år etter at de møttes, var de ute og gikk i skogen for å lete etter en kalv som hadde blitt født ute, Anna leiende på en jente i hver hånd. Det er da hun hører den eldste spørre den yngste:

«Når skal vi begynne å kalle Anna for mamma?»

- Da fikk jeg en tåre i øyekroken, forteller hun.

Samme sommer, giftet Anna seg med sin samlagsmester, den sommeren det var så varmt og nesten bare solskinnsdager. Jentene var spente brudepiker, i kirka sang en venninne «How long will I love you», Ellie Goulding´s store hit det året, og brudebildet ble tatt ved utsiktspunktet de hadde forlovet seg høsten året før, med hjembygda i bakgrunnen og en speilblank Nordfjorden 600 høydemeter nedenfor.

- Da dagen var over, hadde den vært så mye finere enn jeg håpet på at den kom til å bli, forteller Anna.

At Arve så raskt forstod at Anna var en han ville gifte seg med, kommenterer han slik:

- Jeg har ikke krangla med Anna en eneste gang, vi har bodd sammen i sju år. Det skjønte jeg fort, at det var veldig fornuftig på alle måter.

Han hadde også selv erfart hvor raskt livet kan snu.

- Det er små marginer, der er ingen garanti for noe. Jeg er veldig takknemlig for at jeg møtte Anna Kirsten, og at jentene fikk en mor. Det var en gave fra Vår herre.

Fødte en datter

For snart to år siden ble Anna selv mamma, til Aurora.

- Det var en veldig stor opplevelse, mye større og sterkere enn jeg hadde sett for meg. Nå prøver vi alt vi kan å passe godt på henne og gi masse kjærlighet - det er jo ganske lett.

- Hvordan er det å være biologisk mamma sammenlignet med å være bonusmamma?

- Jeg har fått mye mer energi og livsglede etter å blitt mamma til en jente som jeg selv har født. Målet med å få egen familie var nådd. Det er et ekstra sterkt bånd mellom mor og barn. Men både vår egen datter og bonusbarna trenger en mor like sterkt.

I 2018 ble Anna også selv mamma, til Aurora, som her er cirka halvannet år gammel. FOTO: MALIN ROKSVÅG
I 2018 ble Anna også selv mamma, til Aurora, som her er cirka halvannet år gammel. FOTO: MALIN ROKSVÅG Vis mer

Sangen som ble sunget i bryllupet, How long will I love you (As long as stars are above you, er blant svarene på det, for den som lurer;-), ble også sunget på Auroras dåpsdag - den vil alltid minne henne om både dåpsdagen og bryllupet.

Til sommeren kan de feire seks års bryllupsdag. De har pleid å reise på en tur for å feire, til Kjenndalen, Briksdalen og St. Petersburg. Det første året med nesten nyfødt datter reiste de til Øye hotell ved foten av Slogen og spiste en god lunsj. Ofte tenker Anna på talene hun og Arve holdt til gjestene i bryllupet, der de sammenlignet livet med en feltløype. På at selv om man ikke ligger så godt at, kan man gjøre det godt og vinne til slutt, slik Arve gjorde på samlagsmesterskapet.

-Sånn var det også med jentene som først mistet moren sin, men som et halvt år senere fikk en ny mor. Og sånn ble det med meg, som håpet å finne en kjæreste før jeg ble førti og klarte det med halvannen ukes margin, fastslår Anna.

LES OGSÅ: - Jeg har ikke lyst på barn, jeg er ikke ferdig med å være et selv

Sjekk KKs store årshoroskop!