OVERSPISING: - Jeg kan huske at jeg har hatt overspisingsepisoder siden jeg var liten, men da kalte jeg det å trøstespise. Når jeg var rundt 12 år, kastet jeg i meg store mengder mat og godteri, forteller Sunniva. FOTO: Privat
OVERSPISING: - Jeg kan huske at jeg har hatt overspisingsepisoder siden jeg var liten, men da kalte jeg det å trøstespise. Når jeg var rundt 12 år, kastet jeg i meg store mengder mat og godteri, forteller Sunniva. FOTO: PrivatVis mer

Overspising:

- Jeg fikk blackout, handlet mye mat og stappet alt i meg

Sunniva Serigstad (36) slet med overspisingslidelse i over 20 år.

Overspisingslidelse er en spiseforstyrrelse som handler om å innta store mengder mat, uten kontroll og uten å kaste opp. Forskning viser at det er mye vanligere enn bulimi og anoreksi.

- Jeg kan huske at jeg har hatt overspisingsepisoder siden jeg var liten, men da kalte jeg det å trøstespise. Når jeg var rundt 12 år, kastet jeg i meg store mengder mat og godteri. Det handlet ikke om sult eller et behov for å smake maten, det handlet om å takle vonde følelser, forteller Sunniva.

Ifølge Folkehelseinstituttet har 0,3 prosent av alle norske kvinner mellom 15 og 44 år anoreksi. 2 prosent har bulimi, mens 3 prosent har en overspisingslidelse. Det er altså den vanligste av disse tre spiseforstyrrelsene.

For Sunniva var lidelsen kompleks, og hun slet blant annet med traumer og vonde følelser etter at faren gikk bort. Da hun var 20 år, veide hun 120 kilo.

- Folk rundt meg forsto ikke at jeg hadde det vanskelig, og jeg hadde ingen gode mestringsstrategier. Derfor tydde jeg til mat, forteller hun.

LES OGSÅ: Mona har overspist i 40 år

Slet med skamfølelse

For Sunniva førte overspisingen til overvekt, men omtrent halvparten av dem som overspiser er normalvektige. Tilstanden opptrer hyppigst blant kvinner, og forskning viser at 5-10 prosent av overvektige lider av sykelig overspising.

- Jeg hadde episoder der jeg trykket i meg mye mat. Jeg fikk et slags blackout, handlet mye mat og stappet alt i meg. Det førte til mye skamfølelse og skyldfølelse, sier hun.

Sunniva forteller om en evigvarende skam, som hun aldri fikk fred fra.

- Det var veldig vondt, og jeg skjemtes mye over meg selv. Jeg fikk aldri fred fra skammen, fordi jeg lever jo i kroppen min hele tiden, og ble hele tiden minnet på at jeg var stor, sier hun.

LES OGSÅ: 4 tips for å unngå overspising

Spiser på grunn av følelser

Overspisingslidelse viser seg på ulike måter, for noen med småspising gjennom hele dagen, for andre med sjeldnere episoder med store matinntak.

- Felles er at man spiser på følelser. Det kan være alle, både de negative og de positive. Oftest spiser de når de er alene og kjenner på vanskelige følelser, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær for Rådet for psykisk helse.

Tanker, følelser og atferd knyttet til mat, vekt og kropp tar så stor plass, at det for mange med overspisingslidelse nesten blir det eneste livet handler om.

- Overspisingsperiodene kjennetegnes av en opplevelse av å miste kontroll og spise for mye. Noe som oppleves veldig ubehagelig for de fleste, sier Gundersen.

Hadde ikke hørt om lidelsen

Sunniva spiste ofte i skjul, alene på rommet sitt, eller gjemte mat i lommen når hun var ute.

- Det var ikke før jeg var i starten av 20-årene at jeg hørte om overspisingslidelse for første gang. Før det trodde jeg bare at jeg var tykk, og ikke hadde selvkontroll og viljestyrke. Men det har ingenting med det å gjøre, det er en spiseforstyrrelse, sier hun.

I flere år følte Sunniva at hun ikke fortjente å ha det godt, at ingen kunne like henne og at hun ikke fortjente kjærlighet.

- Det verste var kroppsbildet, det kom jeg aldri bort fra. Jeg ble minnet på størrelsen min hver gang jeg så i speilet, var i dusjen eller på shopping. Det var veldig destruktivt, og foret den vonde selvfølelsen, sier hun.

LES OGSÅ: De første tegnene på spiseforstyrrelser

Symptomer

Vanlige symptomer på overspisingslidelse er:

  • Spiser raskere enn normalt.
  • Spiser slik at man er ubehagelig mett
  • Spiser store mengder uten å være fysisk sulten.
  • Overspising etterfølges ikke av brekninger eller andre kompenserende strategier.
  • Spiser store mengder mat i løpet av dagen utenom planlagte måltider.
  • En opplevelse av å endre bevissthet.
  • Spiser alene fordi man føler seg brydd over hvor mye man spiser.
  • Føler skyld, vemmelse eller blir deprimert etter overspising.

- Overspisingen skjer minst to ganger i uken over minst tre måneder. Mange, over 50 prosent og helt opp til 80 prosent, har samtidig psykiske problemer. Det kan være ulike fobier, alvorlig depresjon, ptsd og alkoholmisbruk, sier Gundersen.

Den vanligste spiseforstyrrelsen

- Vi vet at overspisingslidelse er den vanligste spiseforstyrrelsen. For mange kan nok dette være litt overraskende ettersom vi som regel hører mest om «ung jente med anoreksi». Heldigvis har diagnosen fått mer oppmerksomhet de siste årene. Dette har gjort at vi i ROS opplever en økning i antall henvendelser som gjelder overspisingsproblematikk.

Dette sier Elin Heitmann, som er rådgiver hos ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, Oslo/Akershus.

Mange kan oppleve overspisingsepisodene som "mekaniske" og ute av kontroll. De spiser selv når de ikke kjenner fysisk sult, og kan spise så mye at det blir ubehagelig.

- Mange som tar kontakt med oss kan uttrykke at de lenge har sett på seg selv som udisiplinerte jojo-slankere. Vi ønsker også å minne om at alle spiseforstyrrelser er individuelle og arter seg ulikt fra person til person. Det vil derfor være vanskelig å gi et tydelig symptombilde, sier Heitmann.

LES OGSÅ: Ifølge ekspertene blir de fleste friske fra spiseforstyrrelser

Fikk hjelp av psykolog

Løsningen kom da en psykolog lærte Sunniva gode mekanismer for å takle følelsene. I dag holder hun på med å ta en mastergrad, og er i et forhold som hun beskriver som godt og stabilt.

- Jeg har blitt frisk, og har ikke hatt overspisingsepisoder på snart to år, forteller hun.

Likevel jobber hun fremdeles med å finne gode strategier for å takle følelsene sine.

- Det er helt naturlig etter å ha strevd med overspising i over 20 år. Jeg trenger fortsatt hjelp til å prosessere tanker som har satt dype spor etter så mange år, forteller hun.

Sunniva jobber med selvfølelsen, men tyr ikke lenger til mat. Hun har snudd sin egen tankegang, og ber om hjelp når hun trenger det.

FIKK HJELP AV PSYKOLOG: - Jeg har blitt frisk, og har ikke hatt overspisingsepisoder på snart to år, forteller Sunniva. FOTO: Privat
FIKK HJELP AV PSYKOLOG: - Jeg har blitt frisk, og har ikke hatt overspisingsepisoder på snart to år, forteller Sunniva. FOTO: Privat Vis mer

Vanlige personlighetstrekk

- Mange som utvikler en overspisingslidelse har en innstilling til livet som handler om alt eller intet, og det gjelder ikke bare mat. Enten kan de føle seg kjempeflinke til noe, eller så føler de at de faller fullstendig gjennom. Enten spiser de bare salat, eller så spiser de store mengder med usunn mat, forteller Ellen Anker-Nilssen, som er psykiatrisk sykepleier, terapeut for kvinner med spiseforstyrrelser og forfatter av boken «Når mat blir en besettelse» og matogfolelser.no.

Hun forteller at følgende er vanlige personlighetstrekk for dem som sliter med overspising:

  • Kroppen oppleves som en ting. Mange føler seg distansert fra kroppen og ser på den som noe som skal veies og måles. Ofte må de jobbe med å forstå at kroppen er hele dem, og bli mer opptatt av hvordan de føler seg enn hvordan de ser ut i speilet.
  • Har ikke fått nok bekreftelse. Mange har ikke blitt sett og bekreftet nok i barndommen, og da må de må lære å bekrefte seg selv.
  • Alle andre vet best. Mange med overspisingslidelse er ofte ute etter å bli styrt utenfra. De søker ekspertråd fra for eksempel Grete Roede, når det gjelder slanking og kropp, og kjæresten eller sjefen, når det gjelder å bli verdsatt som den man er. Da må de lære å stole på seg selv og sine egne meninger.
  • Har en form for skamfølelse. Mange skammer seg over kroppen, men skammer seg også i livet generelt. De kan føle seg gjennomskuet, at andre ser tvers gjennom dem.
  • En følelse av tomhet. Anker-Nilssen forklarer at mennesker som langer innpå med mat og søtsaker, ofte gjøre det for å fylle et psykisk tomrom.
  • Har destruktive tanker. Mange føler at de er et dårlig menneske, at de ikke mestrer noe, ikke klarer å slanke seg eller ikke er pen eller sexy nok. De må jobbe med å omgjøre negative tanker til positive tanker.
  • Føler seg liten psykisk og stor fysisk. De fleste som overspiser er ofte normalvektige, men føler seg store. Da er det viktig å trene seg i å oppfatte seg selv som passe, mener Anker-Nilssen.
  • Sliter med angstfølelse. Mange kan ha generell angst og en uro i kroppen. Det er en del av livet, og det handler snarere om å bli kjent med denne uroen, å lære seg å leve med den.

- For mange kan det hjelpe å starte med en ny interesse eller realisere en gammel drøm. Kvinner som overspiser er ofte følelsemennesker, og da kan det handle om å kanalisere disse følelsene ut i noe kreativt. Gjennom ny aktivitet kan man bli frigjort fra besettelsen, og komme bort fra tvangstankene, sier Anker-Nilssen.

Overspisingslidelse ble definert som en egen diagnose i det amerikanske diagnosesystemet DSM- 5 i 2014. I vårt Europeiske diagnosesystem, ICD- 10, er det enda ikke definert som en egen diagnose.

Her kan du søke hjelp

  • Rådgivning om Spiseforstyrrelser (ROS) tilbyr gratis støtte, råd og veiledning for de som sliter med en spiseforstyrrelse eller som har et problematisk forhold til kropp, mat, trening og følelser.
  • Fastlegen.
  • Privatpraktiserende psykolog.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen er en gratis og døgnåpen telefontjeneste som du kan ringe på 116 123.
  • På nettsidene til Rådet for psykisk helse finner du informasjon om psykiske helseplager, og hvor du kan henvende deg hvis du trenger hjelp.

LES OGSÅ: Anoreksien og bulimien slo ut da Nina hadde begynt på videregående skole. I dag er Nina både lege og pasient

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: