HYPOKONDER: – Jeg har vokst opp med at hypokonder er et skjellsord, sier Anette. Nå er hun opptatt av å hjelpe andre med samme diagnose. Foto: Haakon Sundbø
HYPOKONDER: – Jeg har vokst opp med at hypokonder er et skjellsord, sier Anette. Nå er hun opptatt av å hjelpe andre med samme diagnose. Foto: Haakon SundbøVis mer

Hypokonder

- Jeg fikk helt sjokk da jeg fikk diagnosen. Jeg følte meg så flau

Anette ringte legevakten så ofte at de til slutt ba henne slutte å ta kontakt.

Jeg var sikker på at jeg hadde noe som var farlig, men legevakten sa at de ikke kunne gjøre mer for meg, sier Anette Gilmyr Træet (22). 

Det startet en kveld for et par år siden, etter at Anette hadde lagt seg. Plutselig fikk hun intenst vondt i brystet og begynte å skjelve. 

– Jeg trodde jeg holdt på å få hjerteinfarkt, forteller hun. 

LES OGSÅ: Hjerteinfarkt rammer kvinner - også unge

På legevakten den natten ble hun sjekket med EKG, og prøver ble tatt. Alt så fint ut, og Anette ble sendt hjem. Men i dagene som fulgte, kom smertene stadig tilbake, opptil flere ganger om dagen.

- Jeg endte med å ringe legevakten veldig ofte. 

Legene fant fortsatt ingenting feil, alt var helt normalt. Og Anette var ung, sannsynligheten for hjerteinfarkt var minimal. Fastlegen gjorde en større utredning, og henviste henne til slutt til Distriktspsykiatrisk senter (DPS).

– Jeg ville ikke til psykolog. Det jeg opplevde, var fysisk smerte, ikke noe psykisk. Jeg var sikker på at jeg feilte et eller annet kroppslig, som de bare ikke hadde oppdaget. 

Rundt 50 000 nordmenn antas å lide av hypokondri. Noen kaller det helseangst.

– Hypokondri er en vanskelig lidelse å ha, sier psykiater og indremedisiner Ingvard Wilhelmsen. Han har siden 1995 drevet Hypokonderklinikken i Bergen, har skrevet flere bøker og er internasjonalt kjent for sitt arbeid for denne gruppen pasienter. 

– Pasienten kan ha reelle smerter, men legene finner ikke noe feil. Ofte får vedkommende vite hva han eller hun ikke feiler, men det er nok ikke så vanlig for leger å si rett ut hva pasienten faktisk lider av – hypokondri, eller helseangst. For den det gjelder, oppleves det som å gå med livet i hendene og døden på jakt rett i hælene. Som en russisk rulett – du har en pistol mot hodet, men vet ikke om den er ladd eller ikke. Du føler at du kan dø hvert øyeblikk. En hypokonder er virkelig livredd. Det er en angstlidelse, som skal tas på alvor. Det går ikke alltid over av seg selv, man skal få hjelp. 

– Ingen må tro at dette er noe pasienten gjør på gøy, at de jakter oppmerksomhet. Ofte er jo oppmerksomheten de får, ganske negativ.

De som rammes av hypokondri, følger nøye med på hva som skjer i kroppen, de går gjerne til flere leger, leser på internett og skaffer seg mye kunnskap. Alt for å forhindre sykdom eller død. Wilhelmsen mener at leger flest aksepterer de symptomene pasienten har, tar dem på alvor og utreder mye. Likevel føler ofte de som er rammet av helseangst, at de ikke blir trodd eller forstått. For hypokondere kan det bli et ekstra problem om de tenker at ingen tror dem.

– Legen min hadde til slutt gjort alt hun kunne, så jeg kviet meg for å ringe henne, av skam og av redsel for å bli avfeid, forteller Anette. 

Samtidig var hun fryktelig redd. Hun torde ikke være hjemme alene i tilfelle noe skulle skje.

– Min største skrekk er å få et hjerteinfarkt når jeg er alene, så jeg ikke klarer å få tak i hjelp. 

Heldigvis bodde bestefaren i samme hus som henne. Han ble redningen.

– I den tiden da jeg ikke kunne ringe legevakten, var det han som stilte opp. Han kom til meg, om det så var midt på natten, satt i timevis og lyttet til meg når jeg gråt fordi jeg var sikker på at jeg skulle dø.

ANGST: – Min største skrekk er å få et hjerteinfarkt når jeg er alene, så jeg ikke klarer å få tak i hjelp, sier Anette Gilmyr Træet. Foto: Haakon Sundbø
ANGST: – Min største skrekk er å få et hjerteinfarkt når jeg er alene, så jeg ikke klarer å få tak i hjelp, sier Anette Gilmyr Træet. Foto: Haakon Sundbø Vis mer

LES OGSÅ: Er du en hypokonder?

- Jeg følte meg så flau

Også vennene var til stor hjelp. Når Anette ikke torde trene av redsel for at hjertet skulle stoppe, tvang de henne med ut. Når smertene herjet i brystet, kunne hun ringe en venninne. 

– Jeg var helt desperat, jeg bare måtte snakke om det. Jeg trengte bekreftelse på at det som foregikk i kroppen, ikke var farlig. 

Hun fant en døgnåpen støttetelefon. Det hjalp også.

– Til dem kunne jeg ringe når jeg ville og prate til jeg følte at jeg var ferdig. Det var til enorm hjelp. 

Da Anette til slutt gikk med på å snakke med psykolog, hadde hun hatt plager i mange måneder. Psykologen konkluderte med at dette var hypokondri.

– Jeg fikk helt sjokk da jeg fikk diagnosen. Jeg følte meg så flau. 

Hun syntes det var vanskelig å godta at det «bare» var angst, for det gjorde jo fysisk vondt i kroppen. Ingen leger hadde til da nevnt et ord om angst. Hypokondri var det siste hun trodde noen ville foreslå. 

– Jeg har vokst opp med at hypokonder er et skjellsord, sier Anette.

Wilhelmsen sier man ikke skal latterliggjøre hypokondri.  

– Angst er ikke vittig i det hele tatt. Vi får alle tanker om sykdom, alle har katastrofetanker, understreker han. 

I utgangspunktet er angsten en venn i nøden. Den setter i gang adrenalinproduksjon, som gjør kroppen beredt på fare. Men angst må være velplassert. Vi må ikke elte på katastrofetankene. Hypokonderen stoler for mye på egne tanker, framfor de fakta legene kan trekke fram. En hypokonder jakter på sikkerhet og stoler ikke på kroppen, framtiden eller legen. 

Anette jobber selv i helsevesenet.

– Det er et paradoks. Under utdanningen leste jeg mye om psykiske lidelser. Alle vet hva et panikkanfall er, og jeg trodde jeg visste hva det innebar, men jeg ante faktisk ikke hva det vil si å lide av hypokondri.

LES OGSÅ: Stikkende smerter i brystet kan være angst

Nå har Anette akseptert diagnosen. Hun vet at det er mange som lider av det, unge som gamle, og hun bruker helt bevisst ordet hypokondri. Ved å være åpen om lidelsen håper hun at andre skal tørre foreslå det for legen sin, dersom de opplever at alle prøver som tas, er normale og de fortsatt har smerter og ubehag. Hun tror mange går for lenge uten å få hjelp, og lider i det stille for seg selv.

– Det er viktig å ufarliggjøre hypokondri. Når du rammes av konkrete fysiske symptomer, blir du veldig sikker på at det er noe galt rent kroppslig. Derfor er det vanskelig å be om riktig type hjelp. Jeg skjønner i ettertid at jeg må ha vært ganske plagsom. 

Hun skulle ønske at legene i større grad hadde forsøkt å gi henne svar på et tidligere tidspunkt. For henne virket det som symptomene kom helt ut av det blå. Nå som hun har gått i behandling, ser hun at det allikevel kan være en sammenheng mellom egen helseangst og opplevelser i livet. Som 18-åring mistet Anette faren sin. Han var bare 41 år gammel da han døde av hjerteinfarkt.

– Mange hypokondere har reelle problemer i livet, forklarer Wilhelmsen.  

– Noen har kanskje mye ansvar, noen er redd for å dø fra barna sine. Alvorlig sykdom i nær familie, dødsfall eller en ny livssituasjon kan utløse hypokondriske forestillinger.  

Behandlingen går gjerne ut på å endre tankemønstre. Man må lære seg å velge holdninger som gjør at man får brukt seg selv på en positiv måte, framfor å bruke mye energi på bekymringer. Hvis man slipper tak i angsten, får man krefter til overs. Det er fryktelig anstrengende å skulle forsøke å kontrollere sykdom og død.

– Vi må sortere ut hvilke tanker vi skal holde fast ved, sier Wilhelmsen. 

– Vi kan ikke hindre tanker i å komme inn i hodet, men vi velger hvordan vi forholder oss til dem og hvilken kraft vi gir dem. Vi må velge å tro på legene. Vær frisk inntil det motsatte er bevist!

Anette har lært seg noen teknikker for å håndtere angsten. Blant annet driver hun med mindfulness. Fortsatt kan angsten gripe henne. Det hender at hun må ta pauser på jobb, sitte for seg selv litt og hente seg inn. Men hun synes det er lettere å tenke logisk nå. 

– På telefonen har jeg en liste over alle grunnene til at jeg ikke burde være redd for at jeg har hjerteinfarkt. Den kan jeg kikke på når jeg merker uroen komme snikende. 

Og det gjør den iblant. Den kan bli hengende over Anette i noen dager. Men hun har tatt kontroll over tankene, og velger hver dag å være frisk. 

Hva er hypokondri?

Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst. Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige (somatiske) sykdommer. Pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager, selv normale eller trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasienten. 

Kilde: Norsk helseinformatikk

5 tips fra psykiateren

-Vær frisk til det motsatte er bevist.
-Bruk kreftene dine på å leve, heller enn på å forhindre å dø.
-Velg å stole på profesjonelle leger framfor en livredd amatør (deg selv).
-Du vet ikke når og av hva du skal dø – ikke bruk tid på å gruble på det.
-Ikke ta sorger på forskudd, det hjelper ikke å bekymre seg.

Kilde: Ingvard Wilhelmsen, psykiater og indremedisiner

Her kan du få råd

Det finnes mange telefontjenester der du kan få råd, veiledning og noen å snakke med. De fleste er drevet av humanitære og frivillige organisasjoner. Noen tilbyr også chat eller svarer deg på e-post hvis du sender inn spørsmål. Du kan være anonym.

-Kirkens SOS (hele døgnet): 22 40 00 40
-Mental Helses Hjelpetelefon (hele døgnet): telefon 116 123
-Angstringen (man–tor 10–13): 22 22 35 30

Kilde: Rådet for psykisk helse

Kjente hypokondere

-Den danske dikteren H.C. Andersen
-Florence Nightingale
-Charles Darwin

Kilde: Store norske leksikon

redaksjonen@kk.no Denne saken står også i KK nr 24, 2017

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: