– Mage-tarmkreft er noe av det jeg alltid har vært mest redd for. Jeg har tenkt at det må være noe av det verste man kan få, sier Hege R. Schøyen (48) fra Flaen i Oslo.
Det er formiddagsstille i det hyggelige boligområdet, ikke langt fra Nordmarka. Ektemannen til Hege er tilbake på jobb, etter flere måneder med hjemmekontor, men akkurat i dag har han fri. Selv er Hege fortsatt sykemeldt. For de siste årene har vært tøffe.
Slankeoperasjonen hun gikk igjennom i 2011, som skulle gi henne et lettere liv, ble i stedet starten på ti vanskelige år med plager, komplikasjoner og deretter diagnosen tarmkreft som ga henne varig stomi.
– Jeg har vært sint både på kreften og på meg selv for de valgene jeg har gjort. Men hvis jeg ikke var blitt slankeoperert hadde kanskje ikke kreften blitt oppdaget i tide?
Da An-Magritt oppdaget blod i toalettskålen, forstod hun at noe kunne være alvorlig galt
Ønsket seg operasjon
Helt siden hun var liten, har Hege slitt med vekten. Som barn var hun dessuten plaget med magesmerter og forstoppelse, og hun var stadig inne på sykehuset for utredning. Gjennom ungdomstiden og voksenlivet gikk vekten gradvis oppover og i 2009 veide Hege 150 kg. Da orket hun ikke mer.
– Jeg var så lei av å ha plager og trivdes ikke i kroppen min. Dessuten mente jeg at jeg hadde gjort det jeg kunne. Derfor søkte jeg om slankeoperasjon, såkalt gastric bypass, forteller Hege og tar oss tolv år tilbake i tid. Nå skulle vekten ned og energien opp!
For til tross for helseplagene har Hege alltid vært en aktiv dame med verv og oppgaver og oppfølging av datteren som den gang var 16 år. Men legen var skeptisk. Han fortalte Hege historier om pasienter som hadde vært gjennom tilsvarende operasjoner. Mange fikk problemer i etterkant. Kanskje hun kunne nå målet sitt ved hjelp av andre metoder? Men Hege ønsket seg en varig endring og sto på sitt.
Den gode perioden
To år senere fikk Hege endelig operasjonen hun hadde sett fram til. Og sommeren 2012 var hun tilbake på jobb som kundebehandler og support.
– Jeg elsket å være i jobb igjen, sier Hege og smiler.
Etter operasjonen hadde hun gått ned over 90 kilo, og energien var på vei opp. Dessuten gledet hun seg til Spania-turen med familien, som var sommerens store høydepunkt. Men for Hege ble gleden gradvis overskygget av økende magesmerter. Likevel ville hun ikke gå til legen. Orket ikke tanken på sykehusinnleggelse og undersøkelser.
Til slutt lå hun i fosterstilling på gulvet, i store smerter, og ble hentet av ambulanse.
– På sykehuset ble det påvist tarmslyng og brokk, sier Hege og forklarer at det er noe som kan oppstå hos dem som har vært igjennom en slankeoperasjon.
Hun ble operert og kastet seg dermed ut i livet igjen. For livet hadde blitt lettere.
– Jeg følte endelig at jeg hadde funnet meg selv. At jeg var akkurat der jeg skulle være, minnes Hege.
Men den gode perioden varte bare så altfor kort.
Kort tid etter at Ninni mistet ektemannen, fant hun et brev i skapet
Noe som ikke stemte
– Gradvis følte jeg meg mer og mer utmattet og syk, forteller Hege.
Hun hanglet seg gjennom hele 2017 og noen tunge vintermåneder i 2018. Hun fikk tarmslyng på nytt, hadde kronisk betent tarm og slet dessuten med «dumping», som skyldes at magesekken slipper igjennom altfor mye innhold til tarmen på kort tid.
Men det var også noe annet. En følelse av ikke å få tømt seg skikkelig. Og blodet hun av og til oppdaget i avføringen.
– Jeg nevnte dette flere ganger da jeg var på kontroll etter slankeoperasjonen. Men hver gang fikk jeg høre at det var normalt, sier Hege.
Til slutt var det en lege ved «Senter for sykelig overvekt» som reagerte. Hege ble henvist til Rikshospitalet hvor det ble tatt endoskopi.
– De fant 23 polypper oppover i hele tarmen min, sier Hege og forteller at det var et sjokk.
Den største polyppen hadde en diameter på 6 cm og måtte fjernes så fort som mulig.
Charlotte mistet mannen til kreftformen 13 prosent overlever
De viktige ordene
Det er en lege fra Rikshospitalet som ringer henne for å gi resultatene av prøvene. Og for Hege er det som om verden stopper opp. Det viser seg nemlig at det er kreft i flere av polyppene. Plutselig er hun midt i den situasjonen hun har fryktet hele livet. «Hvor lenge har jeg igjen?» er det eneste hun får fram.
Men legen er positiv. Det han sier, er det hun klamrer seg til når angsten prøver å få overtaket. «Dette skal vi få løst», sier han og forklarer at de bare må lande riktig framgangsmåte, siden Hege er slankeoperert.
Tiden som følger blir vanskelig. For Hege er det som å befinne seg i et levende mareritt. Tenk om det ikke går bra? Om legene likevel ikke klarer å «løse det». Til slutt er det datterens ord som får alt til å snu: «Nå må du puste, mamma. Det er tross alt mange som overlever tarmkreft», sier hun.
Hege lar alvoret gli over i et smil. Hun og datteren har alltid hatt et veldig nært forhold.
– Det at vi begge har vært igjennom helseutfordringer har gjort at vi har blitt enda tettere, sier Hege.
Ikke mer utsatt enn andre
Rundt 20 prosent av dem som har vært igjennom en slanke- operasjon opplever ulike plager fra mage og tarm i løpet av de første to årene. Det kan være magesmerter, luftplager, vekslende diaré og forstoppelse.
– Siden dette også kan være symptomer på tarmkreft, kan det være vanskeligere å tenke på den diagnosen hos slankeopererte, sier Maria Gaard, overlege og kirurg ved gastro-kirurgisk avdeling på Ullevål universitetssykehus.
Men ifølge Gaard vil en enkel avføringsprøve som testes for blod i avføringen, kunne hjelpe diagnostikken og føre til nærmere utredning dersom prøven skulle vise blod i avføringen. Det er imidlertid ikke sånn at slankeopererte er mer utsatt, eller har økt forekomst av tarmkreft.
– Som en generell regel bør alle som utvikler magesmerter eller endring i avføringsvaner, få utredet tarmen, understreker Gaard.
Operasjonsmetoden for dem som blir rammet av tarmkreft, vil være den samme, enten pasienten er slankeoperert eller ikke.
– Det kan likevel være at det velges å gjøre en åpen operasjon i stedet for kikkhullsoperasjon dersom pasienten er tidligere slankeoperert. Årsaken til dette, er at slankeopererte kan ha endret anatomi og sammenvoksinger i bukhulen som gjør kikkhullsteknikken vanskelig.
Birk Ruud: - Pappa er alltid med oss i hjertene våre
Det vi helst ikke prater om
Tre uker etter diagnosen, ble Hege operert for tarmkreft. Kirurgene fjernet hele tykktarmen og endetarmen, gjennomførte en endetarmsamputasjon og opererte inn et såkalt ileostomi.
– I løpet av noen måneder hadde jeg fått livet snudd på hodet, først med en kreftdiagnose og deretter stomi. Det var tøft, innrømmer Hege og blir stille.
Mens hun tidligere opplevde tabuer knyttet til fedme og kirurgi måtte hun nå forholde seg til en helt annen diagnose, som er vel så tabubelagt.
– Jeg hører fra samfunnet at jeg er heldig som har overlevd kreft. At jeg skal være så takknemlig. Og det er jeg. Selvfølgelig! Men prisen for å overleve er også høy. Den innebærer plager og utfordringer jeg må leve med resten av livet. Min hverdag er nå preget av stomi-skift, en følelse av å lukte avføring, rare lyder i upassende situasjoner og sår og vond hud. Det har blitt mange nedverdigende episoder som når det renner avføring nedover beina, sier hun.
Når livet skal leves videre med en pose på magen, er det mye som blir annerledes. Mye som må læres. Men selv om Hege har fått utfordringer som er langt større enn hun hadde sett for seg, biter hun tennene sammen.
– «Fake it until you make it», heter det jo. Hege ler litt, for fram til hverdagen igjen går litt lettere, er det de ordene som gjelder.
