Allerede som 18-åring møte Lina Kristine Tennefoss Vatshelle (34) mannen i sitt liv. De flyttet sammen etter kort tid og begynte tidlig å snakke om barn. Som mange andre unge par drømte de om å stifte familie, de diskuterte mulige babynavn og hadde mange felles håp for fremtiden.
- I dag er jeg glad for at vi ikke visste hvor mye vondt vi kom til å oppleve, sier Lina Kristine til KK.
Hun trekker pusten dypt, stemmen skjelver og hun er tydelig preget av det hun forteller. Selv om det nå har gått flere år siden hun fødte sin døde sønn i 2019, klarer hun enda ikke fortelle historien uten at følelsene tar overhånd.
Hilde var høygravid da hun mistet barnet i magen: - Det vanskeligste er å leve hver dag uten henne
Prøvde å bli gravid i mange år
- Jeg prøvde å bli gravid i rundt fem år før jeg oppsøkte hjelp. I den perioden var det veldig mange som spurte om vi ville ha barn snart, for det er liksom forventet når man er i en viss alder. Ingen visste hvor mye vi slet og hvor vondt det var å få de spørsmålene, forteller hun.
Etter fem år satte paret i gang med prøverørsbehandling. Det ble en tøff behandling og tyngre enn forventet, men allerede på første forsøk ble Lina Kristine gravid.
- Det føles helt uvirkelig at jeg ble gravid på første forsøk etter å ha prøvd så lenge. Det var vanskelig å forstå at jeg endelig var gravid og jeg fikk også symptomer på svangerskapsdepresjon, sier hun.
Ukene gikk og helgen før den ordinære ultralyden kjente hun at babyen i magen sparket for første gang. Følelsen av de små føttene inne i magen vekket til live en ny glede over det hun hadde i vente.
Dessverre ble lykken mer kortvarig enn noen kunne sett for seg.
- Sakte gikk det opp for meg at Milano var død
- Vi var i sjokk
- Mange tenker nok at den ordinære ultralyden hos jordmor mest er til for å se kjønnet og andre detaljer, men det ble fort klart at noe ikke var som det skulle med babyen i magen min. Jordmor sa ikke så mye, men det ble satt opp en time hos legen, forteller Lina Kristine.
Hos legen fikk de vite at ultralyden viste et hull i mellomgulvet på høyre side, misdannelser og væskeansamlinger. Organer som vanligvis er i magen var trukket opp i brystkassen slik at lungene ikke fikk plass til å utvikle seg.
- I starten sa legen at alt kunne gå bra hvis tilstanden kunne opereres, men etter hvert ble det klart at det var liten sjanse for at barnet ville overleve. Det var en så vond beskjed å få og vi var i sjokk, forteller Lina Kristine.
- Vi vil leve for de to barna vi har
Valgte å avbryte svangerskapet
I løpet av de neste ukene ble tilstanden til fosteret verre og verre. Sirkulasjonen begynte å svikte, og i uke 20 var babyen døende.
- Jeg fikk valget om å enten fullføre svangerskapet med viten om at han uansett ville dø kort tid etter fødselen og sannsynligvis aldri vil trekke pusten selv, eller ta en senabort. Jeg bestemte meg for at jeg ikke var sterk nok til å fullføre svangerskapet, og det eneste riktige var å avslutte det, sier Lina Kristine.
Hun klarer ikke skjule gråten i stemmen.
- Jeg fikk høre hjertelyden hans med doppler en siste gang, og det var så fint og vondt på samme tid. Etterpå satte jeg meg i bilen utenfor kvinneklinikken og tok tablettene som skulle sette i gang aborten. Det føltes helt umenneskelig, sier hun.
Etter at tablettene var tatt dro hun til en lekebutikk for å kjøpe en leke og et mykt pledd som babyen kunne pakkes inn i. Hun måtte forberede seg på en fødsel, men visste at babyen kom til å være død allerede før hun fikk se ham.
Dette var morens siste ord til de fire bortkomne barna
- Jeg kjente morskjærligheten med én gang
- Jeg møtte opp på fødeavdelingen til avtalt tid, og ble tildelt et lite kott med utsikt over en gravplass. Det føltes så uverdig, og jeg var så redd for at folk skulle tro at jeg ikke ville ha sønnen min, sier Lina Kristine.
På sykehuset ble hun spurt om hun ville se babyen eller ikke, og om han skulle kalles et barn eller et foster. For Lina Kristine og mannen var det viktig å skape minner sammen med sønnen sin.
- Fødselen tok to døgn og jeg var på fødeavdelingen hele tiden. Jeg ble oppfordret til å gå rundt, men å gå rundt på en fødeavdeling er ikke hyggelig i en slik situasjon. Jeg så andre par som var lykkelige sammen med de nyfødte babyene sine, og det var så vondt. Mesteparten av tiden tilbrakte jeg derfor på rommet mitt, forteller hun.
Om natten lå hun våken og hørte på at barn ble født i naborommet, vel vitende om at sønnen hennes på det tidspunktet var død inne i magen.
- Om morgenen 17. april 2019 gikk vannet, og jeg tilkalte jordmor som tok imot babyen. Han var 615 gram og ble lagt rett på brystet mitt. Jeg så at han lignet på faren sin i ansiktet og de hadde samme nese. Jeg kjente morskjærligheten med én gang. Han var veldig fin, selv om han var død, sier hun.
Nok en gang trekker hun pusten, det er av og til litt vanskelig å høre hva hun sier bak den skjelvende stemmen.
- Du kan ikke forberede deg på å føde et dødt barn
Ga ham navnet Oskar
Etter fødselen ble babyen pakket inn og paret tilbrakte tid sammen med ham på sykehuset.
- Jordmor tok bilder av oss sammen, og det var viktig for oss å skape minner. Før fødselen vurderte jeg å spare det fineste guttenavnet jeg visste til en potensiell fremtidig baby, men da jeg så ham føltes det helt riktig at han skulle hete Oskar, forteller hun ærlig.
Kvelden etter han ble født reiste paret hjem fra sykehuset tomhendt, og det satte dype spor.
- Det var så vondt å legge han fra meg for siste gang. Jeg hadde det ikke bra i det hele tatt og jeg trengte hjelp. Fastlegen skrev ut tabletter til meg, men til slutt ble jeg innlagt for å få hjelp til å takle alt det vonde. Jeg har også gått i sorggrupper for å bearbeide alt som har skjedd, sier hun.
Lina Kristine er fremdeles sterkt preget av det hun har opplevd, men livet har heldigvis også gitt henne mange gleder.
- Jeg har i ettertid fått to friske barn, men jeg vil alltid ha ett barn for lite, sier hun.
Paret vil alltid vil sette pris på timene de fikk sammen med lille Oskar.
– Jeg mistet ti barn i mors liv
En stor påkjenning
- Hva er de vanligste årsakene til at kvinner tar senabort?
- Senabort ses stort sett i sammenheng med avvik oppdaget under rutineultralydundersøkelse i svangerskapet. Som jordmor og fagperson anerkjenner jeg den betydelige påkjenningen og de komplekse overveielsene som ligger bak avgjørelsen om å gjennomføre en senabort.
Det sier Eline S. Vik, som er nestleder i Den norske jordmorforening, til KK.
Hun sier at følelsene som veller opp i forbindelse med en abort ofte er store, og de rangerer bredt fra lettelse til stor sorg.
- Abort i uke 21 påvirker kvinnen, men også de som lever tett med kvinnen, om det er hennes partner eller andre. Som samfunn kan vi bli bedre på å støtte kvinnen og hennes nærmeste i møte med sorg og tap, som er naturlige følelser etter en senabort, sier Vik.
Sorg defineres gjerne som å omdefinere fremtiden.
- Slik kan en forstå at sorgen oppstår når senaborten er et faktum, med tapet av det ufødte barnet er fremtiden for evig omdefinert, sier hun.
