Anne-Helene har ME. Hun bebreidet seg selv i årevis, og følte seg lat og udugelig fordi hun orket så lite. Nå har hun lært seg å leve med begrensningene.

I flere år trodde hun at energi­begrensningene var hennes egen feil, at det var psyken hennes det var noe galt med, og at hun var slapp og udugelig. I dag vet hun bedre etter seks år med diagnosen ME, som er en kronisk nevro­logisk sykdom.

– På mitt aller dårligste var jeg sengeliggende 80 prosent av døgnet og var bare oppe når jeg var alene i huset. Jeg tålte ikke «forstyrrelser» av andre. Jeg slet med kommunika­sjon og klarte bare å hviske. Jeg fikk servert alle måltide­r på sengen. Støtten fra manne­n min har vært uvurderlig i denne vanskelige perioden, forteller Anne-Helene Ose-Johansen (39) fra Stokke i Vestfold.

Sykdommen startet antakelig i tenårene og utviklet seg langsomt.

– Energien var lavere enn for andre på min alder, men jeg sto likevel på for å oppnå det jeg ønsket, som å fullføre utdannelse og å jobbe. Jeg brukte all min tid på studiene, også ferier, helger og kvelder – det var så viktig for meg ikke å gi opp. Jeg er utdannet sykepleier og har videreutdanning i aldring og eldreomsorg.