Bokaktuell Iram Haq

– Jeg følte det var min egen skyld

Etter å ha fått slibrige bemerkninger på byen og blitt beskyldt for å bruke sin kvinnelighet for å ta seg frem i filmbransjen, gikk Iram Haq til drastiske skritt.

IRAM HAQ: Hovedpersonen i Iram Haqs roman lever et dobbeltliv, i to kulturer. FOTO: NTB
IRAM HAQ: Hovedpersonen i Iram Haqs roman lever et dobbeltliv, i to kulturer. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Året er 2014. Regissør Iram Haq er på fest og snakker med en mann om den siste filmen sin. Hun har allerede en fyldig CV, med filmer som har fått oppmerksomhet også internasjonalt. Iram tenker først at praten er hyggelig, men snart har han liret ut av seg at hun benytter seg av sin kvinnelighet for å sno seg i filmbransjen. Bemerkningen føyer seg inn i en rekke av slibrige kommentarer samme kveld – ja, på en og samme fest har hun fått fem-seks sexbemerkninger som alle gjør henne ille til mote og får henne til å tvile på egne evner.

– Ikke mange dagene etter gikk jeg til frisøren og ba henne klippe meg kort, sier Iram Haq (45).

Denne saken er hentet fra KK nr. 21 som er i salg fra fredag 15. oktober.
Denne saken er hentet fra KK nr. 21 som er i salg fra fredag 15. oktober. Vis mer

KK møter henne til intervju i forbindelse med debutromanen «Uelsket». Boken lanseres september 2021, og selv om den ikke er selvbiografisk har hovedpersonen, i likhet med Iram selv, kvaler om hvorvidt hun som kunstner blir anerkjent kun fordi hun er «brun» i huden.

Egentlig takker Iram Haq nei til de fleste intervjuer. Hvorfor skal vi komme tilbake til.

Men i dag møter hun KK – litt sliten etter premierefesten i går. For det er ikke bare roman Iram Haq er aktuell med. Samme måned debuterer hun som teaterregissør, på Det Norske Teatret.

– Du merker forskjell på meg før og etter at jeg har spist? ler Iram spørrende over scampisalaten, med klar adresse til uroen som spredte seg hos både Iram og journalisten for litt siden, da serveringen lot vente på seg over middels lenge.

NYBROTT: Iram Haq debuterer høsten 2021 som romanforfatter – og som teaterregissør: – Jeg er alt for nysgjerrig til ikke å kaste meg ut i de tingene jeg drømmer om når jeg får sjansen. FOTO: Astrid Waller
NYBROTT: Iram Haq debuterer høsten 2021 som romanforfatter – og som teaterregissør: – Jeg er alt for nysgjerrig til ikke å kaste meg ut i de tingene jeg drømmer om når jeg får sjansen. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Tvangssendt til India av faren

Men det var det med håret, da. Den dagen i 2014, da 40 cm mørkt hår lå i en haug på gulvet hos frisøren. Noen mener hendelser i livet kan lagres i hårstråene, som årringer. Hvem vet, kanskje hadde man med den riktige teknikken kunnet lese av hårstråene på gulvet at Iram som liten lånte Amalie Skram og Roald Dahl på biblioteket på Stovner og drømte om å en dag skrive en roman. At hun ble kalt «Hun pakkisen» på skolen, og at hun som 14-åring ble tvangssendt av sin egen far til Pakistan fordi hun var for uhåndterlig. At hun under året hos slektningene i Pakistan kom til et totalt fremmed land, ja nærmest en fremmed planet.

Kanskje kunne man også ved hjelp av finstemte analyser, lest av håret på gulvet at Iram som 16-åring brøt med familien og flyttet på ungdomshjem og fosterhjem i Oslo, og at hun siden utviklet seg til en kunstner som hadde det best når hun fikk fortelle historier. Vår analyse ville nærmest garantert vist dype spor av sønnen Leon, som Iram har vært alenemor for siden han var ett år. Og av fostermoren som 20 år gamle Iram spurte om råd når Leon ble forkjølet, siden hun på den tiden ikke hadde kontakt med moren sin. Og vi ville kanskje også sett spor av Art Director-utdannelsen Iram tok på Westerdals reklameskole, og venninnene som trådte til som barnevakt ved behov.

– Jeg lot meg krenke

Men la oss nøye oss med å betrakte haugen av hår i frisørsalongen på avstand. Iram følte seg bra. Den korte boben var kledelig. Nå kunne hun endelig tas på alvor for arbeidet sitt! Men så kom #MeToo og begynte tvilen å melde seg.

– I dag er jeg ganske overrasket over at jeg klippet av meg håret. At jeg ga menn og andre den makten over meg. I dag ville jeg aldri gjort det, sier Iram og utdyper:

– Da jeg var ung fant jeg meg i mye og lot meg krenke. Jeg følte det var min egen skyld om noen kom med slibrige bemerkninger. Jeg brukte mye tid på å tenke: Er det jeg som skulle vært på en annen måte? Er jeg blitt for frigjort? Hvordan skal jeg navigere? #Metoo har vært veldig bevisstgjørende på at det ikke var jeg som gjorde noe galt.

SLET MED SKYLD: Iram Haq mente det var hennes skyld om hun fikk slibrige kommentarer. I dag ser hun annerledes på det. FOTO: Astrid Waller
SLET MED SKYLD: Iram Haq mente det var hennes skyld om hun fikk slibrige kommentarer. I dag ser hun annerledes på det. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Oscar-kandidat

Iram Haq er selvlært i filmfaget. Kortfilmen «Trofast», der hun skrev manus, var skuespiller og regiassistent, ble plukket ut til filmfestivalen i Venezia i 2004. Siden fulgte kortfilmen «Skylappjenta» fra 2010, der Iram skrev manus, spilte og debuterte som regissør. Filmen vant flere norske priser, The Ellen Award på Aspen Shortfest, og ble plukket ut til Sundance filmfestival.

Irams første spillefilm, «Jeg er din» fra 2013, hadde verdenspremiere på Toronto film festival, vant Kanonprisen for Beste manus, og ble Norges Oscar-kandidat. Siden fulgte «Hva vil folk si» i 2017, en rystende historie om sosial kontroll. Også denne hadde premiere på Toronto filmfestival, og ble belønnet med Filmkritikerprisen, Amanda for Beste regi, filmmanus, film og mannlige hovedrolle – OG filmen ble Norges Oscar-kandidat.

PRISER I FLENG: Iram Haq fikk Amanda for beste filmmanus i 2018, for filmen «Hva vil folk si». FOTO: Terje Bendiksby / NTB
PRISER I FLENG: Iram Haq fikk Amanda for beste filmmanus i 2018, for filmen «Hva vil folk si». FOTO: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

I tillegg har Iram skrevet ungdomsbøker, og nå sist altså hatt regi på teater og debutert med voksenroman. Når vi påpeker at hun har en imponerende CV, takker Iram. Overrasket:

– Synes du? Jeg synes det går litt mange år mellom hver gang jeg gjør noe.

– Mye uro

Hun er etter eget sigende altfor nysgjerrig til ikke å kaste seg ut i det, om hun får sjansen. Ikke sånn å forstå at hun alltid gjør det med letthet:

– Jeg har mye uro, spesielt i forhold til det jeg skaper. Jeg begynner å tvile. Er det godt nok? Hvorfor lager jeg dette her? Gir det mening? Men da hjelper det å gå. Jeg går og går til jeg får kropp og sinn koblet sammen og innimellom klarer å tenke mer fornuftig.

Iram dobbeltsjekker med pulsklokka:

– I august gikk jeg et sted mellom 16 og 23 000 skritt hver dag. Jeg har prøvd meg på de der joggegreiene, men liker nok best å gå.

Sex som selvmedisinering

Iram bor på Adamstuen i Oslo, sammen med sin danske kjæreste, som hun møtte da hun klippet «Hva vil folk si» i København.

Nå er hun er i gang med å skrive en ny serie for NRK, som hun foreløpig ikke kan si så mye om.

Romanen hennes gikk i trykken i forrige uke, og den norsk-pakistanske hovedpersonen har skiftet navn fra Safia til Sofia. Hun er midt i livet, lever et dobbeltliv i to kulturer og bruker sex både som selvmedisinering mot uro, og i jakten på ekte kjærlighet. Da faren blir alvorlig syk, flytter Sofia hjem til foreldrene, men livet på pikerommet byr på utfordringer.

– Jeg har hatt mye nerver for å skrive romanen, forteller Iram.

– Jeg har hatt lyst til å skrive en roman siden jeg var liten. Jeg husker jeg lette opp adressen til Cappelen Forlag da jeg var 12 år, sånn at jeg hadde den klar, forteller Iram med en latter.

– Men selvtilliten til å skrive bok har stått lenge i veien.

DRØMMER: Iram Haq innrømmer at selvtilliten ikke alltid har vært der til å ta steget for å realisere drømmene. FOTO: Astrid Waller
DRØMMER: Iram Haq innrømmer at selvtilliten ikke alltid har vært der til å ta steget for å realisere drømmene. FOTO: Astrid Waller Vis mer

En av forfatterne som inspirere henne er Tove Ditlevsen. Sin egen roman har hun jobbet med over lengre tid, og den ble ferdig under korona. I boken skildrer Iram en hovedperson som går på akkord med egne behov og har vanskelig for å sette grenser både overfor menn, venninner og familie. Hun understreker at handlingen er fiksjon:

– Men jeg henter alltid noe fra meg selv og mitt eget liv. Jeg liker å dytte min karakter inn i situasjoner som jeg selv synes er viktige og interessante.

Måtte spille ond stemor

Irams far ble født i India, men familien flyttet til Pakistan etter delingen av India i 1947. For 50 år siden kom foreldrene hennes til Norge. Iram vokste opp med Bollywoodfilmer, og snakket urdu hjemme. På skolen fikk hun rollen som den onde dronningen i «Snøhvit», fordi det passet å være mørk og ond.

– På den tiden var det ikke mange KK-cover med annen hudfarge enn hvit, og jeg hadde ingen forbilder å speile meg i, sier Iram.

– Jeg synes ikke det var så gøy å være «hun pakkisen» på skolen, og som ble møtt med fordommer.

Hun mener det i dag er en helt annen takhøyde for størrelse, form, farge og kultur. At det er lang vei igjen, men at det går i riktig retning. Noe av det viktigste hun har prøvd å lære sønnen er å følge drømmene, og å bli god til å sette grenser.

– Det var viktig for meg å gi sønnen min en barndom bedre enn den jeg selv fikk. Historien min med sosial kontroll preger meg, men det at jeg har vokst opp med to kulturer har også beriket meg og gjort meg stolt av mine røtter. Jeg er veldig glad for at jeg har min trygghet i dag. Jeg har tatt noen gode valg som har gjort meg godt, og videreført verdier som er viktige for meg til sønnen min.

Hun retter på de progressive brillene. Ett av tre par hun har på leasingavtale – med fri justering av styrke, etter hvert som årene krever det. Vi påpeker at hun med en voksen, etablert sønn i teorien kunne blitt bestemor nå?

– Ja! sier Iram med en latter.

– Jeg har jo brillene til det!

TIDLIG START: – Jeg fikk barn da jeg var 20 år. Sønnen min har flyttet ut og livet mitt nå kan minne om et pensjonistliv. Nå tuller jeg, sier Iram Haq med en latter. FOTO: Astrid Waller
TIDLIG START: – Jeg fikk barn da jeg var 20 år. Sønnen min har flyttet ut og livet mitt nå kan minne om et pensjonistliv. Nå tuller jeg, sier Iram Haq med en latter. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– Skulle vært annerledes som mor

For tre år siden sto Iram Haq foran en stor omveltning. Etter 22 år som alenemor, flyttet sønnen hjemmefra. Leon var blitt en voksen mann, og egentlig var hun heldig som hadde hatt ham litt på overtid. Likevel. Å, likevel.

– Jeg gråt da jeg ryddet ut av skuffer og skap etter ham. Det var helt forferdelig. Den første tiden lurte jeg veldig på hvorfor han ikke hadde tid til å komme hjem. Da er det lett å tenke at man kunne gjort noe annerledes som mor.

– Hva tenker du at du skulle gjort annerledes?

– Jeg skulle vært mer ordentlig mentalt til stede. Mindre stresset, selv om jeg vet at jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg skulle vært mindre streng, men jeg var jo beskyttende fordi jeg var redd for at noe skulle skje med ham.

– Hva mener du når du sier at du ikke var til stedet?

– Jeg hadde mine utfordringer, som et ungt menneske. Jeg var mamma og jeg var Iram samtidig. Men jeg pisker ikke meg selv for det i dag, altså. Jeg elsker min sønn og jeg tenkte aldri på det som en begrensning å få barn. Jeg har vært veldig eventyrlysten, og fått til ting selv om jeg har vært alenemor. Som da Leon og jeg dro på backpacker-ferie til Thailand og Australia og prøvde å bo i Italia året etter.

– Når man blir foreldre i ung alder må man gjøre det beste ut av det, det tror jeg egentlig at man må uansett hvilken alder du er i. Jeg har jo ikke hatt mange til å hjelpe meg heller, siden jeg ikke hadde mye kontakt med egen familie da sønnen min vokste opp.

UNG MOR: Iram og sønnen Leon, da han var 17 år. Iram ble mor da hun var 20. FOTO: Privat
UNG MOR: Iram og sønnen Leon, da han var 17 år. Iram ble mor da hun var 20. FOTO: Privat Vis mer

Sosial kontroll like aktuelt i dag

Iram Haq har opplevd det alle filmskapere drømmer om: å bli tatt ut til Oscar. Da «Hva vil folk si» ble Norges kandidat, fortalte Iram i intervjuer at hovedpersonens liv lignet hennes eget. I voldsomme scener beskriver filmen sosial kontroll, og hovedpersonen Nisha bankes opp av faren da han oppdager henne med en norsk kjæreste. Nishas egen bror hjelper til med å tvangssende henne ut av Norge.

– Da jeg laget filmen tenkte jeg: Er det kanskje et litt utdatert tema? Men det viser seg at sosial kontroll er like aktuelt i dag. Etter filmen har jeg fått meldinger fra jenter som blir holdt innelåst av familien eller er utsatt for sosial kontroll.

– Hvordan reagerer du på det?

– Det er forferdelig trist og jeg prøver å trøste. Men når du får sånne meldinger viser det bare at temaet sosial kontroll dessverre fortsatt er dagsaktuelt. Og det er da du skjønner verdien av historiefortelling. Hvor viktig det er å bruke stemmen sin, synliggjøre skambelagte temaer og gi kvinner en stemme der ute som vi ellers sjeldent hører.

HOVEDROLLE: Maria Mozhdah spiller Nisha i Iram Haqs film « Hva vil folk si», som handler om sosial kontroll. FOTO: Lise Åserud / NTB
HOVEDROLLE: Maria Mozhdah spiller Nisha i Iram Haqs film « Hva vil folk si», som handler om sosial kontroll. FOTO: Lise Åserud / NTB Vis mer

– Jeg tilga faren min

Filmen åpnet døren for andres historie. Sin egen snakker Iram helst ikke om. Men en ting er viktig: At faren ba henne om unnskyldning før han døde i 2014 – og ga henne velsignelse til å lage filmen.

– Pappa mente jeg burde lage filmen for å vise hvor ondskapsfulle og stolte mennesker kan være. Da var det lett for meg å tilgi ham. Jeg tilga ham umiddelbart der og da. Det var så etterlengtet å høre ham si unnskyld. Nå kunne jeg innse at feilen ikke lå hos meg.

Hun legger til:

– Men det betyr ikke at jeg har glemt. Historien min har gjort ting med meg. Det er ikke glemte minner.

Iram mener forsoningen med faren er et tegn på at det skjer en utvikling i foreldregenerasjonen. At de ikke har stagnert.

– Det finnes ulike pakistanere, slik det finnes ulike nordmenn. Konservative og liberale. Og det er flere nye stemmer der ute nå, med nye tider og nye generasjoner.

Iram og faren fikk ti måneder sammen. Etter han døde gikk Iram i gang med noe som nærmest lignet et feltarbeid: Hun reiste til India, til stedet faren var født, og stedene han hadde bodd.

– Jeg har brukt mye tid og krefter på å prøve å forstå faren min. Underveis spurte jeg meg selv: Hvem er jeg? Hva har jeg tatt med meg? Det ble en veldig viktig reise for meg.

RØTTER: Iram på en av sine mange reiser til India, som var farens hjemland. Her i Rajastan, sammen med barn fra landsbyen. FOTO: Privat
RØTTER: Iram på en av sine mange reiser til India, som var farens hjemland. Her i Rajastan, sammen med barn fra landsbyen. FOTO: Privat Vis mer

Umotiverte ørefiker

Iram Haq er munter og alvorlig på samme tid, og dermed ganske lik stemmen i romanen. For som forfatter greier hun kunststykket å skrive muntert om umotiverte ørefiker fra foreldre, før hun i neste øyeblikk lar leseren føle sterk sympati med Sofia, i hennes forsøk på egenvern i destruktive relasjoner.

Hvor henter hun selv styrke fra? For det krever uten tvil styrke å stå i stormen slik hun har gjort. Er Iram Haq sterkere enn folk flest?

– Det vet jeg ikke. Jeg kan stå i det ubehagelige, og det er ubehagelig, men jeg kan også være fryktelig nervøs. Men jeg er nok sterk i betydningen av at når jeg setter meg mål, gjør jeg det jeg kan for å gjennomføre.

GLAD I Å GÅ: Iram Haq har funnet sin beste medisin mot uro: å gå. FOTO: Astrid Waller
GLAD I Å GÅ: Iram Haq har funnet sin beste medisin mot uro: å gå. FOTO: Astrid Waller Vis mer

En gang uka disker hun opp dhal, en indisk/pakistansk linsesuppe, og hun spiller Bollywoodmusikk så å si hver dag. På spørsmål om hun noen gang har vært tilbake i Pakistan, rister Iram på hodet. Faktisk tror hun kanskje ikke at hun kommer til å reise tilbake med det første. I India har hun derimot vært mange ganger. Hun har filmet flere scener der, og endelig fikk hun bruk for urdu.

– Jeg hadde plutselig med meg noe i bagasjen som jeg fikk bruk for, og jeg tenkte: Herregud så heldig jeg er! Det språket barna gjorde narr av, og som fikk meg til å skamme meg sånn over min identitet som norskpakistaner.

Hun forteller at hun har gått mange år i terapi, og at hun gjør det fortsatt:

– Jeg er stor tilhenger av terapi. Det har gitt meg en mye bedre forståelse av meg selv, og ikke minst en større omsorg for meg selv.

– Skulle vært mindre snill og flink

Dersom hun skulle gi noen råd til unge kvinner? Ikke sånn å forstå at Iram Haq er noen grand old lady med alderens rett til å skue tilbake, men hun har tross alt en imponerende kunstnerkarriere, og har opplevd orkan i kastene som det kan ligge lærdom i.

– Jeg angrer på at jeg ikke turte å si ifra og sette grenser da jeg var yngre, men heller valgte å være søt, snill og flink. Jeg skulle tatt litt mer plass, sagt ifra og ikke være så innmari redd for ikke å bli likt. Å være søt og grei og ikke passe på sine behov, kan sparke bena under deg selv.

Hun understreker:

– Det er sikkert utrolig mange ganger jeg ikke har hatt verktøyene til å si hva som er viktig for meg. Men jeg er blitt mye flinkere til det. Apropos det, det er jo derfor jeg sier nei til så mange unødvendige intervjuer. KK er de første som har fått intervjue meg på veldig lenge. Jo eldre jeg blir, desto mindre behov har jeg for å please.

PRODUKTIV: – Under korona fikk jeg tid til å til å skape mye. Jeg begynte å skrive på en serie for NRK, og jeg skrev romanen, forteller Iram Haq som er aktuell med romanen «Uelsket». FOTO: Astrid Waller
PRODUKTIV: – Under korona fikk jeg tid til å til å skape mye. Jeg begynte å skrive på en serie for NRK, og jeg skrev romanen, forteller Iram Haq som er aktuell med romanen «Uelsket». FOTO: Astrid Waller Vis mer

Hun smiler.

– Det er den største friheten ved å bli voksen, å tørre å si nei. Før hadde jeg ikke verktøy til å si fra uten at det ble tatt feil opp. Jeg brukte mye tid på å skamme meg over det. Men i dag vet jeg hvordan jeg skal stå opp for meg selv.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer