EPILEPSI: Malin Karlstrand stresset så mye at hun fikk epilepsi og kan ikke lenger trene så hardt, og må jobbe deltid som følge av epilepsidiagnosen. Foto: Petra Berggren
EPILEPSI: Malin Karlstrand stresset så mye at hun fikk epilepsi og kan ikke lenger trene så hardt, og må jobbe deltid som følge av epilepsidiagnosen. Foto: Petra BerggrenVis mer

Stress

- Jeg følte meg veldig mentalt svak

Malin levde et så hektisk liv at det utløste sykdommen uten forvarsel.

Som enslig mor og med jobb som leder for et treningssenter hadde Malin Karlstrand (27) fra Sundsvall en stressende hverdag. Da hun i fjor begynte å få problemer med korttidshukommelsen, trodde hun at det kom av mye stress.

– Jeg husket ikke ting som nettopp var blitt sagt. Og begynte også å miste bevisstheten. Da gikk jeg til lege, sier Malin.

Hun trodde de skulle si til henne at hun måtte ta det rolig. Men legen fortalte at det kunne være hjertefeil eller en form for epilepsi, og Malin ble innlagt på sykehuset.

– Jeg var helt sjokkert! De undersøkte først hjertet og fant en hjertefeil. Men det var ikke årsaken til sykdommen min. I stedet begynte de å undersøke hjernen for svulst eller blødninger.

LES OGSÅ: Så skadelig er stress i lengden

Etter mange undersøkelser og mye venting fikk Malin til slutt vite at hun kunne ha epilepsi. Legene mistenkte at det var en følge av en hjerneskade som oppsto noen år tidligere, da hun hadde hatt hjernehinnebetennelse. På sykehuset fikk hun også anfall-forvarsler, da hjernen «koblet ut» noen få sekunder.

– Jeg var veldig redd. Det snurret i hodet, og jeg var forvirret.

- Følte meg mentalt svak 

Etter en uke ble Malin utskrevet fra sykehuset. Hun kunne ikke lenger være alene med datteren sin, i tilfelle hun skulle få anfall. Men hun fikk hjelp av foreldre og kjæreste.

I november i fjor fikk Malin til slutt sin epilepsidiagnose bekreftet. Det føltes som en lettelse. Nå kunne hun jo få medisin og bli frisk. Men så enkelt var det ikke, konstaterer hun.

Malin fikk en medisin mot epilepsi og noen anfall forsvant, men hun ble ikke helt fri fra dem. Dessuten fikk hun store bivirkninger.

– Jeg følte meg veldig mentalt svak, og brøt sammen noen ganger. Jeg sluttet å ta medisinene. Nå vet jeg at det kan være farlig, men jeg var desperat.

Malin fikk til slutt møte en nevrolog i Stockholm. Legen kom fram til at Malin skulle lære seg stresshåndtering, ettersom epilepsien ble utløst av stress.

– Jeg begynte å gå til en spesialterapeut og lærte meg hva som utløste anfallene mine. Det er først og fremst stress og sterkt lys, sier hun.

LES OGSÅ: 6 tips som reduserer stress

Malin sier at hun tross alt føler seg i ganske grei form. Hun får ikke lenger kraftige anfall, jobber deltid og har fått hjelp til å tilpasse jobben. Men hun synes det er frustrerende at hun ikke kan trene så hardt som hun vil, ettersom trening er jobben hennes og en veltrent kropp er en del av hennes varemerke.

– Men jeg går turer og sykler. I begynnelsen var det ubehagelig å være ute alene, men nå er jeg ikke så redd. Jeg er takknemlig for at jeg har en form for epilepsi som kan lindres, og jeg håper jeg kan slutte på medisiner. Mitt mål er å bli så bra som mulig, og kunne jobbe fulltid igjen.

SPESIALIST: Lege Maria C. Strandberg, spesialist i nevrologi. Foto: Petra Berggren
SPESIALIST: Lege Maria C. Strandberg, spesialist i nevrologi. Foto: Petra Berggren Vis mer

Hvem som helst kan få et anfall

Mangel på søvn, feber, alkohol og alt annet som stresser hjernen kan utløse epileptiske anfall. Noen får bare ett anfall, andre får flere. Men det finnes heldigvis hjelp.

– Alle kan få et epileptisk anfall, men det betyr ikke alltid at man har epilepsi, sier Maria C. Strandberg, spesialist i nevrologi og leder for epilepsiteamet på Skånes universitetssjukhus.

- Hva utløser selve anfallet? 

– Alt som stresser hjernen. Dårlig søvn, infeksjoner med høy feber, alkohol og narkotika er noen faktorer. En frisk person klarer ofte å være våken en hel natt og spille dataspill i 15 timer, den som har epilepsi burde ikke gjøre sånt.

Epilepsi er nemlig ingen en enkelt diagnose, det er et samlenavn for flere ulike tilstander der man får krampeanfall som en følge av elektriske utladninger i hjernen.

– Epilepsi kan ha mange ulike årsaker. Arrdannelse etter hjerneskade, en ulykke eller en sykdom er noen eksempler. Blant folk over 65 år er det ofte en følge
av slag eller demens, men mennesker i alle andre kan rammes.

LES OGSÅ: Emily (6) er født med alvorlig epilepsi

- Er et anfall farlig? 

– De fleste anfallene avbrytes av seg selv. Men om det ikke gjør det, og man ikke kan stoppe anfallet, kan det være livstruende. En annen risiko er at man faller og slår seg.

- Kan man bli frisk?

– Ja. Hos barn går epilepsi ofte bort. Voksne som har hatt noen anfall uten kjent årsak pleier å få legemidler i tre til fem år. Senere avsluttes medisineringen, og en stor andel får ingen nye anfall etter det. Men de som har en bakenforliggende hjerneskade blir sjeldnere anfallsfrie uten medisiner. Omtrent 70 prosent blir anfallsfrie. De klarer seg oftest ganske bra og kan leve normalt.

- Hvilke bivirkninger har medisinene? 

– Dessverre er bivirkninger vanlige. Mange opplever trøtthet, svimmelhet, hodepine, dårlig balanse og kognitive bivirkninger. Ofte minker plagene etter hvert.

Ps: Risikoen for noen gang i livet å bli rammet av et epileptisk anfall er 10 prosent. Å leve så normalt som mulig, uten store påkjenninger, er den beste beskyttelsen.

Denne saken står også i Allers nr 44,2016

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: