Ida S. Skjelbakken trivdes på en merkelig måte i det amerikanske fengselet. Foto: Astrid Waller/AllOver Press
Ida S. Skjelbakken trivdes på en merkelig måte i det amerikanske fengselet. Foto: Astrid Waller/AllOver Press Vis mer

Kk Reportasje

- Jeg fortjente å sitte i fengsel

Norske Ida (34) tilbragte 152 dager under grusomme forhold i Miami.

– Har du gjort noe galt, så skal du ha straff. Jeg fortjente å ha det ille.

Miamis føderale fengsel driver med straff, ikke rehabilitering. Ida S. Skjelbakken (34) hakker tenner og får ikke sove i kulda. Leppene er blå, og vokterne går med votter og ull-lue.

«Vi er stuet på kjølelager», tenker Ida, og ser fordelen: mindre risiko for sykdom. En uskyldig infeksjon kan drepe deg her inne, har Ida sett.

Magevondt av sult

Hun får ikke lov til å bringe mat til cellen til sin døende venninne. Fattig eller rik, svart eller hvit – her må du sørge for egen overlevelse. Hun ser jenter som knekker av fornedrelsen.

– Jeg tok det som en øvelse, sier hun.

Idas unge venninne dør av sykdom som lett kunne vært behandlet. I matkøen er det evig slåssing, servelaten er grønn, resten av maten umulig å identifisere. Og den er knapp.

– Siste måltid serveres klokken fire på ettermiddagen. Du blir svimmel, slapp og får magevondt av sult.

Stemmen er like myk som de lange lokkene. Saks og fengsel hører ikke sammen; håret fikk vokse og får det fortsatt.

Ida er i Oslo for lansering av boken «Fangen på celle nr. 17». Ett år er gått siden hun slapp ut, etter 152 dager. En liten pause fra hverdagen, kaller Ida oppholdet.

LES OGSÅ: Skrev bok om Afghanistans tøffeste kvinner

Som et kloster

«Jeg liker samboerskapet med bunkien min. Det er i grunnen overraskende koselig å dele en trang celle med et vilt fremmed menneske.

SKREV BOK: Ida er bokaktuell med Fangen på celle nr.17 (foto: Astrid Waller) Foto: All Over Press NorwayAll Over Pr
SKREV BOK: Ida er bokaktuell med Fangen på celle nr.17 (foto: Astrid Waller) Foto: All Over Press NorwayAll Over Pr Vis mer

Det er hyggelig å høre noen snu seg i sengen under, bla i en bok eller synge falskt til radioen. Eller som i går kveld da vi nesten hadde sovnet, og jeg hørte henne hviske:

– Ida?

– Ja?

– I morgen får vi en banan, tror du ikke det?

– Jo, det tror jeg.

– Det blir fint …

– Ja, Yudit, det blir fint.

Og så senket natten seg kald og mørk rundt oss, og vi lå der stille og fornøyde og tenkte på boller, bananer, kylling og andre fine ting som morgendagen kanskje kunne bringe.

– Noen dager var svarte, men jeg var aldri nær å gi opp. Jeg hadde alltid tenkt at jeg egentlig trengte et opphold i kloster for å finne stillhet, jeg hadde søkt etter å være i meg selv, sier Ida. Hun fortsetter:

- Det fant jeg i fengselet. Omgivelsene var så like et kloster som de kunne bli. Endelig fikk jeg mental hvile. Alle kvinner burde ha en slik opplevelse.

LES OGSÅ: Holdt fanget av far

Falsk identitet

Til søndag 7. august 2011 hadde Ida kontroll på livet. Som barn, det enkle livet på Hedmark mellom eng og kyr. Som ungdom, tegning og skriving. Som 18-åring, hele verden – den var jo hennes, hele kloden var mulig.

KK 7/8, jubileumsnummeret Foto: KK
KK 7/8, jubileumsnummeret Foto: KK Vis mer

Hun loffer, bor i hippiekollektiv eller på en jernbanestasjon i Tyskland. Jobber som detektiv i Italia, oppdager sitt skyttertalent og utdanner seg til livvakt. Lever med mafiaen i den mest søplete, stinkende, forfalne delen av Napoli. Alle er halv- eller helskurker.

– Jeg liker møkkete og stygge ting, har alltid vært tiltrukket av søppel og forfall. Kanskje fordi jeg da ser det vakre sterkere. Akkurat som jeg finner ironi og humor i tragedier. Dess verre fengselet ble, jo bedre ble det å tenke på livet ute. Det ga lykkefølelse.

Tanken om et lovbrudd blir konkret når Ida i 2005 opplever at loven hemmer henne. Hun har reist til og fra USA i årevis, nå blir hun stoppet fordi turistvisumet begrenser. I Miami er hun blitt kjent med andre typer kriminelle enn i Napoli. Renere og penere i klærne, men like mange. Hvorfor gjør hun ikke som alle andre, skaffer seg falsk identitet, foreslår de.

LES OGSÅ: Skammet meg over å være skilt

Skyteskole

Oi, det er mulig å lure myndighetene, skjønner Ida, og finner oppskrifter på forfalskning på nettet. Der er Amanda som døde to år gammel og som ville hatt omtrent Idas alder. Der er Idas nye personnummer. Hun reiser til Canada som Ida og returnerer som Amanda.

Jeg visste at risikoen var stor og at jeg kunne straffes med ti års fengsel, men brydde meg ikke. Kanskje var det litt trass, men mest gjorde jeg det for å se om det fungerte. Var ikke særlig nervøs da papirer og pass ble sjekket igjen og igjen ved innreise.

I Miami hadde Ida truffet cubaneren Julio. Hun giftet seg med ham som Amanda, og ekteparet drev skyteskole sammen. Det føderale politiet var på kundelisten.

Av og til spøkte paret om mørke biler som stadig sto parkert i gata. Men Amanda slo seg til ro med at dersom det gjaldt hennes ulovlige identitet, ville hun vært tatt for lengst. Hun ante ikke at politiet mistenkte noe mer om jenta med alle våpnene, som stadig var på farten til Europa.

LES OGSÅ: Truet på livet i eget hjem

Fotlenker og håndjern

Så skjer det: Håndjernene låses rundt det ene, så det andre håndleddet med små klikk. De er kalde mot huden. Ida blir fraktet til en høyblokk. Private fengsler er storindustri i USA, skal hun snart oppdage. Fangene jobber som maur og behandles deretter. Og maurtuene er gullgruver på Wall Street. 

STYRKET: Ida ville ikke vært fengselsoppholdet i USA foruten (foto: Astrid Waller) Foto: All Over Press NorwayAll Over Pr
STYRKET: Ida ville ikke vært fengselsoppholdet i USA foruten (foto: Astrid Waller) Foto: All Over Press NorwayAll Over Pr Vis mer

 

Etter søvnløse netter i varetekt på betong og utallige undersøkelser i alle kroppens hulrom, hører Ida begrepet «doble sokker». Hun får på fotlenker før den lange marsjen til cellen og forstår. Å hjelp, som fotlenkene gnager! For hvert skritt sendes det lyn av smerte opp gjennom beina når det skarpe metallet treffer anklene og skjærer seg inn i huden.

Amandas våpen er egentlig lovlige, men ikke hennes identitet. Dermed er ikke våpnene lovlige heller. Hun risikerer 18 år i fengsel, forklarer advokaten.

Resten av møtet med advokaten forløper som i en tåke. Point system. PSI-report. Waiver of Indictment. Sentencing Memorandum. Amanda klarer ikke å ta det inn, og blir i stedet sittende og telle rutene i nettingen mellom dem. Mon tro hvordan Julio har det nå? … Stakkars, stakkars Julio.

Underernært og langhåret

At Ida er skyldig i flere ulovlige forhold, skal vise seg å være en god ting.

– Det gjorde det mulig å prute på straffen.

Hun venner seg til kulden i cella og legger strategien for fengslesoppholdet: opp halv seks, trene, skrive, tegne, meditere. Dele godene, lære bort yoga, hjelpe de andre, skrive brev for dem, tegne dem, lytte og støtte.

– Jeg lot som om fengselet var et kloster. Kanskje hadde jeg blitt bitter og selvmedlidende om jeg hadde sittet uskyldig, men det gjorde jeg jo ikke.

Etter 152 dager var Ida fri. Med hår som rakk til rumpa, underernært, men uten mentale arr.

– Det er uhyre sjeldent å slippe ut før tiden, men dommeren likte meg. At slikt går på person, er ekkelt, men sånn er det i USA. Hun mente at jeg hadde gjort mye bra i fengselet og at jeg kunne utrette mer utenfor murene.

LES OGSÅ: Måtte selge barna sine

Endelig fri

Ida tar lykkelig farvel. Før friheten fraktes hun til statsfengselet – verre enn det føderale, men med luftegård. Det striregner den dagen, bare Ida vil ut, en time står hun der i det varme Florida-regnet.

– Dråper på huden, det var en lykkefølelse. Jeg fikk en ny kontakt med meg selv, meditativ på en måte. Jeg kan fortsatt finne tilbake til den følelsen. Det er rart hvor fort du glemmer hvordan det er å se sola.

- Jeg føler meg så heldig, kan ikke bli lykkeligere, ville ikke vært fengselet foruten. Der oppdaget jeg blant annet at forholdet til Julio ikke fungerte. Og om jeg ikke hadde gjort det, ville jeg ikke truffet Kjetil, sier Ida, og sikter til sin nye kjæreste. 

- Jeg føler meg tryggere og sterkere, og kommer ikke på noe å være redd for. Jeg vet jo at jeg takler selv ille fengselsforhold. Også er jeg blitt god på kulde, fryser ikke lenger, ler Ida.

Så får det heller være at hun er «banned for life» fra USA.

Hele denne saken er publisert i KKs jubileumsutgave, som kom i salg fredag 14. februar.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: