SOSSEN KROHG: FORTSATT BOHEMSKT: Sossen Krohg (91) bor nå på Majorstua bo- og servicesenter, der hun hever bohemfaktoren med 100 prosent.  Foto: Geir Dokken
SOSSEN KROHG: FORTSATT BOHEMSKT: Sossen Krohg (91) bor nå på Majorstua bo- og servicesenter, der hun hever bohemfaktoren med 100 prosent. Foto: Geir Dokken Vis mer

Sossen Krohg

- Jeg ga dem av meg selv, også erotisk

Sossen Krohg (91) var den første i Norge som gikk i bikini og brukte miniskjørt. - Det første ekteskapet var strengt, men så kom hippietiden med fri kjærlighet, forteller hun.

Publisert

KK.NO: – Der går tv, sa en liten pjokk en gang Sossen Krohg (91) flanerte forbi på gaten. 

Hotel Cæsars familieoverhode, Astrid Anker-Hansen, hadde figurert på tv-skjermen i guttens stue i hele hans liv. Sossen «var» Hotel Cæsar, Skandinavias seigeste, lengstlevende, mest omdiskuterte såpedrama gjennom tidene. 

Privatlivet hennes var ikke mindre fargerikt. Grå hverdager hadde hun ikke noe med.

Norges siste bohemer, ble ekteparet Guy og Sossen Krohg ofte kalt. De møttes på kunstnerkarneval i Oslo. Sossen, uttalt Såssen, var selve bohemdronningen, slik journalist Hugo Lauritz Jenssen har titulert henne i en ny biografi. Kunstnerparet videreførte slekten, Kristianiabohemenes livsførsel, pendlet mellom Paris, Theatercaféen og Oslo vest – og tok begjærlig for seg av klodens goder. Sossen selv hevdet at hun aldri nektet seg selv noe, bortsett fra mat når hun ville være tynn.

Men Guy nektet deg å ta plastisk kirurgi?

– Ja! Jeg ville ikke bli gammel og få rynker. Jeg skulle være så flott. Guy nektet meg å endre noe siden han var kunstmaler og hadde malt ansiktet mitt så mange ganger. Jeg skulle være den jeg var. Men jeg tror jeg gjorde det likevel. Jeg fikk i hvert fall penger til ansiktsbehandlinger hver uke av ham. Se her, jeg har fortsatt ikke rynker! Huden min er jo veldig glatt! Det er merkelig. Kan du skjønne det?

LES OGSÅ: - Mamma ofret alt for meg

Artikkelen fortsetter under bildet.

PÅ VEI TIL PARIS: Sossen og Guy Krohg pendlet mellom Oslo Vest og Paris – og kjørte til Paris med alle guttene i en folkevognbuss. På taket er Øivind, Tom, Helge, Halvor og Frode. Ståle hadde reist i forveien.  Foto: Privat
PÅ VEI TIL PARIS: Sossen og Guy Krohg pendlet mellom Oslo Vest og Paris – og kjørte til Paris med alle guttene i en folkevognbuss. På taket er Øivind, Tom, Helge, Halvor og Frode. Ståle hadde reist i forveien. Foto: Privat Vis mer

Glamourfaktor på servicesenteret

Sossen Krohg (91) tar imot KK på sitt lille enerom på Majorstua bo- og servicesenter i Oslo. Hun er diskret sminket. Det lange, gråsprengte håret ligger nykjemmet over skuldrene. Glamourfaktoren på avdelingen er høynet med en fotsid strikkekjole med innvevde, glitrende tråder. Guy likte den så godt.

Gullrutens blytunge hederspris fra 2010 har veltet på tv-bordet hennes. Hun erindrer ikke lenger hva den er. Diskret ber hun KKs journalist skrive det ned på en lapp, slik at hun kan legge lappen inne i brilleetuiet sitt og minne seg selv om det hver dag. Det blir en hyggelig ting å glede seg over. Gullrutens hederspris. Du verden. Men akkurat nå er hun mest opptatt av at den tunge gullklossen ikke må ligge oppå og ødelegge noe mye mer verdifullt: Den vidunderlige, nystrøkne perlekunsten hun har fått fra oldebarna. 

På nattbordet står parfymeflakongen Eternity Summer og to åpne flasker rødvin. Rawsons Retreat, en australsk Cabernet Sauvignon skal det være. Ung, fruktig og drikkeklar. Sossen eier ikke lenger alkohollyst før kl. 18. Men da, akkurat da, når dagens ferske papiraviser er ferdiglest og før kveldens tv-sendinger begynner, da tar hun seg et deilig glass rødvin. 

Sønnen Frode kommer ofte innom på vei fra jobben i NRK. Hans kone Inger Cecilie er Sossens faste frisør og sminkør. De er 6. generasjon Krohg som bor i Halvdan Svartes gate 48, huset som Sossen Krohg regner som sitt virkelige hjem. Huset der ekser og Guyer, felles barn og kjærester, bikkjer, fugler og skilpadder samlet seg til en egen, opphøyet norskfransktalende skålingsenhet hver søndag.

LES OGSÅ: - Tre år av livet mitt er helt borte

Har sluttet å se seg i speilet

– Før så jeg meg i speilet og var forfengelig. Jeg sminket meg hver dag. Det har jeg sluttet med, sier Sossen.

Hun titter ut av vinduet fra enerommet. Turene ut i den grønne hagen har hun også sluttet med. Helst vil hun bare ligge på sengen og hygge seg.

– Her er det ingen som prøver å oppdra meg. Jeg får være den jeg er. De ber meg ikke ta meg sammen og gå opp og ned i gangene heller. De lar meg være den dovne jeg er, sier Sossen med et dekadent smil og en lett sløret stemme.

Hun stryker det lange håret vekk fra ansiktet. Neglene på de lange, tynne fingrene er vinrøde og velstelte.

– Det er en nevrose jeg har. Jeg må alltid ha lakkede negler. Jeg hadde svarte negler før. Alle syntes det var så stygt, men jeg syntes det var morsomt. Jeg hadde det på tærne også.
Klart hun var opptatt av mote. Sossen bodde 18 av sine beste år i Paris. La mode var en del av hennes liv. Så viktig at hun uten betenkning pantsatte et arvet familiesmykke i rav for å ha råd til kjøpe den første og flotteste bikinien hun hadde sett noen gang. Den var laget av hvitt lerret – og fantes bare i Stockholm. Hun reiste ens ærend.

– Jeg var den første i Norge med bikini. Det var litt uanstendig å vise fram magen på den tiden, sier hun stolt.

Sossen Krohg var den første kvinnen i Norge med miniskjørt også. 

– Men en gang var jeg avbildet i et blad med det korte skjørtet. Da sto det i bildeteksten: Sossen Krohg bruker korte skjørt, selv om hun har korte og tykke ben. Den kommentaren fikk meg i dårlig humør resten av livet.

Sluttet du å gå i korte skjørt på grunn av den kommentaren?

– Nei da, det var jo korte skjørt det skulle være på den tiden. Men senere kom de lange kjolene, og da begynte jeg å bruke dem. Guy pleide å gi meg penger slik at jeg kunne kjøpe en ny kjole hver måned. Han sendte meg opp til Stortinget, øverst i gaten der det var en butikk med utenlandske kjoler som Guy likte å se meg i. Siden har jeg alltid brukt lange kjoler. 

LES OGSÅ: - I min vennekrets er det naturlig å amme hverandres barn

Artikkelen fortsetter under bildet.

MOTEBEVISST DAME: Sossen Krohg bodde i Paris i 18 år av sitt liv. Der spilte hun teater og levde livet til det fulle. Klær og sminke betydde mye for henne.
 Foto: Privat
MOTEBEVISST DAME: Sossen Krohg bodde i Paris i 18 år av sitt liv. Der spilte hun teater og levde livet til det fulle. Klær og sminke betydde mye for henne. Foto: Privat Vis mer

La barna og dro på Theaterkaféen

Livet i kunstnerkollektivet Ekely i Oslo, i Paris og senere i Halvdan Svartes gate, var aldri preget av konformitet. Alt handlet om å leve livet til enhver tid. På legendariske Club 7 var Sossen en banebrytende gallionsfigur og ledet eksperimentellteateret på Scene 7. Da ungene var små, og ble lagt, bar det rett på Theaterkaféen eller et dansested. Når de største barna var store nok, dro Sossen og Guy til Paris med de minste. Klaget naboene over at de aldri klippet gresset i hagen, svarte Sossen med å redde en sau fra slakteriet – og bruke den som gressklipper. 

– Men den bodde inne. Jeg husker den bæsjet på gulvet også, sier Sossen.

Iddefjorden, 14. april 1943. Ungjenta Sossen Olsen hadde kapret et nasjonalikon. Thorleif Schjelderup var den første i Norge som hoppet over 100 meter på ski. Hun hadde vunnet hans hjerte og født hans barn, bare 19 år gammel. Nå var hun gravid igjen – og på flukt med babyen til Sverige i en pram. Thorleifs far var leder av Hjemmefronten, familien hadde ikke annet valg enn å dele seg – og komme i sikkerhet ved å ro over til Strömstad i nattemørket.

I den nye biografien om henne forteller Sossen hvordan tyske vakter patruljerte uten stans på den uferdige Svinesundsbroen. Ved brofestet på den norske siden hadde tyskerne anlagt et kystfort med mitraljøser og skarpt, nådeløst prosjektørlys. På broen ble de store lyskasterne tent. Lyskjeglene ble sendt søkende ut over vannet, ut mot flyktningene.
Sossen hadde fått streng beskjed om å gi sin lille gutt sovemedisin slik at han ikke skulle røpe dem. Men hun våget ikke, av frykt for at han aldri skulle våkne igjen.

Midt utpå Iddefjorden skjer det. Barnet begynner å hylskrike. 

– Jeg glemmer det aldri, sier Sossen.

– De lyste etter oss overalt. Jeg trykket ham inntil meg og døyvet skriket. Men jeg kan aldri fatte at tyskerne ga oss opp, at de ikke fant oss!

LES OGSÅ: - Jeg synes kjærligheten har vært kronglete

Sønnen døde

Den lille babyen het Halvor Schjelderup og overlevde den dramatiske flukten. Som voksen ble han lysmester på Nationaltheatret og teknisk sjef for Riksteateret. Men lillebror Helge – som ble født som flyktning i Sverige, skulle få et kort liv. Han døde 9. april 1968, bare 24 år gammel. Da hadde Sossen giftet seg med Guy Krohg.

– Guy og jeg satt ute da svigerdatteren min kom løpende, forklarer Sossen. 

Svigerdatteren fortalte at Helge hadde tatt sitt eget liv. 

- Det var min sønn. Jeg trodde jeg skulle … Hele verden stanset opp. 

Sossen tar en pause. Først for 20 år siden fikk hun vite at sønnen hadde vært hos en lege som hadde påvist svulst på hjernen hans. 

– Han ble fortalt at den ville spre seg over hele kroppen. Helge ville ikke vente på det, derfor tok han livet sitt. Det hadde jeg forstått. Men i 20 år gikk jeg og klandret meg selv for hans død – ikke åpenlyst, men innvendig, sier Sossen.

Hun gråter ikke når hun snakker om det fryktelige tapet. Hun, som kan produsere tårer på kommando som skuespiller, har aldri klart å vise slike følelser privat. 

Sossen Krohg har mistet to sønner. Den ene av tvillingene hun fikk med Guy Krohg, var født med cerebral parese, han var lam fra knærne og ned.

– Det var min skyld. Jeg ble fornærmet i et selskap, løp vekk og falt i en trapp. Bom, bom, bom. Etter det sparket ikke barnet lenger som det skulle. Det var da han ble slik.

Vet du det, eller tror du det?

– Jeg tror det.

Har du spurt en lege om dette?

– Nei.

Guy Krohg syntes det var fryktelig at barnet var født invalid. Sossen har i sine notater skrevet at Guy, som på den tiden holdt på med utsmykningene av Folketeateret, var så bunnløst fortvilet at han ville kaste seg ut fra taket med guttebarnet i armene. På veien traff han bildehogger Per Palle Storm som heldigvis fikk ham på andre tanker.

– Øivind elsket å leve. Tvillingbroren Frode tok seg av ham hele livet, sier Sossen. 
Da Øivind døde så altfor tidlig, tydde Sossen til yoga – slik hun har gjort hver gang livet har gitt henne noen harde slag. 

– Det er bra med yoga. Der lærte jeg at vi ikke skulle feste oss fast ved noe, men gå videre. Vi skulle la tingene være som de var. Det har jeg vært glad for. 

Du har sagt at mennene i ditt liv har båret deg frem og at du er en beundrer av mannen?

– Ja, jeg synes alltid de var hyggelige og hjelpsomme. Jeg var jo en litt flott dame, men de forlangte ikke noe tilbake. De fikk jo hvis de ville. Jeg ga dem av meg selv – også erotisk. Det første ekteskapet var strengt, men så kom hippietiden med fri kjærlighet. Jeg vet ikke om den hippietiden er over eller om den er slutt ...?

Var du aldri sjalu?

– Jo, jo, jo. Å Gud, det var jeg. Guy også. Så da måtte vi gi oss. Men så kom det stadig nye tilfeller. Men jeg vet ikke om dette er så mye å skrive om. Det er ikke så moro for barn og barnebarn å lese om det. Vi har tatt oss av barna, selv om vi var såkalte kunstnere. Vi var opptatt av at de skulle ha penger til å kunne hygge seg, og vi hadde stor glede av barna våre, understreker Sossen.

LES OGSÅ: Klarer du å si disse tre ordene til barna dine?

Var på scenen da Guy døde

Den mørke oktoberkvelden i 2002 da hennes store kjærlighet døde, valgte Sossen å spille teater. Guy lå på Ullevål sykehus. Sossen hadde prøver et stykke utenfor byen. Han hadde fått et forvarsel om døden med et hjerneslag året før. Nå var han ferdig med de tre maleriene han ville fullføre. Han hadde maling under neglene da han trakk sitt siste sukk. Med yngstesønnens hånd i sin. 

– Det var forferdelig. En av de opplevelsene i livet jeg ikke kan ko

NYTT NUMMER: KK 43 er i salg fra fredag 23. oktober.
 Foto: Ida Bjørvik
NYTT NUMMER: KK 43 er i salg fra fredag 23. oktober. Foto: Ida Bjørvik Vis mer

mme over og forstå. Min sønn Frode ringte meg fra sykehuset og sa at jeg måtte komme for å holde Guy i hånden. Men jeg måtte velge. Det var et teaterstykke som var laget og skrevet for meg, med meg. Jeg valgte å stå på scenen samtidig som Guy lå og døde. Frode synes kanskje det var galt av meg. Men jeg tenkte at Guy ville vært enig med meg. Han ville sagt at jeg valgte riktig. 

Bildet av ham og henne i atelieret henger tettest ved hodeputen i sengen hennes. Det er det første hun ser når hun våkner. Og det siste hun ser før hun sovner. 

I samme synsfeltet har hun gullrekka i bilder nedover langs sengen. Barna, barnebarna og oldebarna.

For et liv det ble!

Denne reportasjen er også publisert i KK nr. 43.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer