Ine Møller Anwar (38) og Adeel Anwar (36) møttes på sykehuset i Fredrikstad i 2011, der hun var sykepleierstudent og han turnuslege. Adeel likte den norske, pene jenta fra Mosjøen, men han hadde ingen tanker om å gifte seg med henne, det visste han at foreldrene ikke ville tillate.
Som eldste sønn, måtte han forholde seg til strengere regler enn de tre yngre brødrene. Adeel var bare to år da han kom til Norge sammen med sin pakistanske familie. Foreldrene fikk opphold på humanitært grunnlag, og Adeel vokste opp på Holmlia i Oslo.
– Jeg har aldri klart å planlegge langt frem i tid. Slik var det da jeg traff Ine også, jeg tok bare en dag av gangen. Det gjør jeg nok fremdeles, til Ines store frustrasjon noen ganger, sier Adeel og ler.
– Da vi møttes lå det i kortene hjemmefra at jeg etter hvert skulle gifte meg med en pakistansk kvinne. Men først ville jeg leve livet. Men Ine hadde skumlere planer.
Adeel smiler til Ine, når de snakker med KKs journalist på FaceTime.
Saken ble omtalt i VG i 2018, senere i Fredrikstad Blad.


– Da jeg våknet, var halve siden av kroppen bedøvd
En vanskelig start
Ine protesterer og sier at planene overhodet ikke var skumle. Hun var alenemor til den gang seks år gamle Leonard, hadde bodd flere steder, og havnet i Fredrikstad. Det eneste hun ønsket seg var utdannelse og trygghet for sønnen og seg selv. Hun er to år eldre enn Adeel og hadde barn, altså ikke det beste utgangspunktet for et norsk-pakistansk forhold. Men de to la merke til hverandre, ble kjent, og visste ganske fort at de elsker hverandre.
– Selv kommer jeg fra en splitta familie, og falt for Adeels personlighet; han var trygg og leken, i tillegg til at han var kjekk. Jeg liker godt den pakistanske kulturen, der familie verdsettes høyt og barna er det mest verdifulle av alt, sier Ine.
– Da vi ble kjærester prøvde vi å holde det skjult, og det var ganske trist. Var vi for eksempel på handletur til Nordby i Sverige, gikk Adeel langt bak meg i tilfelle vi skulle treffe andre med pakistansk opprinnelse, som kanskje kjente foreldrene hans.
Adeel forteller at Ine var annerledes enn andre norske jenter han hadde møtt. Hun er inkluderende, direkte og har en herlig sans for ironi og humor. Hun forstår uten lange forklaringer.
– Jeg synes faktisk nordnorsk og pakistansk kultur har en god del likhetstrekk, sier han.
Ine nikker og er enig.

Farfar ordnet opp
For Adeel føles det upersonlig å sende meldinger, og Ine påstår han ringte henne 100 ganger om dagen. Da han endelig bestemte seg for å introdusere Ine for familien, gikk det ikke så bra.
Adeels foreldre aksepterte ikke Ine som sin eldste sønns kjæreste, og ekteskap var utelukket. For Ine var det vondt å oppleve at hun ikke var bra nok, hun hadde jo ikke engang fått en sjanse til å vise hvem hun var. Også i Ines familie var det skepsis hos noen, men det gikk seg til underveis.
– Til slutt ga jeg Adeel et ultimatum. Hvis han ikke ville trosse foreldrene og gifte seg med meg, måtte jeg gjøre det slutt. Jeg kunne ikke fortsett et liv i unåde hos min elskedes familie, da ville jeg heller finne tryggheten et annet sted.
– Samtidig skar det meg i hjertet at jeg kunne være den som fikk grunnmuren i Adeels familie til å falle sammen.
Adeel forteller om et umulig valg, og at han endte med å bryte med Ine, ikke med foreldrene. Han hadde aldri før hatt kjærlighetssorg, men nå opplevde han de verste månedene i sitt liv. Savnet etter Ine var grusomt, og til slutt valgte han å kontakte henne. Det viste seg at hun hadde savnet ham like mye, og de to bestemte seg for å dele resten av livet.
– Selv om vi var overlykkelige for å være sammen igjen, var det trist å se hvordan Adeel led under bruddet med foreldrene. Jeg var gjennom hele spekteret av følelser, og var både sint og frustrert. Heldigvis kom hans farfar på banen, og snakket alvor med sin sønn og svigerdatter, sier Ine.
– Jeg skal ikke påstå at alt ordnet seg med en gang, men foreldrene bestemte seg for å gjøre alt for å aksepterte meg. Første gang vi møttes etter adskillelsen, la svigerfar en hånd på hodet mitt og sa «Fra nå er du vår datter». Det øyeblikket glemmer jeg aldri, sier Ine beveget.

Store forskjeller
– Det har skjedd store endringer på mange nivåer når det gjelder etterkommere av innvandrere, sier Monica Five Aarset.
– Mange av de som har vokst opp her ligner mer på majoritetsbefolkningen, altså de etnisk norske. De gifter seg vanligvis senere og får færre barn enn foreldrene. Det er store forskjeller mellom landbakgrunner, men trenden viser færre transnasjonale ekteskap og færre ekteskap innad i familien, for eksempel søskenbarn-ekteskap. Tidligere var det mer vanlig å hente sin ektefelle i foreldrenes hjemland.
Monica Five Aarset er forsker II ved NOVA, seksjon for forskning om barndom, familie og barnevern. Hun er sosialantropolog og har PhD-grad fra Universitetet i Oslo og arbeider med forskningsspørsmål i spenningsfeltet etnisitet, generasjon, kjønn, familie migrasjon og offentlige instanser. Aarset har gjort flere studier angående kjønn og generasjon i minoritetsfamilier.
Doktorgradsavhandlingen hennes omhandler familieliv blant etterkommere av innvandrere fra Pakistan og India i Norge.
– I noen familier med innvandrerbakgrunn er valg av ektefelle et familieanliggende, spesielt når det gjelder den eldste sønnen. Eldre generasjoner kan ha sterke føringer når det gjelder ekteskapet, fordi det vil ha konsekvenser for hele storfamilien, også økonomisk, sier Aarset.
– Mens normen i Norge derimot, er at kultur og religion ikke skal være til hinder for frie valg, som valg av yrke, kjæreste eller livsledsager.


– Blitt spurt om jeg har mørk far og lys mamma
Alt eller ikke noe
Få uker etter at Ine ble godtatt av svigerfamilien, giftet Ine og Adeel seg borgerlig. Foreldrene hans mykna mer og mer, og etter en stund ble Ine tatt ordentlig inn i varmen.
– Da jeg for ni år siden ble gravid med tvillingjenter, var hele storfamilien engasjert, sier Ine og ler.
– Noor og Mishel ble født i august 2014, og farmor og farfar var engasjerte fra første stund. Svigermor har fortalt at svigerfar bruker mer tid på barnebarna enn han gjorde på sine egne barn.
Adeel forteller at faren har jobbet hardt i alle år for at barna skulle få god utdanning. Nå er han drosjeeier, men kjører fremdeles noe selv. Moren har alltid vært hjemmeværende.
En knapp måned før jentene ble født, åpnet Ine og Adeel TM-klinikken, der de tilbyr medisinsk skjønnhetspleie.
– Det hadde aldri gått uten mine fantastiske svigerforeldre, sier Ine.
Hun forteller at de kan ringe Adeels foreldre når som helst, for eksempel hvis barna har feber om kvelden, og vips, så er barnevakten til neste dag ordnet. Takket være foreldrenes hjelp, kan Adeel jobbe som overlege på akuttmedisinsk avdeling på Kalnes sykehus, i tillegg til at han bidrar på klinikken, der Ine jobber fulltid.
– Vi har utviklet et fantastisk forhold, og jeg kunne ikke fått bedre svigerforeldre, sier Ine.
– Jeg er evig takknemlig for nærheten og åpenheten vi har til hverandre. Da jeg ble akseptert, var det en selvfølge at også Leonard ble en del av familien. Og mine svigerforeldre vet ikke hva godt de skal gjøre for barnebarna og oss. De bor i Oslo og vi bor i Sarpsborg. Vi er mye sammen, også med resten av Adeels familie. Adeel har også fått god kontakt med min familie, selv om de bor lenger unna.

Vil unngå lojalitetsbrudd
Monica Five Aarset forklarer at det er flere aspekter ved ekteskap mellom en person med minoritetsbakgrunn og en med majoritetsbakgrunn. Kanskje sto storfamilien og eldre generasjoner bak og sponset, slik at deler av minoritetsfamilien fikk mulighet til å reise til Norge, etablere seg og skape en ny tilværelse her.
Familien kan oppleve det som lojalitetsbrudd hvis barna går sine egne veier i valg av ektefelle. Det kan være mange grunner til bekymring, ikke bare kultur, religion, språk og likestilling, men også den høye skilsmisseraten i Norge.
– De fleste foreldre har investert mye i barna, både økonomisk og følelsesmessig, for at de skal lykkes. Når barn av foreldre med en minoritetsbakgrunn velger utradisjonelt, kan det oppleves som utakknemlig, eller som et tillitsbrudd, sier forskeren.
– For det voksne barnet, kan situasjonen lett oppleves som en skvis mellom foreldre og ektefelle. Han eller hun vil gjerne vise foreldrene takknemlighet, men ønsker å ta selvstendige valg og etablere et moderne familieliv. Ofte betyr dette balansegang på en sylskarp egg. Det kan innebære små steg og mye tid, men for mange går det seg til. For noen kan det derimot innebære å miste deler av familien sin, også på lang sikt. Par som velger å gå mot strømmen kan i en del tilfeller måtte være innstilt på langsiktig arbeid, der de vil møte utfordringer underveis. Prosessen kan gå over flere år, før begge er akseptert og inne i varmen hos sine respektive svigerfamilier.

Sin egen kultur
Ine og Adeel poengterer viktigheten av toleranse og inkludering. De har skapt sin egen kultur, og feirer både eid og jul. De går gjerne i moskeen sammen. Adeel har alltid hatt venner fra ulike land og kulturer. Paret har diskutert, begge har vært villige til både å gi og ta, og sammen kommet frem til sin egen vei. De føler seg heldige som kan plukke det beste fra begge kulturene. Døtrene snakker flytende urdu og farmor leser vers fra Koranen med dem. De går på Childrens international school, og har som pappa venner fra flere land. Ine og Adeel ønsker at barna skal få gå på skole med ulike etnisiteter, kulturer og religioner og synes det er svært viktig at jentene blir rause og inkluderende. Ingen i familien spiser svin, det har kommet helt naturlig.
– Det er mange som spør oss til råds, og det er bare hyggelig. Verden har blitt mindre, flere og flere inngår miksede ekteskap, og vi vet jo hvilke utfordringer de kan møte. Når to personer elsker hverandre, er kjærligheten verdt å kjempe for, sier Ine bestemt.
Hun er også kvinnen bak podcasten «Bak fasaden», der hun inviterer ulike gjester og snakker om alt i fra fysisk og mental helse, til store og små ting «bak fasaden» på livets reise.
– Jeg tror at vi kan komme langt med mer åpenhet, og ønsker å bidra der jeg kan, sier Ine.
– Jeg har lyst til å oppmuntre andre til å gå for det de virkelig tror på, det gjelder på alle områder i livet.