GRÅTER OFTE: Gunhild Dahlberg anser seg selv som lettrørt, og ofte er det spesielt barn som setter i gang tårekanalene.  Foto: Geir Dokken
GRÅTER OFTE: Gunhild Dahlberg anser seg selv som lettrørt, og ofte er det spesielt barn som setter i gang tårekanalene. Foto: Geir Dokken
Høysensitiv

- Jeg gråter flere ganger om dagen

Programleder Gunhild Dahlberg (40) tok tilslutt en test for å finne ut hvorfor hun var så følsom.

KK.NO: Når tensingkoret synger jula inn med «Deilig er jorden» – ja da revner programleder og tv-profil Gunhild Dahlberg (40) på langs – da vrenges bihuler, da sprenges tårekanaler. But why?

La oss starte med et svimlende faktum. Rent fysiologisk handler tårer om å fukte og rense øyet. Men gjennom hundretusenvis av år med evolusjon, har tårene våre også utviklet seg til å handle om noe annet, nemlig kommunikasjon. 

– Gråt er i hovedsak en appell om å få andres støtte, forståelse eller trøst. Men gråt handler også om sterke følelser, og på den måten kan sterk glede også medføre gråt, og spesielt når følelsen best kan beskrives som rørt, forteller evolusjonspsykolog og professor Leif Edward Ottesen Kennair ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

– Det viser hvor viktig det har vært i vår evolusjonshistorie å tolke hverandres følelsesuttrykk, påpeker Kinnair.

Og det at det ligger så dypt i vår natur å forsøke å forstå hverandre, ja, det blir vi selvsagt rent rørt av å tenke på.

LES OGSÅ: Visste du dette om tårene dine?

Skylder på hormonene

LETTRØRT: - Nå venter jeg barn nummer to, og gråter flere ganger om dagen, forteller Gunhild. Foto: Geir Dokken
LETTRØRT: - Nå venter jeg barn nummer to, og gråter flere ganger om dagen, forteller Gunhild. Foto: Geir Dokken Vis mer

Som barn husker Gunhild først og fremst hvordan hun gremmet seg over sin egen mor, som rødøyd hulket seg gjennom skoleåret. Og skulle du ha sett, slekt skal følge slekters gang: Da Gunhild ble mamma, slo lettrørtheten ut i full blomst.

– Og så er det bare blitt verre og verre med årene. Nå venter jeg barn nummer to, og gråter flere ganger om dagen, forteller Gunhild, strålende fornøyd med å kunne bruke høygraviditeten som alibi. 

– «Det er bare hormoner», kan jeg si nå. Men jeg har det jo sånn hele tida! 

Det er spesielt barn som setter tårekanalene i sving: 

– Jeg må ofte ta meg sammen i barnehagen for ikke å begynne å grine. Det kan være noen som forteller om noe sønnen min har gjort – det går rett i sjela. Er det Lucia-tog, så er det bare å pakke med seg en dorull. Jeg kan også gråte av å se kunst og av å se vakker natur – som på breturer og fjellturer.

I vår søken etter svar på hvorfor noen av oss er så lettrørte, kommer vi da også raskt inn på temaet høysensitivitet. 

Når vi ringer psykolog Trond Edvard Haukedal, en av landets få spesialister på høysensitivitet og forfatteren bak «Boken om høysensitivitet – veien fra sårbarhet til ressurs», er han så krystallklar i talen som bare en bergenser kan være:

– Det er ikke mulig å være lettrørt uten også å ha en høy grad av sensitivitet, slår han fast, og mailer oss sporenstreks en «sensitivitetsskala», som går fra 0–100.

– Vi er alle følsomme på vår egen måte, og befinner oss et eller annet sted på skalaen. Befinner du deg i området 70 prosent, er du sensitiv, men ikke høysensitiv. Høysensitive befinner seg i øvre del av skalaen, der graden av sensitivitet er mellom 80 og 100 prosent, forklarer Haukedal, som også understreker at dette er et karaktertrekk, ingen diagnose.

I praksis fungerer det som en slags medfødt evne til menneskemusikalitet, poengterer han.

LES OGSÅ: Derfor gråter kvinner mer enn menn

VAR PÅ LYDER: Et av symptomene på at man er høysensitiv. Foto: NTB Scanpix
VAR PÅ LYDER: Et av symptomene på at man er høysensitiv. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Kan fort bli slitne

Feltets fremste forsker er den amerikanske psykologen Elaine Aron, som i fjor kom med boken «Særlig sensitive barn». Hos både oss mennesker og over 100 høyerestående dyrearter, er det bevist at det finnes et lite mindretall, omtrent 20 prosent, som har et nervesystem som er spesielt følsomt for alle slags inntrykk, og mer fininnstilt enn hos de fleste andre. 

Teorien er at det er evolusjonsmessig lønnsomt for en art å ha disse blant seg. Tenk bare på en ulveflokk: Ulven som alltid er på vakt og varsler når det er fare på ferde, vil ifølge denne teorien mest sannsynlig være høysensitiv.

Gjennomsnittlig vil høysensitive mennesker være tre til fem ganger mer lettrørte, lettskremte, følsomme og mottakelige for alle sanseinntrykk, som lyder, lys, varme og smerte. De blir lett påvirket av stemninger og andre menneskers humør og kroppsspråk, og blir dermed fortere slitne og overveldet.

HØYSENSITIV: Mange blir lett påvirket av stemninger og andre menneskers humør og kroppsspråk, og dermed fortere slitne og overveldet. Foto: Geir Dokken
HØYSENSITIV: Mange blir lett påvirket av stemninger og andre menneskers humør og kroppsspråk, og dermed fortere slitne og overveldet. Foto: Geir Dokken Vis mer

De trenger ofte alenetid for å samle seg og komme i balanse etter alle inntrykkene. Men samtidig: Høysensitive er også spesielt tenksomme, forsiktige, har et eget øye for detaljer – og er som oftest svært empatiske. Og litt mer kreative, omsorgsfulle, intuitive, fantasirike og samvittighetsfulle enn normalpopulasjonen. 

Ikke minst er høysensitivitet selveste «kunstnergenet», skal vi tro psykolog Haukedal.

– Jeg har tatt en høysensitiv-test og scorer over snittet, men peaker ikke, bekrefter Gunhild, som kjenner seg godt igjen i dette med å være skvetten og å være var på lyder – og behovet for å ha alenetid, noen rolige dager innimellom.

LES OGSÅ: Derfor er det sunt å gråte

- Gråt er rensende

Men hvordan holde et slikt følelsesliv i sjakk? Gunhild leter ennå etter en måte å tøyle følelsene på.

– Jeg leste en gang at Gro Harlem Brundtland går med småstein i skoene. En venninne av meg pleier å presse neglene inn i fingertuppene. Jeg prøver å holde det tilbake, men det går ikke.

Så da Gunhild skulle holde tale som forlover til en av sine gode venninner, gikk det muligens som det måtte gå:

– Jeg var jo den som gråt mest av alle. Det var ingen som fikk med seg hva jeg sa. Jeg gråt meg gjennom fire håndskrevne sider. Etterpå ble det bare pinlig stillhet.

Det stanser henne imidlertid ikke fra å holde flere taler.

– Nei, jeg stålsetter meg. Jeg er en sånn som oppsøker situasjoner som kan gi gråt. Det er rensende. Kall det gråteporno.

Å ha en høy grad av sensitivitet krever en god form for selvledelse, påpeker psykolog Haukedal.

– Når man er ubalansert, er man svært sårbar. Da blir det viktig å forebygge slik at man unngår å bli overveldet, og å utvikle teknikker så man kan stålsette seg når man er midt i situasjonen. Forbereder du deg på det du vet kommer, vil du i en presset situasjon kunne være mer balansert og rolig. Du vil lettere klare å holde en emosjonell distanse, mener Haukedal.

LES OGSÅ: Ea (33) sendte brev til alle eksene sine

Denne artikkelen er også publisert i KK 35. 

Til forsiden