FIKK SJOKKBESKJED: Livet til Birthe Flintholm Hansen (35) tok plutselig en helt ny vending da hun for fire år siden fikk beskjed om at hun var kommet i overgangsalderen. FOTO: Runolfur Gudbjornsson
FIKK SJOKKBESKJED: Livet til Birthe Flintholm Hansen (35) tok plutselig en helt ny vending da hun for fire år siden fikk beskjed om at hun var kommet i overgangsalderen. FOTO: Runolfur GudbjornssonVis mer

Tidlig overgangsalder:

– Jeg hadde aldri hørt om tidlig overgangsalder

Da Birthe Flintholm Hansen var 31, fikk hun beskjed om at hun var rammet av tidlig overgangsalder og ikke kunne få barn.

Svettetokter, uteblitte menstruasjoner, humørsvingninger, manglende sexlyst og følelsen av ekstrem sårbarhet. Faktisk hadde det vært flere symptomer, men Birthe Flintholm Hansen (35) hadde avfeid dem. Og hun var sønderknust da hun som 31-åring fikk diagnosen tidlig overgangsalder.

– Egentlig gikk jeg bare til legen fordi jeg trodde jeg hadde hatt en spontanabort, blant annet fordi jeg ikke hadde hatt menstruasjon. Legen tok noen fertilitetsprøver av meg siden jeg var over 30 år, men jeg hadde ikke i min villeste fantasi regnet med at det var noe galt med meg. Plutselig sto jeg der og ble spurt om det var andre kvinner i min familie som hadde kommet tidlig i overgangsalderen. Jeg hadde aldri hørt om tidlig overgangsalder, og selv om jeg selvfølgelig kunne forstå hva det betød, gikk det likevel litt tid før det gikk opp for meg at det innebar at jeg kanskje ikke kunne få barn, sier Birthe.

Hun fikk henvisning til en fertilitetsklinikk, og halvannen måned senere satt hun og kjæresten Thomas på et venteværelse der det overalt var bilder av små, søte babyer.

– Det er klart de vil illustrere håp på et slikt sted, men jeg var redselslagen for at det ikke var noe håp for oss, og jeg hadde vanskelig for ikke å bryte sammen.

Da hun kom inn til legen, ble hun skannet, og deretter fikk hun bekreftet sin verste frykt. Fertilitetslegen kunne fortelle Birte at hun hadde en ytterst lav eggreserve, og med hennes forhøyede FSH-hormon-tall var en graviditet usannsynlig.

– Han sa at det ikke var utenkelig at jeg ville komme i syklus igjen, men at det ikke var noe å gjøre for å framprovosere det. Og han sa ikke noe om videre behandlingsforløp.

– Så jeg satt bare og følte meg liten og verdiløs. Jeg var ikke ulykkelig bare på mine egne vegne, men også over å ødelegge min kjærestes drøm om en familie. Vi hadde vært sammen i tre år, og vi hadde vært så sikre på at vi skulle få barn. Jeg kunne ikke fatte det. Tenk at jeg var ufruktbar i en alder av 31 år. På toget på vei hjem satt jeg bare og hulket, og da vi kom hjem, fikk jeg et angstanfall, noe jeg aldri hadde hatt før. Jeg ville bare forsvinne. Ikke dø, men forsvinne.

Følte seg veldig alene med diagnosen

Kjæresten støttet Birthe så godt han kunne og forsikret henne om at han ikke ville forlate henne. Likevel følte Birthe seg veldig alene med diagnosen sin, en diagnose hun kun fortalte om til sine aller nærmeste.

– Jeg følte at det ikke var noen som kunne forstå det. Jeg har alltid kunne gjøre det jeg vil. Men akkurat dette kunne jeg ikke bestemme over eller styre. Jeg klarte ikke å ta ordene «tidlig overgangsalder» i min munn. Jeg skammet meg, selv om det ikke var noe jeg kunne gjøre med det. Og i en periode på et halvt år var jeg konstant redd for å bryte ut i gråt, noe som resulterte i at jeg trakk meg fra store sosiale sammenkomster.

– Samtidig var jeg lei av ikke å være den samme Birthe som før diagnosen. Jeg pleide å være glad, utadvendt og holde på med alle mulige spennende prosjekter. Nå var jeg hun som ikke produserte østrogen og som ikke hadde noen egg og som gikk rundt og misunte gravide kvinner. Det var fryktelig.

Vanskelig å takle sjalusien

Særlig sjalusien overfor venninner som planla å få barn, var vanskelig å takle.

– Jeg måtte si til dem at hvis de var eller kom til å bli gravide, ville jeg ikke være i stand til å glede meg over det, og at de derfor gjerne måtte vente litt med å fortelle meg det. De var lei seg på mine vegne og reagerte utelukkende med forståelse. Men selv om det var godt å få fortalt hvordan jeg hadde det, følte jeg meg fortsatt svært alene med diagnosen. Og jeg savnet å høre om andre som hadde vært i samme situasjon.

– Via en venninne kom jeg heldigvis i kontakt med en annen kvinne som også hadde gått inn i tidlig overgangsalder, og jeg begynte å skrive med henne. Det var befriende å få snudd på tankene – og å få høre at hun var blitt gravid etter at hun hadde fått diagnosen, ga meg også håp. Det var selvfølgelig ikke ensbetydende med at jeg kunne være like heldig, men det var møtet med henne som ga meg styrke til ikke å gi opp.

TRENGTE RO: Birthe tok tre måneders ferie etter at hun fikk diagnosen, for å få ro i håp om å få menstruasjonssyklusen tilbake. Yoga og avspenning var noen av metodene hun brukte. FOTO: Runolfur Gudbjornsson
TRENGTE RO: Birthe tok tre måneders ferie etter at hun fikk diagnosen, for å få ro i håp om å få menstruasjonssyklusen tilbake. Yoga og avspenning var noen av metodene hun brukte. FOTO: Runolfur Gudbjornsson Vis mer

Birthe følte at hun ble nødt til å utforske alle muligheter for å få drømmen om graviditet oppfylt. Hun tok tre måneders ferie, der hun fokuserte kun på seg selv – på sin fysiske og mentale helse – i håp om at kroppen hennes kunne komme tilbake i syklus. Dagene fylte hun med avslapning, pusteøvelser, yoga og psykoterapi. Og underveis fikk hun trumfet gjennom en henvisning til Rigshospitalets gynekologiske klinikk, så hun kunne bli ordentlig undersøkt.

Legene klarte ikke å finne noen forklaring på hvorfor Birthe var rammet av tidlig overgangsalder, men de fant ut noe annet: Birthes FSH-hormon, som er det avgjørende for å gjøre graviditet mulig, var plutselig falt til normalnivå, så hun begynte behandling med det samme – og fikk igjen eggløsning. I en periode dannet hun ett egg hver måned, der det normale er 8–12 om måneden. Og hun ble inseminert tre ganger. Dessverre lyktes ingen av forsøkene, og Birthe gikk over til prøverørsmetoden. Men etter noen måneder fikk hun nok av hormoninnsprøytinger og undersøkelser og valgte å ta en pause fra behandlingen.

– Det var selvfølgelig en stor beslutning, for vi ville så gjerne ha et barn. Men kroppen min var helt nedkjørt. Det var vanvittig tøft å gå på de hormonene, og det var vanskelig å forestille seg at det overhodet kunne vokse et liv i meg når jeg hadde det så forferdelig.

Et mirakel

Et par måneder etter den avbrutte behandlingen skjer det Birthe betrakter som et mirakel – eller kanskje snarere som et resultat av at kroppen hennes hadde fått ro. Hun ble gravid på naturlig vis og fikk sønnen Aske, som i dag er knapt tre år.

– Jeg er sikker på at kropp og psyke følges ad, og jeg tror selv at stresset mitt var med på å forhøye FSH-nivået og stenge av for min evne til reproduksjon. Og jeg vet godt at både leger og vitenskap sier noe annet og at det ikke er påvist noen sammenheng. Under alle omstendigheter vil jeg gjerne hjelpe andre kvinner som får diagnosen, og det er blant annet derfor jeg har laget hjemmesiden tidligovergangsalder.dk. Jeg savnet selv å møte andre kvinner som forsto hva det gikk ut på. Og da jeg endelig møtte en, ga det meg så mye styrke, og det reduserte min følelse av å være den eneste i verden som var rammet. Selvfølgelig vet jeg godt at jeg har vært utrolig heldig, for det er langt ifra alle som er rammet av tidlig overgangsalder, som kan få barn, og det er heller ikke alle som ønsker det. Men hvis jeg kan hjelpe andre kvinner til mer opplysning om det nyeste innen forskning, behandlingsmuligheter og i det minste gi dem følelsen av ikke å være så alene, er det fantastisk. Og de skal vite at det kan være hjelp å få.

ET MIRAKEL: På tross av diagnosen tidlig overgangsalder fikk Birthe likevel sønnen Aske, som i dag er knappe tre år. Hun forsøker å akseptere at han sannsynligvis blir enebarn. FOTO: Runolfur Gudbjornsson
ET MIRAKEL: På tross av diagnosen tidlig overgangsalder fikk Birthe likevel sønnen Aske, som i dag er knappe tre år. Hun forsøker å akseptere at han sannsynligvis blir enebarn. FOTO: Runolfur Gudbjornsson Vis mer

– Behandling er avgjørende

Overlege Anette Tønnes Pedersen jobber på gynekologisk avdeling på Rigshospitalet i København og får hver måned henvist kvinner helt ned i tenårene som har symptomer på tidlig overgangsalder.

– Tidlig overgangsalder er definert ved at det rammer kvinner som ennå ikke har fylt 40, har uteblitte menstruasjoner, ingen produksjon av østrogen og forhøyet nivå av overordnede kjønnshormoner – det såkalte FSH, forklarer hun.

Tidlig overgangsalder kan blant annet skyldes autoimmune sykdommer som stoffskiftesykdom eller binyresykdom, eller man er kanskje født med en feil kromosomsammensetning. Hvis man har fått fjernet begge eggstokkene ved operasjon, vil man også gå momentant i overgangsalder, akkurat som cellegift- og strålebehandling kan ødelegge eggstokkenes funksjon.

– Men i halvparten av tilfellene kan vi faktisk ikke finne forklaringen. Det skyldes sannsynligvis genetikk vi ennå ikke har kartlagt, sier overlegen, og understreker at tidlig overgangsalder for de fleste vil være en permanent tilstand.

I overgangsalderen stopper ens egen østrogenproduksjon, og ifølge overlege Anette Tønnes Pedersen er det avgjørende å komme i behandling med naturlig østrogen når en kommer i tidlig overgangsalder, noe som sjelden er nødvendig hvis overgangsalderen inntreffer til rett tid.

– Manglende østrogen påvirker ikke bare evnen til å få barn, men fører også til at knoklene avkalkes, og at man får større risiko for å utvikle beinskjørhet, åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer.

I tillegg er østrogenbehandling nødvendig hvis kvinnen ønsker å bli gravid.

– Behandlingen i seg selv fremmer ikke fertiliteten, men er nødvendig hvis det fortsatt er litt aktivitet i eggstokkene og man vil prøve inseminasjon eller prøverør. En annen mulighet er å få egg donert. Det kan enten være fra en søster, en venninne eller en anonym eggdonor. Så diagnosen tidlig overgangsalder er ikke alltid ensbetydende med at graviditet er mulig, men det er altså tilfeller som Birthes, der vi overraskende og uten forklaring kan se at nå skjer det noe i eggstokkene, og plutselig er kvinnen gravid. Det er ikke fordi vi er dårlige leger, men fordi vi fortsatt ikke har 100 prosent kontroll på hva som skjer biologisk i kroppen.

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Flere populære saker: