TRØST: Øystein har funnet mye trøst i å være sammen med barna sine etter at kona Merete døde, f.v: Amalie (8), Mathilde (4), Øystein og Nikolai (4)  Foto: Geir Dokken / All Over Press Norway
TRØST: Øystein har funnet mye trøst i å være sammen med barna sine etter at kona Merete døde, f.v: Amalie (8), Mathilde (4), Øystein og Nikolai (4) Foto: Geir Dokken / All Over Press Norway Vis mer

Kk Reportasje

- Jeg hadde fortsatt barna å leve for

Øystein Hauger Brogård (35) ble alene med 3 små barn da han mistet kona Merete i kreft.

KK.NO: «Pappa, du smiler aldri lenger».

Ordene treffer ham som et slag i magen. Det er bare noen uker siden Øystein Hauger Brogård mistet sin Merete. Alle sykehusdøgnene, tårene, angsten og den siste kvelden. Kvelden da hun fikk komme hjem, se barna sine leke og ønske dem god natt. Alt sitter som en klo i magen.

Merete sovnet inn den natten, og Øystein og de tre barna satt igjen alene.

Dagens smil

En rolig kveldstime to uker senere sitter han i sofaen og spiller Vri åtter med eldstedatteren Amalie. Da han vinner, er det knapt som om han registrerer det.

- Kommer du noen gang til å smile igjen, tror du, hører han eldstedatteren spørre.

- Husk at mamma synes det vakreste i verden var en smilende pappa, legger hun til.

Hva tenkte du da?

- Jeg ble kvalm. Jeg tenkte at dette fortjener ikke barna mine. Jeg hadde tross alt tre friske barn å leve for. Jeg måtte klare å glede meg over dem selv om jeg sørget, sier Øystein.

I dag tenker Øystein på de setningene fra datteren som et vendepunkt.

- Der og da bestemte jeg meg for å jakte på dagens smil, hver dag! Smilet skulle skrives ned i en egen bok, som skulle vise meg hvor mange grunner det er til å smile, selv om man har det vondt. I ettertid tenker jeg at dette var et av de øyeblikkene som «reddet» meg.

LES OGSÅ: Linn Stokke om tapet av ektemannen

- Barna pushet meg

Over ett år har gått. 370 smil har han samlet, og i bloggen «I`m frozen, but the world moves on» skriver han om smilene som kan være en pose bakervarer på døra, plutselig barnelatter eller nabogutten som stikker av ut i pysjamas når bestefar skal kle på ham. Slike glimt som kan løfte en dag. Slike glimt som Merete også ville sett.

Det var i mars 2013 at Merete oppdaget kulen på låret. De har så vidt startet livet som trebarnsfamilie. Tvillingene, Nikolai og Mathilde, er bare tre år, og Amalie andreklassing. Sånn som de har kjempet for å få disse barna. Så stor lykken var da Amalie kom til verden. Veggene er dekket av familiebilder. Merete og Øystein har vært gift i seks år, og skal bli gamle sammen. Alt ligger foran dem.

Men tiden skal renne ut, og allerede i september dør Merete. Tre barn har mistet sin mamma. Og Øystein som selv er i sorg, har tre små barn i krise å passe på. 

- Allerede én time etter at Merete døde, trengte tvillingene meg. Jeg hadde ingen mulighet for å legge meg ned og stoppe livet. Og det er jeg glad for. Barna pushet meg til å fungere, sier Øystein.

LIVSGLEDE: Da Øystein og de tre barna mistet Merete, måtte de finne sin egen, nye måte å skape glede i hverdagen Foto: Geir Dokken / All Over Press Norway
LIVSGLEDE: Da Øystein og de tre barna mistet Merete, måtte de finne sin egen, nye måte å skape glede i hverdagen Foto: Geir Dokken / All Over Press Norway Vis mer

Når grunnen under deg forsvinner – og du har barn som trenger deg. Hvor henter du krefter fra da? Hvor starter du?

- Jeg bestemte meg for at jeg ville være helt åpen etter at Merete døde. Jeg snakker mye om Merete – slik at det aldri skal være vanskelig for andre å bringe henne på bane. Barna skal vite hvem moren deres var.

- Jeg bestemte meg for å vise barna sorgen, for de leser meg jo uansett. Hvis jeg ikke kan vise at jeg gråter når mamma er død, når skal de da tenke at det er greit å gråte? Så vi gråter når vi har lyst. Sorgen må opp og ut.

LES OGSÅ: Å miste et barn er en ensom sorg

Den første latteren

Den første tiden etter at Merete døde, er det unntakstilstand. Storfamilien stiller opp alt de kan, naboer kommer med mat, mange vil hjelpe. Men det er stille i huset på Larkollen.

Så kommer øyeblikket da Øystein hører barna le igjen for første gang. Han sitter i første etasje, barna leker i andre. Plutselig ler Mathilde, så Nikolai, og til slutt henger Amalie seg på og ler hun også.

- Treåringene gikk ut og inn av sorgen, de kunne gråte, for så å le to minutter etterpå. For Amalie var det annerledes. Hun husket mamma frisk, og forsto hva hun hadde mistet og hva hun kom til å savne.

Øystein forstår tidlig at han må nærme seg Amalies sorg på en egen måte.

BLOGG: Det var kona Merete som foreslo for Øystein at han skulle blogge, hun mente det ville hjelpe ham. - Hun hadde rett, sier Øystein. Foto: Geir Dokken / All Over Press Norway
BLOGG: Det var kona Merete som foreslo for Øystein at han skulle blogge, hun mente det ville hjelpe ham. - Hun hadde rett, sier Øystein. Foto: Geir Dokken / All Over Press Norway Vis mer

- Allerede da Merete var syk, og jeg var mye på sykehuset, pratet jeg seriøst med Amalie om ansvar. Jeg sa at hun skal fortsette å være sju år, holde på med hverdagen og sine aktiviteter. «Nå er det ikke slik at du skal passe på de små», sa jeg.

Amalie har nok fått større råderett over livet sitt enn mange andre åtteåringer, men hun er fortsatt et barn.

LES OGSÅ: - Jeg trodde sorgen skulle ta livet av meg

Godt å skrive

I januar 2014 er Øystein tilbake i jobb i barnehagen hvor han er daglig leder. Fortsatt er sorgen der hele tiden.

Han har så mange minner, tanker – alt han har mistet. Han merker at det hjelper å skrive. Sakte modnes tanken i ham om at han kanskje skal blogge, slik som Merete foreslo da hun var syk.

- Under sykdommen orket jeg ikke, jeg hadde mer enn nok med alt det andre. Et halvt år etter at hun døde, begynte jeg likevel. Det var noe jeg gjorde for min egen del, og for at barna skulle kunne gå inn og lese når de ble større. Og det som slår meg er hvor godt Merete kjente meg, siden hun skjønte at det ville være godt for meg å skrive.

Larkollen er et lite samfunn. Alle vet at Øystein er han som mistet kona. Fortsatt er det noen som krysser gata når de ser ham.

Men alle de andre er i flertall: Amalies lærer som kommer på besøk i høstferien etter at Merete har dødd, slik at det skal bli lettere å komme på skolen etter ferien. Naboen som ber Øystein la garasjedøra stå ulåst, slik at han kan skifte dekk for ham eller hun som tilbyr seg å bake kakene til Amalies bursdag.

Svigermor som henter barna hver tirsdag. Likevel, det store, tunge ansvaret er det Øystein som sitter med.

KK5, i salg fra 30. januar
KK5, i salg fra 30. januar Vis mer

- Det praktiske lar seg ordne, det mentale ved å være én forelder er verre. Jeg savner å ha en sparringspartner. Hvor mye vekt skal vi legge på lekser? Skal Amalie fortsette på ballett? Hvordan løse opp i en jentekrangel på skolen? Det koster å finne ut av alt alene, og i disse spørsmålene henter jeg ikke inn noen hjelp heller.

LES OGSÅ: De mistet hver sin sønn

De små ting

Øystein har innført familieråd hver torsdag, hvor de snakker gjennom ting og finner løsninger (han har dobbeltstemme). Og så er det alle småtingene – som han ikke en gang visste at Merete fikset.

- Jeg pratet med en kamerat om at de må sette pris på alle tingene dama deres gjør. Som å huske å kjøpe vintersko til barna på salg på våren i en størrelse som vil passe til høsten. Som alltid å vite hvilken størrelse barna bruker i klær. Jeg angrer på at jeg ikke satte mer pris på det.

De gylne stundene kommer tilbake til familien. Turene til stranda like ved. Årets første bad fra moloen. Søndager i båten.

Eller åtteåringen som skal i jungelbursdag og ser far slite med sminke og hår, og sier: «Pappa, selv om mamma var bedre på dette enn du, tror jeg du kan mye mer enn andre pappaer»

Les hele den gripende saken om Øystein og de tre barna hans i KK5, i salg fra 30. januar.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: