Mye har skjedd i livene til med Erin og Bjørn de siste årene. Han flyttet til New York, giftet seg, fikk tre barn og ble enkemann i løpet av sju år. Tre år senere er han gift på nytt og venter sitt fjerde barn.

Like før hjemflyttingen til Norge for enkemannen Bjørn Holte og de tre barna, kom han over et svensk navn på en ansatt i et nabofirma. Erin Eriksson het damen. Spontant ringte han og presenterte seg på norsk. Kvinnen i den andre enden skjønte ikke et ord, hun er oppvokst i California, med svensk far og amerikansk mor. Erin hadde travle dager, men tenkte at en halvtimes lunsjpause kunne hun ofre på denne nordmannen.

De møttes, han fortalte sin historie, om de tre barna og moren deres som døde. Det rørte henne dypt, og hun følte at hun kom til å ha Bjørn som venn bestandig. Mer ble verken sagt eller gjort, før Erin hastig trippet på høye hæler og med black dress code tilbake til kontoret. Dette var i april 2017. Bjørn hadde vært enkemann et halvt år, og var overhodet ikke klar for noe nytt forhold.

LES OGSÅ: - Du bør aldri oppdra dine stebarn

Ba om reisetips til Norgesferien

Erin og Bjørn hadde null kontakt de neste månedene. Hun hadde flyttet fra California til New York i 2010, og hadde en ansvarsfull jobb for Mac Aids Fund. Hun var dedikert til jobben, som tok mesteparten av tiden hennes, men Erin var også sosial med gode venner. Hun datet noen få menn, men selv om den biologiske klokken tikket, og Erin ønsket seg familie, ønsket hun ikke et seriøst forhold med noen av de mennene hun traff.

– Jeg var åpen for det meste, både å bli stemor, å adoptere eller andre muligheter, og jeg fryste til og med ned egg, smiler Erin.

Familien hennes består ellers av to eldre brødre og en yngre søster. Den ene broren har Downs syndrom, og familien er tett sammensveiset.

Erin har alltid vært stolt av å være halvt svensk. Da hun fant ut at hun ville se mer av Skandinavia, tenkte hun på Bjørn. Kanskje han hadde noen tips om hva hun burde oppleve i Norge?

Bjørn inviterte, Erin takket ja

– Jeg var så sliten på de tiden at jeg nesten ikke hang sammen, forteller Bjørn ærlig.

– Barna var ett, tre og fem år da moren deres døde, og jeg følte at jeg ikke hadde armer nok.

Når han ikke var på jobb, var han sammen med barna. De var sterkt knyttet til pappa, tydelig engstelige for at han også skulle bli borte.

Men Erin kjente ingen andre nordmenn, og sendte en melding til Bjørn. Han har bodd flere steder i verden, og kjenner til følelsen av å være ny et sted. Så han inviterte Erin både til Hemsedal og til Sørlandet sammen med en god vennegjeng.

Erin kom og beskriver dagene de fikk sammen som fantastiske. Hun hadde aldri sett så grønt gress, så blå himmel og så vakre blomster. Hun fylte mobilen med bilder.

– Vi snakket lett sammen og ble veldig gode venner på den turen, sier Erin, og smiler til Bjørn. Han innrømmer at han kunne tenke seg mer enn bare vennskap.

Hvor høyt kan man egentlig elske andres barn?

Da begynte pendlertilværelsen

Erin kom til Hemsedal så ofte hun kunne, og Bjørn dro til New York både med og uten barn.

– Jeg ble ikke skremt av at Bjørn hadde tre små barn, men jeg var svært bevisst på at jeg skulle la barna bestemme tempoet i våre relasjoner, sier Erin.

– Den aller første gangen jeg møtte barna, slapp de ikke Bjørn av syne. Likevel gikk det over all forventning, og barna og jeg ble snart gode venner. Jeg tror de ubevisst skjønte at jeg ikke var en trussel, men at de ville få enda mer kjærlighet med en omsorgsperson til.

Pendlertilværelsen kjentes etter hvert håpløs, og i mars 2018 flyttet Erin fra penthouse-leiligheten i New York til enebolig i Hemsedal med to meter snø utenfor inngangsdøren. Fra engelsk til norsk, og fra et ubegrenset antall restauranter og take away til hjemmelaget mat. Hun fortsatte å jobbe for samme firma, men fra Norge.

Senere startet hun sitt eget konsulentfirma, slik at hun kan jobbe tilpasset den norske tidssonen. Hun var vant til å jobbe ti-tolv timer hver dag, nå måtte hun venne seg til at folk gikk hjem klokka 15:30.

Bjørn følte seg heldig som hadde funnet kjærligheten på nytt i Erin. En dag allierte han seg med barna, og alle fire fulgte Erin til togstasjonen da hun skulle en tur til New York. Da de så toget i det fjerne, gikk Bjørn ned på kne midt på perrongen.

– Would you like to be our new mum? Spurte han, mens eldstedatter Eline rakte fram ringen han hadde kjøpt. At hun holdt esken opp ned spilte ingen rolle.

Erin jublet: – Yes, I will! Og så kom toget.

Dette var 7. august 2018. Så fort Erin hadde funnet plassen sin på toget, ringte hun til Bjørn.

– Skjedde virkelig det jeg tror skjedde nettopp nå? Spurte hun med sommerfuglene flaksende i magen. Det kunne Bjørn bekrefte. Fem dager senere var Erin tilbake i det brune huset i Hemsedal.

Barna tok vel imot henne.

– Martin husker ikke Ingebjørg, og han sov nærmest oppå Erin det første året. Anna hadde vært veldig stille i barnehagen, men nå tødde hun opp. Eline var den som forsto mest, men også hun så snart på Erin som sin nye mamma, forteller Bjørn.

Paret holdt et stort bryllup i Hemsedal, og tok så med seg barna på en måneds bryllupsreise til Australia. Erin forklarer at alt skjedde helt naturlig, og hun vet ikke egentlig når de definerte seg som kjærester. Hun og Bjørn var bare «meant to be». Men hun ble rørt da barna av seg selv begynte å kalle henne mommy.

De er rause med kos og klem i familien. Nå sier alle det, men Anna var den første som sa til sin nye mor:

– I love you, mommy.

Følelser og respekt

På kjøkkenet henger det bilde av barnas mor Ingebjørg, og de snakker helt naturlig om henne. Barna vet at det er mamma Ingebjørg som fødte dem, og hun skal alltid huskes.

Erin har blitt veldig godt mottatt i Hemsedal. På grunn av skisporten, bor det både hemsedøler og innflyttere fra andre kommuner og land der, og folk er stort sett open minded.

Overgangen fra en storby med 24 millioner innbyggere til en fjellbygd med 2400 innbyggere var stor. Fra tusenvis av taxier og trafikkaos til en bygd uten trafikklys.

– Jeg vil spesielt fremheve Ingebjørgs familie og hennes gode venner, som virkelig har gitt meg en varm velkomst, sier Erin.

– Jeg har selv fått flere nære venner i Hemsedal, og bare jeg blir bedre i norsk, blir det enda lettere å snakke med alle.

Erin har også gjort det hun kan selv for å bli integrert i lokalsamfunnet. Hun har fått tips fra mødre som har barn på samme alder som Eline (9), Anna (7) og Martin (5). Hun har vært klassekontakt i FAU og hun har deltatt i 17. mai komitéen på skolen.

– Før jeg flyttet hit, kunne jeg ikke skjønne hvorfor jeg ikke skulle jobbe 17. mai, ler Erin.

– Nå elsker jeg 17. mai, og innser at det er mye større enn 4. juli i USA.

På tre måneder gikk Anna fra å være singel til å bli samboer og bonusmamma

Savner familie, venner og alenetid

Erin har nå dobbelt statsborgerskap, både svensk og amerikansk, og hun er i hvert fall sikker på at hun skal bruke stemmeretten sin ved det amerikanske valget. Med tanke på hvor lite amerikanere vet om Norge og Skandinavia, er hun imponert over hvor mye nordmenn kan om USA.

– Selv om jeg har fått nye venner her, savner jeg familien min og venner i California og New York, sier Erin.

– Det blir veldig mye teksting, men igjen har vi dette med ulike tidssoner. Jeg er bekymret for foreldrene mine, som begynner å bli gamle, og for broren min med Downs syndrom. Jeg håper vi kan tilbringe litt mer tid i California etter hvert.

Når hun ikke jobber eller er sammen med barna, vil Erin helst løpe en tur, lese en bok eller gjøre noe helt alene. For selv om hun aldri ville byttet bort det livet hun har nå, innrømmer hun at det er en stor overgang fra singellivet i New York til livet som trebarnsmor i Hemsedal.

Familien er aktiv på mange måter, og de liker å reise. Om sommeren koser de seg på hytta ved sjøen. De går en spennende tid i møte, med en lillesøster eller lillebror som kommer til vinteren. Nå diskuterer Erin og Bjørn hva slags bil de trenger, slik at hele familien på seks kan sitte trygt og godt.

– Jeg måtte vente lenge, men da jeg først møtte drømmemannen, ble jeg forelsket i både ham og i barna hans, smiler Erin.