Hun hadde akkurat fylt 16 år da den store knekken kom. Og ikke for å peke ut syndebukker, men det var Sissel Kyrkjebø som fikk det til å gå i svart for Ingebjørg Bratland.

Helt siden hun var seks, hadde hun stått på en scene, men med årene var nervene bare blitt verre og verre. Nå skulle hun varme opp for selveste ­Sissel foran 3000 publikummere. ­Attpåtil på hjemmebane i Telemark, i den store hagen på Dalen Hotel.

«Tenk at alle de som kommer hit, kommer for å høre på deg og meg», sa Sissel til Ingebjørg og slo ut med ­armene i den lyse sommerkvelden.

Det var noen oppmuntrende ord sagt i beste mening, men for Ingebjørg var det som å få ei Jerrykanne med bensin helt over sitt eget indre bål.

Gikk i oppløsning

«Dette blir å skuffe folk» hadde hun allerede tenkt. For der satt publikum og ventet på sangdronningen Sissel, og så var det hun som skulle komme ut på scenen. Hun som de hadde lest om i lokalavisa hundrevis av ganger og ­allerede var møkk lei.

«Jeg skal bare holde på i ti minutter», hadde hun tenkt at hun skulle si til publikum, ta ansvar for denne miseren de nå kom til å måtte lide seg gjennom.