Lene Marlin

- Jeg hadde ikke regnet med å bli 30 år

Årets forbilde i KK, Lene Marlin, hadde tre fester, en for hvert tiår, da hun fylte 30 år.

ÅRETS FORBILDE: Lene Marlin (34) er i KK kåret til årets forbilde i 2014
 Foto: Sara Johannesen / All Over Press
ÅRETS FORBILDE: Lene Marlin (34) er i KK kåret til årets forbilde i 2014 Foto: Sara Johannesen / All Over Press Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

KK.NO: Hun er bare 19 år da hun kjenner at nok er nok.

- Du går over noen grenser. Først kjenner du at oppgavene ikke er så lystbetonte lenger, men du stopper ikke opp. Du prøver videre. Ballen ruller, og jeg var en del av et stort maskineri, sier Lene Marlin 15 år senere.

SUKSESS: Bare 19 år gammel ble Lene Marlin verdensstjerne. Her fra MTV Awards i Dublin i 1991. Foto: action press/All Over Press
SUKSESS: Bare 19 år gammel ble Lene Marlin verdensstjerne. Her fra MTV Awards i Dublin i 1991. Foto: action press/All Over Press Vis mer

I kronikken Lene Marlin skrev i høst, var hun svært åpen om egne selvmordsforsøk og rørte hele Norge. Derfor er hun også kåret til Årets forbilde i KK.

LES OGSÅ: De vanligste symptomene på depresjon

Ville være usynlig

19 år gammel slo Lene Marlin gjennom og ble verdensstjerne. Hun la ut på turné, og møtte horder av fans. Og hun presset seg langt utover det hun tålte.

19-åringen visste ikke da at prisen hun senere må betale for å gå over grensene sine er flere år i mørke. Hun visste ikke at hun skulle finne dagene uutholdelige, og prøve å ta sitt eget liv, og lenge etterpå fortelle åpent om det på en slik måte at hun redder andres liv.

Hun tenker bare at hun må prøve. Litt til.

- Det som hadde vært lystbetont, ble plutselig veldig alvorlig. Den indre gleden sluknet. Det var ikke mine drømmer jeg levde lenger. Jeg hadde aldri noe mål om å selge millioner av plater.

På Spellemann-utdelingen i1999 vinner hun fire priser. Så blir hun borte. Ingen konserter, ingen intervjuer, ingen nye sanger.

Hvor var hun? Hun lå hjemme i leiligheten sin i Oslo. Utenfor satt en fotograf og ventet. Men Lene kom ikke ut. Hun åpnet ikke post, tok ikke telefonen, laget ikke middag.

- Jeg måtte finne et håp. Det var ikke enkelt. Jeg måtte ta en dag av gangen, sier Lene Marlin i KK Foto: Sara Johannesen / All Over Press
- Jeg måtte finne et håp. Det var ikke enkelt. Jeg måtte ta en dag av gangen, sier Lene Marlin i KK Foto: Sara Johannesen / All Over Press Vis mer

- Det var som om hjernen sluttet å henge med. Det var et stort sjokk for meg også, plutselig fikset jeg ikke den minste ting. Det var som om jeg gikk i sirup. 

Ble det verre fordi du var kjent?

- Det hjalp ikke akkurat. Jeg hadde jo bare lyst til å være usynlig, det var derfor jeg låste meg inne i leiligheten. Ute følte jeg at jeg gikk rundt i en glassbolle som alle kunne se inn i.

LES OGSÅ: Tinteguri om morens selvmord

Svarte hull

Hun prøver å reise seg. Kommer seg opp i knestående, for så å falle tilbake.

FOR VONDT: - Livet var for vondt, sier Lene Marlin om den tunge tiden.  Foto: Sara Johannesen / All Over Press
FOR VONDT: - Livet var for vondt, sier Lene Marlin om den tunge tiden. Foto: Sara Johannesen / All Over Press Vis mer

- Det er mye jeg ikke husker fra den tiden. Det er mange svarte hull i hukommelsen min, for man er bare i stand til å ta inn en viss del av den smerten, sier Lene.

 - Livet var for vondt. Jeg tenkte: Dette er ikke et liv å leve, jeg bidrar ikke med noe glede for noen. Alle vil få det bedre uten meg, legger hun til.

Hun har så vidt bikket 20 år. Hele voksenlivet venter. Men Lene Marlin ligger på sitt iskalde kjøkkengulv, tom for tårer, svak i kroppen. Hun vet ikke hvor lenge hun har ligget der. Men hun kjenner at hun ikke orker mer. Og som hun senere skal skrive i kronikken som rørte hele Norge:

«Jeg hadde forsonet meg med at dette kom til å bli min siste kveld. Jeg skrev avskjedsbrev (…). Da øynene lukket seg var det liksom greit».

Men hun dør ikke. Da hun våkner igjen med en forferdelig smerte, har hun ikke krefter til å prøve igjen.

Denne hjerteskjærende historien valgte du å dele med oss i høst. Hvorfor?

- Tiden var kommet. Jeg hadde en viktig historie å fortelle, og jeg er ikke flau over den. Selvmord er vanskelig å snakke om, og jeg vil gjerne bidra til at vi snakker mer om det. For presset i samfunnet blir ikke akkurat mindre.

LES OGSÅ: Emma var selvskader

Det går over

Lene Marlin hadde mistet håpet. Det var ingenting igjen.

- Nå er det rart å se tilbake på den tiden, for jeg så ikke for meg at jeg noen gang skulle bli bedre.

Hva med dine nærmeste, kunne de hjelpe deg?

- Ofte er den største bøygen å fortelle andre at man sliter. Jeg prøvde å kommunisere hvordan jeg hadde det, men jeg skjønte det ikke helt selv en gang. 

Veien tilbake skulle bli små, små steg mot håpet. Og erkjennelsen av at hvis glede går over, må vel sorgen gjøre det også?

- Det var ikke slik at jeg våknet en dag - og så var alt supert. Det var en lang prosess, med opp- og nedturer. Det ble en nøkkel for meg da jeg innså at det ikke bare er gleden som er flyktig. Sorgen er også flyktig. Det ble mitt håp.

Du har sagt at det hjalp å bli eldre?

- Ja, det hjelper med en lenger livshistorie og erfaring. Som ungdom lever man så veldig her og nå. Man har ikke noe perspektiv. Enten det er kjærlighetssorg eller man har kranglet med bestevennen, så føles det som at det skal være slik for alltid.

LES OGSÅ: Maria Mena om de vanskelige periodene i livet

Hater ordet perfekt

Lene Marlin opplevde ingen 30 års-krise.

KK 51/52 i salg fra fredag 19. desember
KK 51/52 i salg fra fredag 19. desember Vis mer

- Nei, tvert i mot. Det var tre fester, en for hvert tiår, for jeg hadde jo ikke regnet med å bli 30 år.

Livet har endret seg etter at Lenes kronikk sto på trykk i høst. Hun blir kontaktet av mennesker i alle aldre som har opplevd nesten det samme som henne. For Lene er det meningsfylt å kjenne at hun kan hjelpe.

Det snakkes mye om presset på barn og ungdom i dag, hva kan vi gjøre for å dempe det?

- Det er den jakten på det forbanna perfekte livet. Jeg hater ordet perfekt, for det finnes ikke! Det er en umulig jakt. Mange kommer inn i en strøm der de gjør ting som de ikke ønsker fordi det er skummelt å være annerledes. Men hvis man i tenårene lærer å se hva som er viktig for å ha det bra og hvem man vil være, er man kommet et langt stykke på vei.

Lene Marlin har flyttet tilbake til Oslo, fra England. Hun er forlovet med Kåre Conradi. Hun liker ikke å planlegge langt frem, men hun vet at hun ikke vil slippe dette budskapet om at ting blir bedre.

- Av og til får jeg sånne flash i fine øyeblikk: Dette ville jeg ikke fått opplevd hvis … Det gir meg frysninger å tenke på det. Hadde det gått som jeg en gang håpet, ville jeg jo ikke sittet her i dag, sier Lene Marlin.

LES OGSÅ: Bård Tufte Johansen om angst og crocs

Hele intervjuet kan du lese i KKs store nyttårsnummer, KK 51/52

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer