LINDA JOHANSEN: – Jeg følte at alle kunne se at jeg hadde tapt, og at jeg i en alder av 47 år hadde flyttet hjem til foreldrene mine, forteller Linda Johansen til KK. FOTO: Astrid Waller
LINDA JOHANSEN: – Jeg følte at alle kunne se at jeg hadde tapt, og at jeg i en alder av 47 år hadde flyttet hjem til foreldrene mine, forteller Linda Johansen til KK. FOTO: Astrid Waller
Linda Johansen:

- Jeg hadde ikke skuldre til å bære det mer

For tre år siden flyttet Linda Johansen hjem til foreldrene sine. Hun var blakk – og fullstendig utslitt.

Den 21. mai 2015 sender Linda Johansen en tekstmelding til foreldrene sine der hun spør: «Det er litt vanskelig nå, kan jeg komme og bo hos dere en stund?» Hun trenger trygghet, mat på bordet og en seng der hun håper hun skal klare å sove igjen. Hun er 47 år og vil bare hjem. Til mamma og pappa.

Det er bare tre år siden kosmetikkgründeren var på sitt livs bunnpunkt. Hun vet alt om å reise seg igjen.

Finansavisen Kapital har nettopp publisert en artikkel om Lindas snuoperasjon og vellykkede salgstall der omsetningen er femdoblet da vi møter henne i en nybygget funkisvilla på Kolbotn. Her bor hun i dag med mannen Timm og hans tre tenåringssønner som hun er bonus-mamma for. Hun møter oss sommerbrun etter en ferie til Hellas med mannen som hun møtte da selvtilliten var i ferd med å stable seg på beina igjen.

Tilværelsen i dag er en total kontrast til den perioden da hun knapt våget å se mennesker i øynene og bare ville hjem. Hjem til det eneste stedet i verden som kjentes trygt. Barndomshjemmet, som ligger bare noen kilometer unna den arkitekttegnede funkisvillaen med takterrasse og utsikt til Oslofjorden og Holmenkollen.

Hun hadde lagt verden for sine føtter på begynnelsen av 1990-tallet, da hun var på coveret av bladet Penthouse – og på fester hos Hugh Hefner. Og senere hadde hun gjort karriere som redaktør for bladet Lek hjemme i Norge. Men etter å ha lagt modell- og redaktørkarrieren bak seg, begynte etter hvert en lang og krevende gründerreise der økonomien ble fryktelig tøff, og Linda etter hvert opplevde usikkerheten som så belastende at hun en dag ikke maktet mer. 21. mai 2015 har skrevet seg inn i historien hennes for all tid.

– Det var en av de tyngste dagene jeg kan huske i voksen alder, sier Linda Johansen.

– En dag jeg har bestemt meg for å markere hvert år for å reflektere over hvordan jeg klarte å komme ut i den andre enden.

For den Linda som over kaffekoppen den mai-morgenen for tre år siden innså at dette ikke gikk lenger, hun så ikke konturene av den tilværelsen hun lever i dag. Hun trodde ikke at den fantes.

– Det å be om å få flytte hjem var det største nederlaget jeg kunne forestille meg. «Du er 47 år og klarer ikke dine økonomiske forpliktelser.»

LES OGSÅ: Silje (33) jobbet i to år uten lønn. Ni år etter er nettbutikken hennes «Get Inspired» en millionbedrift

Begynte å lage produktene selv uten noen investorer i ryggen

I 2005 startet Linda Johansen sin første hudpleiesalong. I 2006 begynte hun å lage produktene selv uten noen investorer i ryggen.

– Det var forhåndsbetaling på flere millioner, og det tok to og et halvt år før produktene kom til Norge, forteller Linda.

– I 2008, midt under finanskrisen, kom det 1,8 tonn med hudpleieprodukter til salongen min på Majorstua. Hudpleierne mine ble sykmeldte én etter én over en fire måneders periode. Jeg måtte kansellere den ene kunden etter den andre, og sto til slutt bak disken og gråt.

Så var det noen oppturer underveis. I 2011 åpnet hun en 600 kvadratmeter stor spa- og beauty-avdeling på invitasjon fra Steen & Strøm. Og den «gikk så det grein», helt til 22. juli-angrepet rammet landet og nasjonen.

– Ingen ville på spa i Oslo sentrum etter en sånn tragedie, forteller Linda, som måtte slå selskapet konkurs.

LES OGSÅ: Tale ofret vennskap, kjærlighet, jobben og all fritiden sin for å satse på Snapchat-kontoen «Helsesista»

ALT HAR SNUDD FOR LINDA: Tre år etter at hun flyttet hjem til foreldrene, har alt snudd for Linda. Nå har hun fem ansatte og styrer mot rekordresultat. FOTO: Astrid Waller
ALT HAR SNUDD FOR LINDA: Tre år etter at hun flyttet hjem til foreldrene, har alt snudd for Linda. Nå har hun fem ansatte og styrer mot rekordresultat. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– Det tærer på å våkne hver morgen med angst i magen

Året etter var hun tilbake igjen med en ny satsing, etterfulgt av nye nedturer, ny stor usikkerhet. Og etter å ha kjempet i ti år klarte hun en dag ikke mer.

– Jeg hadde bare lyst til å reise vekk, forsvinne, parkere bilen et sted og ikke være etterlyst av noen. Men jeg var jo mine foreldres eneste barn, det eneste de har, så jeg kunne ikke gjøre det mot dem. Jeg drømte om å bo på en gård, jobbe der for kost og losji, slippe det livet jeg levde. Jeg hadde ikke skuldre til å bære det mer, forteller Linda og beskriver hva de tøffe årene gjorde med henne:

– Det tærer på å våkne hver morgen med angst i magen. Denne følelsen av å være redd hver dag. Men i valget mellom å stikke av eller slåss hadde jeg ikke hatt noe alternativ, og jobbet fra klokken sju om morgenen til elleve om kvelden hver dag. Jeg gikk i løpestreng mellom kontoret og leiligheten jeg leide og hadde lite sosial omgang. Selvfølelsen ble bare lavere og lavere.

Da faren ringer Linda denne maidagen etter å ha fått tekstmeldingen, sier han: «Hva er det, jenta mi?» Og da datteren gråter over å høre stemmen hans: «Du må komme hjem.»

Hjemme i stua, på puffen der hun alltid pleier å sitte når hun er hos dem hun er tryggest hos i hele verden, slipper hun alt.

– Jeg strigråt. Hulket. Jeg fortalte alt som det var. Det var jo ikke bare det at jeg ikke orket mer. Jeg hadde brukt opp alle sparepengene til foreldrene mine en gang før. Nå trengte jeg hjelp til å rydde opp i dyre lån som selskapet hadde. Jeg hadde kausjonert for alt. Nå måtte jeg be dem om hjelp igjen. Jeg husker at pappa la armene rundt meg. Han sa: «Dette skal vi ordne, Linda.»

LES OGSÅ: Sjef i Facebook: - Å få uhelbredelig kreft var et sjokk, for jeg følte meg helt frisk

Flyttet hjem til foreldrene, 47 år gammel

1. juni flyttet Linda inn på pikeværelset hjemme på Ski, 47 år gammel.

– Jeg var på et trygt sted der jeg visste at jeg hadde mat hver dag og masse omsorg.

På det gamle rommet sitt bodde Linda og hunden Lea, som var blitt med henne hjem til foreldrene. Hver eneste dag startet med en lang tur med henne.

– Jeg gikk med øretelefoner med støyreduksjon og brukte musikken. Jeg kunne gå så grå, så grå i hodet hjemmefra. Etter turen med hunden og musikken kom jeg tilbake og følte meg bedre. Jeg leste meg opp på alt jeg kunne om depresjon og angst, og fant ut at fysisk aktivitet i kombinasjon med musikk ville utløse gode hormoner i hjernen.

Men skamfølelsen var så sterk at Linda lot som om hun hadde flyttet hjem til sine gamle foreldre for å hjelpe dem.

– Alle vil være en suksess, ingen vil omgås noen som sliter, sier Linda.

En dag sender moren henne av gårde med 1000 kroner og beskjeden: «Gå og kjøp deg noe pent.»

– Jeg dro på H&M på Ski Storsenter. Jeg kjente en angst for å møte blikkene, over at noen skulle kjenne meg igjen.

Etter denne opplevelsen, der Linda innser at selvfølelsen er på et absolutt bunnpunkt, skjønner hun at sånn kan det ikke fortsette. Det er blitt høst, og hun har bare gått i skogen og tilbrakt tiden i barndomshjemmet gjennom hele sommeren. Hverdager som helger.

– Jeg var hjemme på lørdagskveldene og spiste lørdagsmat som jeg hadde vokst opp med: kyllingvinger og terteskjell med reker. Vi så på lørdagsunderholdning som «Skal vi danse?» og satt i sofaen alle sammen. Jeg trengte de trygge rammene.

LES OGSÅ: - Jeg har mistet gode venner og blitt dumpa av kjærester fordi jeg har vært så oppslukt av arbeidet

TUNG TID: – Jeg hadde ikke engang et eget bankkort, fordi det var ingen penger igjen til meg privat, sier Linda om den tunge tiden. FOTO: Astrid Waller
TUNG TID: – Jeg hadde ikke engang et eget bankkort, fordi det var ingen penger igjen til meg privat, sier Linda om den tunge tiden. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Måtte øve seg på å våge å møte mennesker igjen

Men Linda forstår at hun må fronte frykten for å møte mennesker, og hun gir ikke opp å drive produktkonseptet sitt videre.

– Jeg begynte tidlig den høsten å ta morgentoget fra Ski inn til Oslo hver dag for å øve meg på å våge å møte mennesker igjen. De første dagene satt jeg bare og så ned i gulvet og håpet at ingen ville se meg. Jeg følte at alle kunne se at jeg hadde tapt, og at jeg i en alder av 47 år hadde flyttet hjem til foreldrene mine. Det er ikke da man skal flytte hjem …

På veien fra Oslo S og opp til kontoret sitt på Majorstua gikk Linda med øretelefoner som beskyttelse mot menneskene på sin vei. Hun våget ikke engang å kikke inn i butikkvinduer der hun tidligere, i oppgangstider, kunne finne på å handle.

– Jeg hadde vent meg til ikke å ha råd til en kaffe ute. Jeg hadde ikke engang et eget bankkort, fordi det var ingen penger igjen til meg privat. Alt gikk til businessen. Jeg var virkelig helt på bånn. Men så er det vel sånn at når man er lengst nede, så finner man på et eller annet tidspunkt veien opp.

En maskara, som Linda hadde begynt å utvikle før hun flyttet hjem den sommeren, kom på markedet denne høsten, og ble fort populær fordi den ga lange vipper i en periode der det ble mer fokus på vippe-extension. Dette ga en etterlengtet boost for Lindas selvfølelse.

– Jeg begynte å løfte blikket på toget sent i oktober. Etter hvert våget jeg forsiktige smil til folk rundt meg. Jeg kjente jeg ble rakere og rakere i ryggen på veien fra toget og gjennom gatene. Følelsene er som lyset. De skrus på sakte, men sikkert, som en dimmer, sier Linda, som et bilde på hvordan hun opplevde at stemningen inne i henne snudde.

Linda får etter hvert selvtillit av å ha både lønnskonto og sparekonto. Og hun bestiller seg bankkort.

– Det var en fantastisk følelse. Jeg følte meg voksen. Jeg hadde et kort i lommeboka som jeg kunne betale med. Selv om jeg nesten ikke våget å bruke det. Jeg gjemte det nesten.

I desember blir hun invitert i et 50-årslag til en god venn, og drar på vorspiel med jenter hun jobber med. Hun har selvtillit til å pynte seg, fikse seg, møte verden igjen.

– Jeg kjente: «Jeg er tilbake.» Det var så godt.

LES OGSÅ: - En ung, blond kvinne som skal redde verden? Jo, jeg har absolutt møtt på fordommer

Flyttet for seg selv i slutten av januar 2016

I slutten av januar 2016 flytter Linda for seg selv sammen med hunden Lea. Hun leier en leilighet på 40 kvadratmeter på Fornebu.

– Den første morgenen tenker jeg: «Nå er det deg og meg, Lea». Men jeg er en kjærestejente, og bestemte meg for at nå måtte jeg date igjen. Jeg trives best når vi er to. Det er bare det at jeg ville ikke gå på byen, og ingen ville banke på døren, så jeg innså at det måtte nettdating til. Jeg fant fram til en app som var ny da og som fanget opp de kandidatene som befant seg geografisk rundt meg. Det var kjempeskummelt. Jeg hadde jo ikke vært på en date på 14 år.

– Plutselig så jeg en kjekk mann og tenkte «altfor kjekk». Men jeg trykket likevel på bildet av ham mens jeg holdt meg foran øynene. Dette var en fredag, og på kvelden dro jeg hjem til mine foreldre for å tilbringe helgen der. På kjøkkenet der den kvelden tikket det inn en melding: «Så hyggelig at du tok kontakt.»

– Jeg foreslo kaffe, han sa middag.

Tirsdag, fire dager senere, møttes de. Han var tilfeldigvis på kick off på Fornebu med jobben da han fikk meldingen om at Linda Johansen likte profilen hans. Han visste selvfølgelig som de fleste av oss hvem Linda var, men sa til seg selv: «Husk, innerst inne er hun bare Linda fra Ski.»

– Så spent jeg var. Jeg ville bare høre ham fortelle. Ikke kjendishistorier fra mitt liv. Å, som han fikk meg til å le. Med historier fra en jobbreise til Japan. Jeg kunne ikke huske å ha ledd sånn noen gang. Jeg tror jeg ble litt forelsket i ham der og da.

Fire dager senere møtes de igjen. Han venter på henne på parkeringsplassen med en kvittering på betalt parkering i hånden. En ekte gentleman.

– Jeg ga ham et kyss på munnen og tok ham i hånden. Jeg var allerede blitt betatt, forteller Linda.

LES OGSÅ: Innovasjon Norge-Anita snakker ut om hvordan hun møter motgang

KJÆRESTEJENTE: - Jeg er en kjærestejente og bestemte meg for at nå måtte jeg begynne å date igjen, forteller Linda Johansen. FOTO: Astrid Waller
KJÆRESTEJENTE: - Jeg er en kjærestejente og bestemte meg for at nå måtte jeg begynne å date igjen, forteller Linda Johansen. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- Familien til Timm tok meg imot med åpne armer

1. juni, ett år etter at Linda vendte hjem til foreldrene og ikke så konturene av noen framtid, flytter hun inn hos ham hun vil dele livet sitt med. Og til tre tenåringssønner og et liv som bonusmamma annenhver uke.

– Jeg ble en naturlig del av Timms liv og familie med en gang. De tok imot meg med åpne armer.

Men det tok tid før Linda fortalte Timm sin historie. Og avgjørende for Linda var det at da hun hadde gjort det, respekterte han som hadde god økonomi, at hun fortsatt trengte tid på å stable seg på beina igjen.

– Jeg kunne si: «Jeg har jo ingenting.» Han svarte: «Jeg er jo bare ansatt et sted, du har skapt alt dette uten sikkerhetsnett.» Han fortalte meg ofte hvor stolt han var av meg, og han hadde den egenskapen at han dyttet meg i rumpa uten å pushe meg.

Høsten det året går Linda med på Timms forslag:

– Du må jo vise fram produktene dine, tenk større, det har du all grunn til!

Timm sa seg villig til å finansiere tv-reklame, men Linda tvilte og tvilte.

– Tenk om det ikke funker, og jeg blir stående i gjeld til deg? Hva om det bare ødelegger for forholdet?

Før jul 2016 og på vinteren 2017 gikk tv-reklamen om en av hudkremene på luften. Og kort fortalt: Det funket.

– Det var som om kundene hadde vært der hele tiden, men bare med den forskjellen at de nå sa «Der er de jo, produktene jeg har ventet på», forteller Linda.

Sosiale medier fikk snøballen til å rulle ytterligere. Resultatet var tomme varelagre, og etter fire måneder bikket Lindas selskap en million i omsetning på en måned. I 2018 har selskapet omsatt for 10 millioner første halvår, og Linda forteller at selskapet som nå teller fem ansatte, ligger meget godt an til å slå budsjettet på 16,4 millioner i omsetning i år. Tre år etter at Linda trodde livet hennes var over, er alt snudd. Og for tre uker siden giftet hun seg med mannen i sitt liv.

Hva tenker hun selv om det som er skjedd?

– Jeg føler meg som den kvinnelige utgaven av Askeladden. Jeg har vunnet prinsen og halve kongeriket.

Tryggheten som gjorde at hun var i stand til å komme seg dit hun er i dag, fikk hun av foreldrene.

– I dag kan jeg synes at den tiden der hjemme på pikerommet som voksen kvinne er en tid jeg ikke ville vært foruten. Å få lage middag med pappa og få nattaklemmen av mamma etter en lang prat og kveldsmat, det betød så uvurderlig mye. Det er ikke mange mennesker forunt å ha så mye nærhet og tid med sine foreldre i voksen alder.

LES OGSÅ: Ingrid (26) gikk fra å sy om refleksvester og gamle duker, til å designe sceneantrekk for store, norske artister

Til forsiden