LIVMORHALSKREFT: Karianne skulle opereres for livmorhalskreft, men fikk beskjed om at hun var gravid med lille Bendik.  Foto: Hege Landrø Johnsen
LIVMORHALSKREFT: Karianne skulle opereres for livmorhalskreft, men fikk beskjed om at hun var gravid med lille Bendik. Foto: Hege Landrø JohnsenVis mer

Livmorhalskreft

- Jeg hadde kreft i livmoren, og den skulle fjernes. Samtidig var det en ny baby på gang

Da Karianne skulle ha sin tredje livmorshalskreft-operasjon, spurte legen «du er vel ikke gravid?». «Naturligvis ikke», svarte hun. Men i livmoren, som var rammet av kreft, der lå Bendik.

Hun var bare 26 år da hun var til gynekologen for en rutinekontroll. Legen tok en celleprøve, og resultatet skulle overraske. Karianne hadde ingen symptomer på at noe var galt, men det viste seg at det var kreft i livmorhalsen. 

– Legen forklarte at det trolig ville bli fjernet med en liten operasjon. Det ble gjort, men det viste seg at de måtte operere en gang til. Kreften hadde ikke forsvunnet, forteller Karianne Almaas (32).

LES OGSÅ: Dorthe (25) vil aldri kunne få egne barn

Hun tok det likevel med ro, stolte på at det ville gå bra. Hun og mannen Bjørn-Tore hadde travle dager med barna Edvardt Nikolai (da 3) og Ingrid Othelia (3 mnd), og de drev et bryllupsplanlegger- og cateringfirma sammen. Mannen er også kokk, og jobber deltid på en skole i Trondheim.

LS OGSÅ: Vi håper HPV-vaksinen kan redusere tilfellene av livmorhalskreft med 90%

Flere operasjoner

Fire måneder og en dag etter den første operasjonen ble Karianne reoperert.

– Man kan ikke ha samleie før det har gått seks uker etter en slik operasjon. Vi rakk et samleie dagen før operasjonen, med både kondom, og spiral, forteller Karianne åpenhjertig.

De ville være på den sikre siden. Det var ikke noe alternativ å bli gravid igjen nå, midt oppi alt dette, dessuten var det infeksjonsfare etter operasjonen. 

LES OGSÅ: Da Jeanette skulle ta tak i sexlivet etter kreften ble det en skremmende opplevelse

– Også etter denne operasjonen viste testene at kreftcellene ikke var forsvunnet. Jeg fikk beskjed om at jeg trolig måtte fjerne hele livmoren.

Å få en slik beskjed var ikke noe særlig. Vi ville jo kanskje også ha flere barn, en eller annen gang, selv om dette ikke var noe vi hadde snakket så mye om. Å bli frarøvet den muligheten føltes vondt.

NYBAKTE FORELDRE: Karianne og Bjørn Tore beundrer sitt barn nummer tre, Bendik Johannes. Foto: Privat
NYBAKTE FORELDRE: Karianne og Bjørn Tore beundrer sitt barn nummer tre, Bendik Johannes. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Jeanine var lykkelig og gravid. Så fikk hun brystkreft

- Jeg tenkte jeg heller ville være en levende mor for to barn enn en død mor for tre barn

Karianne var til jevnlige kontroller hos lege denne tiden. 

– En dag, etter at legen hadde gjort det han skulle, så han på meg og spurte: «Du er vel ikke gravid?» Jeg så på ham som om han var gal og lo: «Naturligvis ikke». Men så tok han en graviditetstest fra urinprøven. Og det viste seg at den var positiv.

Bingo. Karianne var gravid på ny. I livmoren, som var rammet av kreft, lå en liten spire av en gutt og vokste. 

– Jeg husker reaksjonen til mannen min da jeg fortalte det. Vantroen. Alle følelsene som gikk gjennom oss. Bekymringene. Jeg hadde kreft i livmoren, og livmoren skulle fjernes. Samtidig var det en ny baby på gang. Det helt vanvittige at vi faktisk var gravide, og kanskje, men bare kanskje skulle få være så heldige å bli foreldre igjen.

LES OGSÅ: Mistet moren, mormoren og tre tanter i arvelig kreft

Karianne begynte å gruble mye.

Dersom risikoen for mitt eget liv var stor, ville jeg heller fjerne fosteret

– Jeg tenkte jeg heller ville være en levende mor for to barn enn en død mor for tre barn. Det er et ganske umenneskelig valg å måtte vurdere å velge bort et så stort foster, et nytt barn. Det siste barnet vi noen gang kunne få. Men dersom risikoen for mitt eget liv var stor, ville jeg heller fjerne fosteret, forteller hun.

Hun var i uke 14 da graviditeten ble oppdaget. Legene sa det trolig ville gå bra å gå gravid, men at de nok ville måtte forløse babyen med keisersnitt før tiden. De ville fjerne livmoren hennes etter at fødselen var vel overstått.

– Jeg stolte på dem, og gikk inn i det nye svangerskapet med tro på at det ville gå bra, sier hun. 

Samtidig var det mange tanker. 

– De to andre svangerskapene mine var preget av at jeg var forventningsfull og glad. Jeg gledet meg til det som skulle skje, følte jeg var midt inne i et under. Denne gangen var det annerledes. 

Karianne var bekymret for at babyen kunne bli skadet på grunn av kreften. Kanskje ville ikke utviklingen gå som den skulle. Hun var også redd for hvordan det ville gå med henne selv. Nattesøvnen ble dårlig.

– Hvordan kunne det som prøvde å ta livet av meg, samtidig klare å skape ett nytt liv? I denne tiden var Bjørn Tore en utrolig god støtte. Han er rolig og sindig og tok det ansvaret han måtte, for hus, hjem, jobb og de to andre barna våre, sier hun.

LIV OG RØRE: Med tre aktive barn i huset er det stadig mye som skjer i familien Almås. Foto: Hege Landrø Johnsen
LIV OG RØRE: Med tre aktive barn i huset er det stadig mye som skjer i familien Almås. Foto: Hege Landrø Johnsen Vis mer

LES OGSÅ: Hun var gravid og lykkelig og hadde helet livet foran seg

- Fire måneder etter keisersnittet fjernet de livmoren min

Karianne setter pris på hjelpen hun fikk fra helsevesenet i svangerskapet. Samtidig var det så mange mennesker, og det føltes uoversiktlig og stressende. 

– Jeg bestemte meg for å si at jeg ønsket å forholde meg til faste personer, forklarer hun. Og slik skulle det bli. Men så var det en dag, da hun var i uke 32, at hun møtte en vikarlege. 

– Hver 14. dag var jeg inne på kontroll. Denne legen sa at barnet måtte forløses nå. Ultralyden viste at livmoren mi ikke tålte mer. De ville ta keisersnitt. Jeg trodde det bare var kynnere, slik jeg hadde hatt med de to andre barna, og selv om magen var stram og veldig hard, forsto jeg ikke hvor alvorlig det var.

Legen sa igjen at det måtte skje nå. Hun fikk beskjed om at det var fullt på St. Olavs Hospital i Trondheim, og at hun måtte velge mellom å ta ambulansehelikopter til Tromsø eller ambulanse til Levanger Sykehus. Karianne valgte Levanger. Det var jo nærmest familien. 

– Jeg ville være nær mannen min og barna mine, sier hun.

Da hun ringte mannen sin, tok han ikke telefonen. Hun sendte en SMS om at hun ble fraktet til Levanger for keisersnitt, og at han måtte komme. Så gikk telefonen tom for strøm. 

 FORANDRING: – Når livmora tas vekk, endres man som kvinne. Dette synes jeg også helsepersonell bør få mer kunnskap om, forteller Karianne Almås åpenhjertig.  Foto: Hege Landrø Johnsen
FORANDRING: – Når livmora tas vekk, endres man som kvinne. Dette synes jeg også helsepersonell bør få mer kunnskap om, forteller Karianne Almås åpenhjertig. Foto: Hege Landrø Johnsen Vis mer

– Heldigvis rakk han fram i tide. Da jeg våknet etter inngrepet, hadde Bjørn Tore allerede sett gutten og sendt ut meldinger om at det hadde gått bra. Bendik var liten, men likevel stor for alderen med sine 46 cm og 2700 gram.

Han lå i kuvøse. Karianne hadde vært vant til å legge barnet til brystet med en gang.

– Denne gangen kunne jeg ikke engang stryke på ham. Det var så vidt jeg fikk lov å holde hånda på bleierumpa hans, men jeg måtte holde den i ro. Jeg husker at jeg bevisst la den litt høyere opp slik at jeg kunne røre den dunete, varme huden hans. 

Karianne var spent på hvordan det ville gå med ammingen, men hun fikk nok melk. 

– Jeg pumpet meg, og innimellom kunne Bendik, som hadde dårlige lunger og var avhengig av oksygen, ligge ved brystet mitt og suge selv, med hjelp av barnepleierne og oksygen, forteller hun.

Det skulle gå seks måneder før de to var ute av sykehuset. Bendik trengte tid for at lungene skulle vokse seg sterke. Han var også mye syk, hadde blant annet RS-virus og svineinfluensa. Karianne var også preget etter alt som hadde skjedd. 

– Fire måneder etter keisersnittet fjernet de livmoren min. Jeg brukte mye tid på å redefinere min egen kvinnelighet etterpå. Er du like mye kvinne om du ikke har en del av kjønnsorganene dine? Hva er det som gjør meg til meg? Vil en pupp, eller en livmor kunne endre det? Hvordan endres jeg om jeg ikke kan få flere barn? Vil jeg fremdeles være attraktiv for andre? Jeg var nødt til å ta mange dypdykk i meg selv og fundamentere meg selv på en ny måte.

LES OGSÅ: Kreften rammer ikke bare den som er syk, men alle rundt

- Jeg er kreftfri, men jeg anbefaler andre kvinner til å ta vaksinen

Hun sier at det er en del tabu forbundet med sykdommen. 

– Mange ser på den som en «seksuelt overførbar kreftform», og det blir jeg så utrolig provosert av. Selv om HPV-viruset er seksuelt overførbart, er det helt feil å seksualisere kreftformen og sette kvinnen som får den i et negativt lys. Det er vanskelig nok for en kvinne å måtte fjerne deler av kjønnsorganene sine, om hun ikke skal leve med sånne tabuer samtidig.

- Blant annet kan man ikke oppnå vaginal orgasme etter at man har tatt vekk livmoren, forteller Karianne rett fram. 

Nå er ungene hennes fire, fem og åtte år. Familien bor i Børsa i Sør-Trøndelag. Det er fulle dager med skole, barnehage og jobb, fremdeles med bryllupsplanlegger- og cateringfirmaet deres, Hos Almås.

– Livet er bra. Jeg er kreftfri. Jeg er heldig som får jobbe med kjærlighet og gode opplevelser. Og jeg er så glad for at det har gått bra med både meg og Bendik, sier Karianne.

Likevel ligger det et men der. 

Noe skjer med en kvinne når livmoren tas bort

– Jeg anbefaler andre kvinner å ta vaksinen som forebygger livmorhalskreft. Håper andre kan slippe runden jeg har tatt. Det er så flott at det endte godt med oss, men er jeg forandret. Noe skjer med en kvinne når livmoren tas bort. Det tar tid å venne seg til sitt nye jeg. Og det trengs styrke til å faktisk like seg selv, akkurat som man er. Det tror jeg vi alle kunne hatt godt av å jobbe med. Å faktisk lære å elske seg selv også.

LES OGSÅ: - Vi håper HPV-vaksinen kan redusere tilfellene av livmorhalskreft med 90 prosent

Parets tips for tøffe tider

- Vi har alltid vært flinke til å nyte øyeblikkene, og på det tøffeste var det helt enkle ting som ga oss mest glede: Ekstra god kaffe, en bra sang, en film på kino. Vi tok med de to største inn på sykehuset og hadde piknik på gulvet på isolatet. Å bare gå utenfor og høre fuglene synge, eller kjenne klar vinterluft og se på stjernene, kan gi mye. Å spise middag av porselen og ikke plast. 

Å snakke sammen og dele følelser og erfaringer har alltid vært viktig for oss. Alt er mye lettere å bære når flere deler tyngden.

Denne reportasjen står også i Allers nr 10, 2017

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: