«Grenseløst forelsket» har vist at det er mulig å forelske seg i en person på nett, uten at man faktisk har møtt vedkommende. Da Kristin Pedersen (35) og Austin Chukwdumebi (30) begynte å chatte, tok det ikke mer enn en halv dag før Austin spurte om hun ville gifte seg med ham.

Mange ville kanskje bli skremt av å få et slikt spørsmål, men ikke Kristin, selv om hun innrømmer at det kanskje var litt i tidligste laget.

- Jeg syntes det var modig. Han viste virkelig at han ønsket å forplikte seg. For en troende person, er det å finne en som deler samme tro, det aller viktigste. Og dersom kjemien er der, vet man at det er riktig, sier Kristin.

Det hele startet da Austin så Kristin på Instagram, og fant ut at de hadde en felles tro. Han falt for henne umiddelbart gjennom profilen hennes, og valgte å sende henne en melding og si hei. Kristin sjekket profilen hans, hvor hun så en sprek, ung mann, som også var glad i Gud.

«Hello brother in Christ» skrev hun tilbake, og da var det gjort.

Siden den dagen, i juli 2021, har paret snakket sammen så å si hver eneste dag, og gjerne flere timer om dagen.

Dette ønsker menn seg mer av: - Mange kvinner sier de ikke tør

Første gang i Norge

KK møter paret på Østbanehallen i Oslo. De var på premierefesten til «Grenseløst forelsket» i går, hvor de for første gang fikk møte de andre parene. Om litt over en time går toget deres, tilbake til Biri, byen Kristin bor i.

- Det var ingen som trodde at Austin skulle være her på premieredagen, så det er veldig hyggelig, sier Kristin med et stort smil.

Det er en uke siden Austin kom til Norge. Han har fått turistvisum, og skal være i Norge i 90 dager, før han er nødt til å reise tilbake til Nigeria.

Da Ørjan meldte seg på «Gift ved første blikk», trodde han ikke at dette kunne skje

Ønsket ikke å leve lenger

Austin pleide å spille fotball, og han var ekstremt dedikert til fotballkarrieren. På siden lagde han innhold på sosiale medier. Å finne den store kjærligheten var ikke noe han prioriterte, for karrieren var hans store kjærlighet. Helt til han ble skadet, og måtte legge fotballkarrieren på hylla.

Han hadde hatt noen tidligere relasjoner til kvinner, men ingenting kan sammenlignes med Kristin, forteller han.

- Kristin vekket raskt dype følelser i meg, og jeg bare visste at hun skulle bli min kone. Og se hvor vi er i dag. It’s a dream come true, sier han med et smil.

På mange måter var det Kristin som reddet ham. Han var så fattig at han knapt fikk i seg mat, og han hadde ikke et ønske om å leve lenger.

- Jeg hadde vært død, om jeg ikke hadde møtt Kristin. Hun ga meg håp, og hun ga meg liv.

Corona ble et stort hinder

Det tok nesten et helt år før Kristin og Austin møttes. De ønsket det så inderlig, men lockdown satte en stopper for det. Da muligheten først bød seg, var ikke Kristin vond å be. I april 2022, reiste hun til Nigeria.

- Jeg visste at det var risikabelt å reise dit alene, som en hvit kvinne. Men hjertet mitt sa at jeg måtte reise, slik at jeg endelig fikk møte Austin.

- Hvordan visste du at det var riktig?

- Det er vanskelig å forklare hvorfor jeg visste det. Men når du er troende, vil den hellige ånd lede deg, og vise hva som er rett eller galt.

Sara og Joakim: - Gøy å bevise at konseptet fungerer

En drøm

- Hvordan var det å møtes fysisk for første gang?

Begge to ser på hverandre og smiler, før Austin tar ordet:

- Jeg følte at jeg kjente Kristin før vi møttes, men det var veldig godt å møte henne fysisk. Jeg ble så glad – det var en drøm som kom i oppfyllelse. Fra sekundet jeg så henne, visste jeg at det var kona mi.

Men det var likevel ikke bare fryd og gammen, ifølge Austin.

- Det som var vanskelig, var at Kristin måtte betale for alt, for jeg hadde ikke penger. Jeg ble lei meg, for jeg ville gi henne så mye mer, men makten var utenfor mine hender. Kristin var veldig forståelsesfull og støttende. Noen vil si at jeg er ute etter penger, men det er løgn.

Det tok ikke lang tid før de begynte å planlegge bryllupet. De hadde ingen tid å miste, så de første åtte dagene var fullstendig kaos, sier de.

- Det var litt trist, for jeg ville bare bruke all tid på Kristin, men det var mye som måtte planlegges og organiseres. Vi kunne heller ikke gjøre noe seksuelt før vi hadde giftet oss. Vi som er kristne, må vente til riktig tid, forklarer Austin.

– Jeg lever et slags dobbeltliv

Trå start på bryllupsdagen

- Hvordan var bryllupet?

- Austin sto med en telefon i hvert øre og snakket med folk. Jeg hadde ikke sko å ha på meg, vi måtte finne ringer, og dress til Austin, samtidig som vi måtte hjelpe hans nærmeste familie med å få reist. Jeg fikk ikke gjort så mye, så all organisering falt på Austin, forklarer Kristin.

Og på morgenen selve bryllupsdagen, forteller Kristin lattermildt at magen hennes ikke var bra i det hele tatt.

- Jeg gikk på do hele morgenen – jeg følte meg ikke bra! Det var ingen god start, ler hun.

De fikk også kjenne på at folkene som jobbet ved federal marriage registry ønsket å utnytte at en nigeriansk mann skulle gifte seg med en hvit kvinne. Da krever de nemlig mer penger.

- Vi hadde ikke mye penger, minibanken fungerte ikke den dagen, men til slutt møtte vi noen vennlige folk som virkelig ønsket å hjelpe oss. Jeg ble sminket av noen lokale, og da de var ferdig kjente jeg ikke igjen meg selv.. Jeg så ut som en klovn! På bryllupsbildene kjenner jeg ikke igjen meg selv. Austin spurte hva som hadde skjedd med ansiktet mitt, sier Kristin, og ler godt.

Derfor blir damer ofte den tapende part ved et samlivsbrudd

Tøft liv

Etter en lang og stressende dag, ble paret til slutt gift. Kristin hadde med seg bryllupskjolen i kofferten fra Norge, som hun hadde kjøpt på Ebay for 200 kroner. Austin fikk låne en dress og sko.

Deler av Austins nærmeste familie var til stede – de hadde ikke råd til å samle alle. Han kommer fra en stor familie, med 12 søsken. To av de er døde, blant annet tvillingbroren hans.

- Det er tøft å leve i Nigeria. Det fikk jeg erfare da jeg skulle starte min egen butikk.

Kristin hjalp Austin med oppstarten av butikken, hvor han solgte brukte telefoner, PC og tilbehør.

Etter to uker ble Austin ranet.

- De truet med å drepe meg. Folk utnytter dem som har penger. Jeg ble veldig redd, og innså at jeg ikke kan fortsette å leve sånn.

- De mener jo faktisk at han ikke kan elske meg

Skeptiske

35-åringen ble kristen for to år siden. Hun har alltid vært søkende og opptatt av sannheten.

- Jeg har lett og lett etter sannhet i en falsk verden, og til slutt ledet min søken meg til Jesus og frelse. Verden slik den er i dag gir så mye mer mening når jeg har lest bibelen. Alt som skjer og skal skje står jo i Guds ord, sier hun.

Foreldrene til Kristin deler ikke samme tro.

- Foreldrene mine har oppdratt meg til å bli et robust menneske, fordi de er det. Vi kan være uenige om mange ting, men selv om vi er forskjellige har vi så mye kjærlighet og respekt for hverandre. Jeg forstår at de var bekymret for meg da jeg begynte å snakke med Austin – det var nytt og ukjent for dem. Å se datteren deres dra til et helt ukjent land alene, er jo bekymringsverdig, men likevel var de veldig støttende.

I TV-serien får man se at foreldrene til Kristin er litt skeptiske til Austin, og at Kristin har sendt penger til ham.

- De viser bare at de bryr seg om meg. Men det kan være vanskelig når alt man ønsker er litt støtte. Likevel synes jeg at det er fint at de stilte mange kritiske spørsmål. De ville jo bare forsikre seg om at det var nøye gjennomtenkt. Og de har hele tiden sagt at de ønsker å bli kjent med Austin. Der hjertet mitt er, er deres kjærlighet, forklarer Kristin.

Første møte

For kort siden fikk Austin endelig møte svigerforeldrene sine. Kristin beskriver det som et vakkert møte. Austin forteller at han var litt nervøs i starten. Men mest spent.

- Da jeg gikk inn døren ble jeg tatt imot med åpne armer – det var ikke noe å være redd for, sier Austin, og fortsetter:

- Jeg fikk fortelle om min kultur og tro, og de dømmer meg ikke. De har vist meg så mye kjærlighet, og de ga meg disse klærne, sier Austin, og peker fornøyd på antrekket sitt, der han sitter i en lys bukse, med en typisk norsk lyseblå genser og knalloransje lue.

- Det er en påkjenning

Alt er nytt

Med en gradestokk som er godt over på minussiden, er det ikke vanskelig å forstå at Austin synes det er litt kaldt. Han plukker ofte opp telyset som står på bordet, for å varme hendene sine. Det har vært mange nye inntrykk å ta innover seg.

- Alt er nytt for han. Det er fascinerende å se at ting vi tar for gitt, er så stort for han. Han ble jo helt sjokkert over at vi sorterer søppel, blant annet, sier Kristin.

- Blir det noen gang skikkelig kulturkrasj?

- Det er klart – vi har to ulike bakgrunner, og to vidt forskjellige oppvekster. Men likevel har vi en felles tro, som er grunnmuren i forholdet vårt, sier Kristin.

Kristin forteller at de ikke har hatt en ordentlig krangel ennå, men at det oppstår diskusjoner.

- Vi har havnet i mange situasjoner hvor vi misforstår hverandre, fordi vi har ulik forståelse for ting. Blant annet da jeg lagde et ansiktsuttrykk, uten å tenke over det, som Austin reagerte på. For når nigerianske kvinner lager det uttrykket, betyr det at noe er veldig galt. Det ble til en ganske stor ting – selv om det egentlig ikke var noe. Og da må vi snakke oss gjennom det, for å lære å forstå hverandre.

Fremtidsdrømmer

Paret jobber nå for å få familiegjenforening, slik at Austin kan bosette seg i Norge sammen med Kristin.

- Jeg vil ikke at Kristin skal være alene. Det skal være oss, og vi ønsker å planlegge fremtiden slik at vi kan få barn og starte en familie – det er drømmen, sier Austin.

- Har dere et ønske om en stor familie?

- Jeg tenker at vi skal ha 12 barn, jeg. Jeg kommer til å være 60 år når vi blir ferdige, sier Kristin spøkefullt, og ler godt.

- Om vi bare får ett barn, er det alt vi trenger. Det er mye jobb, og man må være til stede i barnets liv, forteller Austin.