Pandemien har ikke bare satt en stopper for reiseaktiviteten til ­verdens skuespillerelite. Den har også medført at de fleste intervjuer gjennomføres digitalt. Det ­gjelder også dette intervjuet, til tross for at Hollywood-stjernen Alexander Skarsgård (44) denne sommeren har vært på et ­uvanlig langt besøk i hjemme i Stockholm.

Stellan Skarsgårds eldste sønn vokste opp i Sverige, men flyttet til Los Angeles for rundt 20 år siden, der skuespillerkarrieren tok av. For fem år siden forlot han byen og etablerte seg i New York. Men leiligheten på Manhattan, som er basen hans, har han ikke sett på over ett år.

– Det er klart jeg savner New York. Det er jo der jeg bor, og jeg burde kunne dra tilbake nå. Men det jeg savner ved byen, er pulsen, spontaniteten og ­kulturen, og ikke noe av det finnes der nå. Alt er stengt, og mange av vennene mine har flyttet ut på ­landet, forteller Alexander.

– Ting er jo litt mer åpent i Sverige. Man kan gå på museer, treffe venner og spise lunsj sammen.

Før sommeren kjøpte Alexander en leilighet på Södermalm i Stockholm – som han nå innreder. Men først og fremst har han brukt tid med familien.

Alexander har fem søsken, hvorav tre er skuespillere som han selv. I tillegg har han to småbrødre, som pappa Stellan har med sin andre kone, Megan Everett Skarsgård. Han er også blitt onkel til ­lillebror Bills datter.

– Det har vært koselig å være hjemme. Jeg har vært i skjærgården og hilst på mamma, og jeg har vært sammen med småsøsknene mine, forteller han.

Stellan Skarsgård selv befinner seg ­derimot i London, der han jobber med en ny tv-serie. Han har ikke mulighet til å reise hjem mellom opptakene.

– Jeg tror han går på veggen der borte. Han blir som Jack Nicholson i «The Shining», avslører Alexander ­gjennom zoom-kameraet.

Foranledningen for intervjuet er kinofilmen «Godzilla vs. Kong», der de to kjempemonstrene slåss mot hverandre. Alexander har den menneskelige hovedrollen, men han har ikke mange replikkene i den actionfylte filmen.

– Jeg har i hvert fall flere enn King Kong, sier han lattermildt.

Han forteller at han etter rollen som jungelens sønn Tarzan i storfilmen fra 2016 bare gjorde tunge, karakterdrevne filmer. Det var berikende, men også krevende.

– Nå følte jeg at jeg var klar for å slå ut håret og gjøre noe sprøtt med morsomme folk. Dette var ­akkurat det jeg lette etter – kult og upretensiøst. Det var som å være tilbake i skolegården og bare leke og tulle.

- Jeg visste ikke hva ekteskap var da jeg gikk inn i det

- Det var jævlig tøft

Et av de tunge dramaene som den røslige svensken har båret på skuldrene sine, er tv-serien «Big Little Lies». ­Alexander spilte ektemannen til Nicole Kidman (54) – en mann som voldtok og slo kona si. Skarsgård ble­ ­belønnet med en Golden Globe-pris for rollen som den psykopatiske ­kvinnemishandleren Perry Wright. Men han innrømmer at rollen kostet.

– Å lage den serien var en utrolig opplevelse, men det var også jævlig tøft. Nicole og jeg kom nært innpå ­hverandre. Det krever tillit å framstille et sånt forhold. Nå er vi nære venner, sier Skarsgård om den australske Hollywood- stjernen.

Nicole Kidman bekreftet opplevelsen i et intervju ­forrige høst, der hun fortalte hvor glad hun var i både Alexander og faren hans:

– Stellan er fantastisk, han har lært meg så mye om ­livet. Ikke minst er jeg imponert over at han har opp­fostret åtte barn.

Nå har Kidman og den unge Skarsgård jobbet sammen igjen – i vikingdramaet «The Northman». Filmen er ­regissert av Robert Eggers og ble spilt inn i Nord-Irland i andre halvdel av 2020. Det var da han var ferdig med filminnspillingen, at Alexander bestemte seg for ikke å dra tilbake til New York, men i stedet vente ut pande­mien i Stockholm.

Alexander er en av filmens produsenter og har faktisk jobbet i åtte år for å få prosjektet realisert.

– Nicole spiller moren min i «The Northman», en ­veldig komplisert relasjon. Jeg ble så glad da hun takket ja til rollen.

Egentlig skulle lillebror Bill (30) også vært med i den stjerne­spekkede rollebesetningen. Men han måtte takke nei fordi tidspunktet krasjet med innspillingen av en ­annen film.

– Det var dumt. Han skulle spilt fetteren min, men nå tar Gustav Lindh over. Det er en fin trøstepremie.

Iram Haq: – Jeg følte det var min egen skyld

Hadde veldig dårlig selvtill

Alexander Skarsgård har et stort, respektert navn i den internasjonale filmbransjen. Men det var ikke press fra far som gjorde at han ble skuespiller. Det ga seg heller selv, ifølge ham.

– Pappa hadde ingenting med det å gjøre. Da jeg var liten, tenkte jeg ikke engang på det som et yrke, selv om pappa var skuespiller. Det var ikke før i 1989, da jeg var med i en tv-film som het «Hunden som log», at jeg forsto at det faktisk er en jobb. Det førte faktisk til at jeg bestemte meg for å slutte med skuespill.

Selv om det kan være vanske­lig å tro, forteller Alexander at han som 13-åring hadde veldig dårlig selvtillit. Etter at filmen hadde gått på tv, ble han paranoid.

– Jeg var ute på byen og hørte en jente le. Jeg trodde hun lo av meg. Og da ­begynte jeg å tenke på hvordan det ville gå hvis jeg fikk større roller. Ville det bare bli enda verre da?

I sju år holdt han seg borte fra alt som hadde med skuespill å gjøre. Han forteller at faren forsto hva han gjennomgikk og støttet ham fullt og helt.

– Etter alt han selv hadde vært gjennom som tenårings­-­skuespiller, forsto han hva jeg opplevde. Kanskje hadde han en anelse om at jeg til slutt ville plukke opp tråden igjen. Men uansett lot han meg ta en pause uten å protestere.

Men enda så bestemt Alexander var som 13-åring, så begynte han da han fylte 20 å lure på hva som hadde fått ham til å slutte. Han funderte på hva han egentlig var god til, og hva han ville gjøre resten livet. Svaret var skuespill.

– Jeg innså at det bare var den dårlige selvtilliten min som gjorde at jeg sluttet.

Ja, de er mor og datter i virkeligheten!

Rullet på med nye skuespilleroppdrag

Etter seks måneders språkstudier i England begynte han på teaterskole i New York. Han tilbrakte et halvt år i det som i dag er hjembyen hans. Da han kom hjem til Sverige igjen, fikk han sporenstreks en filmrolle. Etter det rullet det på med nye skuespilleroppdrag.

Våren 2000 fikk han et tilbud fra USA som han funderte en god stund på. Til slutt ble han nødt til å takke nei. Det var en rolle i en miniserie om andre verdenskrig som ­Steven Spielberg og Tom Hanks sto bak.

– Det var en liten rolle, og jeg ville sikkert blitt skutt i andre episode. Men uansett kolliderte det med innspillingen av filmen «Vinger av glass», og ettersom jeg hadde en hovedrolle der, var valget lett.

Allerede året etter fikk han en ny mulighet med en mindre rolle i Ben Stiller-komedien «Zoolander». Han begynte å bo periodevis i Los Angeles, der han gikk på auditioner og delte leilighet med andre svenske skuespillere.

Hollywood-karrieren kom ordentlig i gang med tv-serien «Generation Kill», som igjen ledet til den kritikerroste og populære vampyrserien «True Blood».

«And the rest is history», som de sier.

Led aldri under farens berømmelse

Pappa Stellan har vært rikskjendis så lenge sønnen har levd. Til tross for det led Alexander aldri under farens berømmelse under oppveksten.

– Vi bodde alltid på samme sted, og alle kompisene mine visste hvem han var, det var ikke noe rart ved det, konstaterer Alexander og legger til at farens jobb ga familien mange reiser og fine opplevelser.

– Vi har sett mye og lært mye. Da pappa spilte inn filmen «God aften, herr Wallenberg», gikk jeg på skole i Budapest, der all undervisning var på engelsk. Jeg var 13 år, og det er jo en perfekt alder å lære seg språk. Og så var det heftig med alle krigsminnene der, tankser som vi ­ungene kunne krype rundt i.

– Og jeg husker da pappa spilte inn «Wind» i Salt Lake City. Vi var ute på saltslettene, salt så langt øyet kunne se. Det var utrolig. Men det var også fint å ha en fast base i Stockholm. Det var fint å reise, og jeg elsker det, men venner betyr også mye for meg. Det er viktig å ha trygghet.

Alexander er enig med Nicole Kidman i at Stellan har vært en imponerende far. Han beskriver faren som «svært sjenerøs og omtenksom», en person som bryr seg om dem rundt seg. Som er åpen, men ikke ufeilbarlig.

– Han har problemer med å trappe ned hvis han har gjort en krevende rolle. Da kan han bli stresset og nevro­tisk, også når han er hjemme. Da prater han masse og kommer med løfter han ikke kan holde. Han tror selv at han kan gjøre det, men han lover for mye, sier Alexander.

Alexander avslører at faren har en overtroisk side.

– Da jeg var liten, kanskje fem år gammel, ga jeg pappa en liten plastku, en sånn som hørte til en liten leke­bonde­gård. Jeg sa at det var en lykkeku. Han puttet den i lommen, og etterpå torde han aldri ta den ut igjen. Han gikk rundt med den i ti år. Til og med når han filmet, hadde han den i en lomme i kostymet. Kua ble mer og mer slitt, forteller ­Alexander.

Både beina og halen ble borte, og til slutt var det bare en ball igjen. Til slutt forsvant lykkekua på en flytur.

– Han oppdaget det da han kom hjem, og da fikk han helt panikk. Han ringte Air France og ba dem gjennomsøke flyet for å finne plastkua. Jeg skulle likt å se dem krype rundt på knærne på jakt etter den. Men de fant den aldri, og pappa var kjempenervøs. Men til sjuende og sist skjedde det ikke noe uheldig. Nå tror jeg ikke han trenger den ­lenger, sier Alexander og ler.

Selv ser det heller ikke ut til at han trenger noen lykkeku i lommen. Karrieren går på skinner. Når dette skrives, er Alexander Skarsgård fortsatt i Stockholm. Han leser manus til framtidige prosjekter og ser fram til å komme hjem til USA. Han er optimist, tross pandemien.

– Bransjen er jo allerede i full sving, jeg filmet tross alt hele høsten i fjor i Belfast.

Squid Game-stjerne er motebransjens nye favoritt

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no