Værbitt Garn

– Jeg håper at det jeg gjør betyr noe

Som 43-åring ga Laila Yvonne Henriksen opp sin akademiske karriere og startet sin egen garnbutikk.

VÆRBITT GARN: I 2017 bestemte Laila Yvonne Henriksen seg for å jobbe med garn på fulltid. Nå driver hun butikk, der hun selger håndfarget og fabrikkfarget garn, alt laget av norsk ull. FOTO: Hilde Kvivik Kavli

VÆRBITT GARN: I 2017 bestemte Laila Yvonne Henriksen seg for å jobbe med garn på fulltid. Nå driver hun butikk, der hun selger håndfarget og fabrikkfarget garn, alt laget av norsk ull. FOTO: Hilde Kvivik Kavli

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

På Lilleborg Torg i Oslo, langs Akerselva, ligger Laila Yvonne Henriksens (48) lille garnbutikk og mikrofargeri, Værbitt Garn. Her er det panoramavinduer langs alle vegger. Soloppgangen, som titter opp i det fjerne, lyser inn på alle de fargesprakende garnhespene. Det er her inne Laila forvandler hvit ull fra norske værbitte sauer og geiter til kortreist garn i alle regnbuens farger.

Laila har en lang akademisk karriere som lingvist bak seg. Men 43 år gammel kom hun til et punkt hvor ­jobben som språkforsker ikke ga henne den gleden hun ønsket seg i hverdagen.

– Jeg jobbet sammen med mange engasjerte fagfolk, men det var bare ikke mitt fag. Jeg greide ikke å trives i jobben min lenger, og ble rett og slett litt trist. Da blir man jo litt desperat. Jeg var jo ikke akkurat ung. Og jeg hadde ikke lyst til å begynne helt på nytt, forteller hun til KK.

FOTO: Mathilde Walberg Hofseth
FOTO: Mathilde Walberg Hofseth Vis mer

På samme tid søkte ­Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, etter folk til en undersøkelse om ull. Deltakerne skulle ta på forskjellige tekstiler for å se om de klarte å kjenne hva som inneholdt ull og ikke.

Laila, som alltid hadde vært kreativ og opptatt av ­strikking og håndarbeid, meldte seg på undersøkelsen. Og hun innså at hun ikke kunne så mye om ull som hun trodde. Sakte, men sikkert ble hun dyttet i retning av en ny karriere.

Jeg mente at jeg var god på å administrere, så hvorfor ikke administrere min egen bedrift? Jeg følte meg rustet til det, men det har vært vanskeligere enn jeg så for meg.

Med god støtte fra sin kjære mann sa hun opp jobben ved Universitetet i Oslo og bestemte seg for å satse på norsk garn. Til å begynne med var drømmen å starte et spinneri, der hun kunne lage luksusgarn ved å blande norsk ull med «jålete fiber». Det ble ikke helt sånn. Men egen butikk og mikrofargeri ble det. Laila meldte seg på et etablererkurs, der hun blant annet møtte på personen bak strikkeveskene Maur Oslo, som var like opptatt av ­fiber som hun selv.

Vi har begge et ønske om å redde verden litt med det vi driver med. Jeg tror ikke jeg kunne drevet Værbitt uten det som bunnlinje. For når det butter imot, som det uansett vil gjøre, må du like det du gjør, men også ha en drivkraft og en litt større tanke bak.

Garngründeren refererer til filmen «Don’t look up», som handler om hvordan verden reagerer på en varslet naturkatastrofe, men som til slutt ender i dommedag.

– Jeg vil ikke være hun som kommer med pekefingeren og sier «fy» til alle som ikke tar ansvar for miljøet. Det er fristende å lukke øynene og bevisst velge ikke å se hva som skjer. Men jeg mener helt bestemt at man blir lykkeligere av å ta de konsekvensene og leve etter det. Det føles godt å gi et lite bidrag, for etter hvert blir man jo mange som drar i riktig retning.

I butikken er det eget mikrofargeri. Store hesper med hvitt garn blir dyppet i fargeblandinger før de henges til tørk. Så blir de lagt ut til salgs med navn som «Gærne jinter», «Skal vi danse?» og «Ikke tiss på tujaen». FOTO: Mathilde Walberg Hofseth
I butikken er det eget mikrofargeri. Store hesper med hvitt garn blir dyppet i fargeblandinger før de henges til tørk. Så blir de lagt ut til salgs med navn som «Gærne jinter», «Skal vi danse?» og «Ikke tiss på tujaen». FOTO: Mathilde Walberg Hofseth Vis mer

For Laila er Værbitt et forsøk på nettopp å dra verden i riktig retning.

– Jeg synes at man skal stille spørsmålet om hvor ullen vi bruker, kommer fra. Hvor er den laget? Er det god dyrevelferd? Har folk fått den lønnen de bør få? Har noen dødd på veien?

For klesbransjen er en versting når det gjelder miljø, og det vil Laila gjøre noe med.

Den tidligere språkviterens garnreise startet for snart seks år siden, men selv føler hun fortsatt at hun er i oppstartsfasen.

I november i fjor flyttet butikken inn i nye lokaler. På innsiden av de store panoramavinduene er det hyllemeter på hyllemeter med håndfarget garn, knapper, strikke­bøker, en liten strikkekrok og produkter som andre har produsert.

– Samarbeid er jo så gøy, jeg synes at det er viktig å hjelpe hverandre. Jeg mener at tiden som konkurrenter er forbi. De som faktisk er konkurrentene våre, er de som selger ­altfor billig garn som vi ikke kan spore hvor kommer fra.

Den andre delen av lokalet er der hvor magien skjer. På et tørkestativ ved siden av alle fargene og kjelene hun bruker ­under fargeprosessen, henger det garn i alt fra duse pasteller til nyanser av neon. Hvert eneste hespe er farget med kjærlighet av Laila selv.

Hun har to produksjonsdager i uken. Noen dager kan hun stå til langt på natt for å bli ferdig med alt garnet hun skal farge, for hun har ikke så mange ansatte ennå.

– Hjelp i butikken er helt fantastisk. Når jeg er alene her, blir det fort lange dager. Da får jeg litt dårlig samvittighet overfor familien min, selv om jeg elsker å være her. Målet mitt er å få en litt mer normalisert arbeidshverdag etter hvert og flere som kan jobbe hos meg.

FOTO: Mathilde Walberg Hofseth
FOTO: Mathilde Walberg Hofseth Vis mer

For med en pandemi som har rammet hele verden, har det ikke vært enkelt å starte bedrift. Men heldigvis har Værbitt en trofast kundegruppe spredt over hele landet, og de handler også på nett.

Garneldoradoet på Lilleborg er blant fem finalister i Aftenpostens kåring av ­Oslos beste butikk 2021.

– Det er takket være vår fantastiske skare av trofaste og flotte kunder. Det er rørende, sier Laila, som elsker å snakke med dem som handler hos henne.

Hun vil få fram alle verdilagene i de kortreiste produktene hun og andre ildsjeler har brukt tid og kunstneriske evner på å lage. I motsetning til masseproduserte varer, som selges med til dels store konsekvenser for kloden.

– Jeg ser det som min oppgave å formidle hva du får med på kjøpet. Jeg prøver å trekke fram det positive overfor ­kundene. Alle har sin hverdag, det er mye kjipt som skjer, og jeg vil ikke lesse på med det som er dårlig. Jeg mener man blir mer miljø­vennlig av å velge de tingene som ­vekker kjærlighet, for da tar man bedre vare på dem.

Laila beskriver seg selv som lite ­risikovillig, og hun takker mannen sin for at hun har sluppet å ta opp store lån for at bedriften skal gå rundt. For selv om hun har troen på at det skal gå seg til, er det ingen god følelse ikke å være økonomisk selvstendig.

Men at hun jobber beinhardt for lidenskapen sin, er det ingen tvil om. Det hun ikke har investert i penger, har hun investert i tid og krefter.

Interessen for garnfarging er hun heller ikke alene om, og hun har holdt en rekke kurs for dem som vil lære. ­Under pandemien har det vært vanskelig å holde så mange kurs som etterspørres, for som selvstendig næringsdrivende har hun på ingen måte tid til å bli syk.

Da Laila blir spurt om hva som er det beste med å gjøre hobbyen sin til jobb, trekker hun fram gleden hun opplever i hverdagen. Ikke sjelden blir den utløst av kundene.

FOTO: Mathilde Walberg Hofseth
FOTO: Mathilde Walberg Hofseth Vis mer

Her om dagen kom det inn en dame som hadde strikket en bladkofte av Værbitt-garn. Laila farger garn mer enn hun strikker – så det er ekstra morsomt å se hva andre gjør med garnet hennes.

– Den var rålekker, og det gjør meg lykkelig. Så det er nok det beste – å få kjenne på den gleden hver dag. Jeg gleder meg til hver eneste arbeidsdag.

– Og hva er det verste da?

– Bekymringene som følger med. Stress har gitt seg ­utslag i mange rare symptomer. Et år hadde jeg psoriasis på hele kroppen, en annen gang trodde jeg at jeg skulle dø av konstante magesmerter, sier gründeren.

Men Laila gir seg ikke av litt stress. Optimistisk og ­avslappet lever hun etter «what doesn’t kill you makes you stronger»-filosofien.

– Det viktigste for å lykkes som gründer er å holde ut og stå i det. Jeg vet ikke om jeg vil anbefale det, men jeg håper at det jeg gjør, betyr noe. Ikke bare at jeg selger en god vare, men at jeg også har et solid verdigrunnlag i bunnen. Troen går noen ganger opp og ned, men det hjelper at jeg brenner for det jeg gjør.

Mange har fått øynene opp for håndarbeid under ­pandemien, og Laila håper trenden vil vare.

Jeg tror at det er en slags motaksjon til det raske og masseproduserte. Og ikke minst er det relevant, ikke fordi vi må, men fordi vi vil produsere ting selv. Det ­skaper så mye glede. Det ligger i menneskets natur å være kreative.

Butikkeieren skulle ønske at hun hadde mer tid til å sette seg ned med strikkepinnene. Genseren hun har på seg, heter «Sjelevenn» og er hennes egen oppskrift. I butikken henger den også utstilt, i en annen farge – og ser dermed ut som en helt annen genser. Strikkeuniverset er med andre ord grenseløst.

Som alle oss andre gleder Laila seg til at hverdagen blir normalisert etter to år med pandemi. Da drømmer hun om å fylle opp torget ved å arrangere strikkearrangement, holde flere kurs og fortsette driften av Værbitt Garn.

– Det er ikke et kapitalistisk ønske om å tjene masse penger, men å skape grobunn for noe bra.

Laila har pådratt seg både psoriasis og magesmerter av stress, men hun angrer ikke på at hun skiftet karriere i en alder av 43 år. FOTO: Hilde Kvivik Kavli
Laila har pådratt seg både psoriasis og magesmerter av stress, men hun angrer ikke på at hun skiftet karriere i en alder av 43 år. FOTO: Hilde Kvivik Kavli Vis mer

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer