Åsne Seierstad:
- Jeg håper bare de ikke blir krigsreportere
- Herregud hva mine foreldre har holdt ut, har Åsne Seierstad tenkt. Selv blir hun livredd om barna kommer et kvarter for sent.
Hun var i Kabul da spørsmålet tikket inn fra sønnen hjemme i Oslo, tolv år den gangen.
«Kan guttene i klassen overnatte?»
«Tja, hva kan gå galt» tenkte Åsne der hun satt i det krigsherjede landet, men stilte for sikkerhets skyld det samme spørsmålet i foreldregruppa på Facebook.
Relativt raskt kom et svar fra en av de andre mødrene.
«10 gutter på tolv år alene hjemme - hva kan IKKE gå galt?! »
Åsne Seierstad ler når hun forteller om det nå, over hvordan all risiko ble relativ der hun satt i Afghanistan, på rommet hun leide hos en hjelpeorganisasjon - tryggere enn et hotell anså hun, og ikke kunne komme på en eneste ting som kunne gå galt her hjemme.
- Men de fikk overnatte. Noen av foreldrene så til dem. Det ble for vanskelig med detaljstyring fra Kabul.
Det overraskende maktskiftet
Hun har kommet et kvarter forsinket fra boksigneringen av sin nye bok, Afghanerne.
Dagen i forveien ble den Brageprisnominert, hun smiler kledelig beskjedent når vi gratulerer. Tjue år etter å ha skrevet Bokhandleren i Kabul, dro Åsne ned igjen til det krigsherjede landet. Sist gang hun var i Afghanistan, hadde Taliban blitt fordrevet av USA og NATO, og håp lå i lufta.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
