EGGDONOR: Så langt har Sara donert egg to ganger og kan tenke seg å donere flere. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
EGGDONOR: Så langt har Sara donert egg to ganger og kan tenke seg å donere flere. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer

Eggdonor:

- Jeg håper jeg kan hjelpe noen ut av barnløsheten, tenk hvilken fantastisk gave å gi!

I Sverige og Danmark kan alle kvinner som ønsker det donere egg, så fremt de oppfyller visse kriterier.

Mens norske politikere ennå ikke har blitt enige om eggdonasjon skal tillates, har eggdonasjon lenge vært et tilbud i våre naboland Danmark og Sverige.

Svenske Sara er bosatt i Danmark hvor hun jobber som lege. Selv om hun og kjæresten ikke har egne barn ennå, bestemte hun for noen år siden at hun ønsket å donere egg. Tanken om å bli eggdonor dukket først opp da hun var i turnustjeneste.

– Det var en øyeåpner å møte så mange kvinner som var ufrivillig barnløse og jeg tenkte at her burde jeg kunne hjelpe, forteller hun.

– Jeg donerte egg for første gang for drøyt ett år siden, da jeg var 28 år gammel. I Danmark får man maks donere egg seks ganger og jeg har til nå gjort det to ganger. Jeg kan tenke meg å donere flere, men vet ikke hvor lenge det vil gå før jeg kjenner meg klar igjen. Jeg håper jeg kan hjelpe noen ut av barnløsheten, tenk hvilken fantastisk gave å gi!

I Danmark er lovverket slik at eggdonoren selv kan få bestemme om hun vil være anonym eller ikke. Sara valgte å være anonym donor, noe som betyr at hun ikke kan få informasjon om mottakerparet og om et eventuelt barn som blir født.

– Jeg valgte å være anonym i respekt for min fremtidige partner og familie. Som ikke-anonym donor risikerer du at det helt plutselig står en 18-åring og ringer på døren i fremtiden, noe som kan være omveltende for hele familien og derfor ikke noe jeg vil utsette andre for. Som anonym har jeg også muligheten for å endre det til ikke-anonym senere, noe man ikke kan gjøre motsatt vei.

Har ikke nok eggdonorer

Både i Sverige og Danmark er det åpent for at alle kvinner kan få donere egg, så fremt de oppfyller visse kriterier. Det er svært viktig at kvinnene er friske og de blir testet for sykdommer som hiv og hepatitt B.

I Danmark må eggdonorer være minst 20 år gamle og yngre enn 35, i Sverige er grensene minst 23 og yngre enn 36. Man kan gjerne ha født egne barn, men det er ikke et krav.

Mens man i Danmark selv kan få velge om man vil være anonym eller ikke-anonym donor, har barn i Sverige ifølge loven rett til å få vite sitt genetiske opphav. Noe som innebærer at svenske donoren ikke får være anonym og kan bli kontaktet i fremtiden.

– Man kan også donere egg til personer man kjenner. Da inngår det en spesiell test med et ekstra besøk hos lege der mottakerpar og donor er med sammen, forklarer Christina Scherman Pukk ved Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm.

I likhet med Danmark har man også i Sverige satt en grense på maks seks donasjoner. Ifølge Pukk velger cirka 20 % av kvinnene som kommer til dem å donere to eller flere ganger.

Flere svenske medier, deriblant Sveriges Radio, melder imidlertid om at sykehusene ikke har nok eggdonorer, noe som kan føre til ventetider på opp til to år.

– Årlig får cirka 40 kvinner barn etter eggdonasjon ved vårt sykehus. Så langt har vi ikke hatt nok donorer, men køen har minsket kraftig. Vi får flere henvendelser fra folk som ønsker å donere egg når det skjer noe i sosiale eller andre medier, forteller Pukk.

LES OGSÅ: - Alt var helt i orden, men vi ble bare ikke gravide!

Anbefaler å bruke overskuddsegg fra IVF

Dersom eggdonasjon skulle bli tillatt i Norge, må fagmiljøet ta stilling til hvem som skal få lov til å donere egg. I 2015 ble Bioteknologirådet bedt om å bistå Helse- og omsorgsdepartementet i en evaluering av bioteknologiloven.

Deres anbefaling var at eggdonasjon burde bli lovlig, men at man kun skulle bruke overskuddsegg donert fra kvinner som gjennomgår assistert befruktning.

Fertilitetslege Torolf Holst-Larsen ved Klinikk Hausken er ett av medlemmene i Bioteknologirådet som helst skulle sett at man åpnet for eggdonasjon også fra kvinner som ikke er under IVF-behandling.

– Hvorfor skal ikke kvinner som ønsker å gi egg få lov til det, spør han. – Jeg har fått forespørsler fra kvinner som ønsker å hjelpe barnløse ved å donere.

– Pasienter som gjennomgår assistert befruktning har ikke alltid mange og gode egg. De som har mange egg har ofte en tilstand som heter PCOS og disse eggene er egentlig ikke egnet til donasjon da PCOS kan gå i arv. Personlig ville jeg mottatt egg fra en ung og frisk person, sier han.

LES OGSÅ: Som 32-åring fikk Malin vite at hun var donorbarn

Usikker på om det vil dekke etterspørselen

Et annet argument mot å kun bruke overskuddsegg fra IVF-behandling, er at man ikke vet om dette vil være tilstrekkelig i forhold til hvor mange som ønsker seg eggdonasjon.

Ifølge Bioteknologirådet antar man at det årlig dreier seg om cirka 200 norske kvinner, men KK har tidligere snakket med foreningen Ønskebarn som mener at dette er et lavt anslag.

Holst-Larsen stiller seg også tvilende til at overskuddsegg fra IVF vil være nok til å dekke etterspørselen.

– Jeg tror kanskje at man vil få et problem, da kun ti prosent av alle norske damer trenger assistert befruktning. Sannsynligheten for at mange av disse vil gi egg er liten, fordi de trenger eggene sine selv. Spesielt dersom de ikke har egne barn, man kan jo risikere at den som mottar egget får barn mens de selv ikke får det, sier han.

Ved sæddonasjon har man mulighet til å importere sæd fra utenlandske sædbanker, den samme muligheten vil man ha når det gjelder egg dersom det blir tillatt. Holst-Larsen peker på at etterspørselen i stor grad også vil styres av hvor man setter aldersgrensen for mottak av egg.

Selv mener han at aldersgrensen bør være 45 år, noe som også er anbefalingen fra Bioteknologirådet.

HORMONBEHANDLING: Før uttak av egg, må Sara selv injisere hormoner i en to ukers tid. Foto: Privat
HORMONBEHANDLING: Før uttak av egg, må Sara selv injisere hormoner i en to ukers tid. Foto: Privat Vis mer

Får 7000 kroner hver gang hun donerer egg

Økonomisk kompensasjon er også et betent tema og Bioteknologirådet påpeker at mange mener det er moralsk galt å gjøre salg av organer, vev eller celler til en inntektsbringende virksomhet.

Andre mener eggdonorer bør ha krav på en god kompensasjon for tidsbruken og den fysiske og psykiske belastningen som de utsettes for i denne prosessen.

I et forsøk på å få flere kvinner til å donere egg, har enkelte svenske sykehus valgt å øke godtgjørelsen. Rfsu.se meldte i 2016 at man i Skåne valgte å øke den økonomiske kompensasjonen for eggdonasjon fra 3000 til 11000 kroner. Prisen varierer riktignok fra sykehus til sykehus.

I Danmark får Sara 7000 danske kroner for hver gang hun donerer egg. Hun understreker imidlertid at det økonomiske er av underordnet betydning for henne og at dette er noe hun hadde gjort uansett - til tross for at det til tider er en ubehagelig prosess og utvilsomt mer komplisert enn å donere sæd.

Før Sara kan gi egg må hun nemlig gå gjennom en hormonbehandling som innebærer at hun selv injiserer hormoner i magen en til to ganger per dag i cirka to uker. Hormonbehandlingen skal modne eggene og kan gi bivirkninger som humørsvingninger, kvalme, hodepine og trøtthet.

Underveis blir hun innkalt til ultralyd for at legene skal kunne holde et øye med hvor modne eggene er, slik at de kan beregne tid for uttak.

– Ved selve uttaket får man smertestillende, men det gjør allikevel veldig vondt. Heldigvis tar det hele ikke mer enn cirka ti minutter, sier Sara.

Hun mener likevel ikke at det å donere egg oppleves som en spesielt stor påkjenning.

– Bivirkningene jeg har opplevd er mest fysiske, det kan sammenlignes med kraftige menstruasjonssmerter og tyngdefornemmelse i underlivet. Den gynekologiske behandlingen er veldig profesjonell og selv om dette aldri er noe man er glad for, så er det ikke så ille, forsikrer hun.

LES OGSÅ: Utgir bok for barn født ved hjelp av donor

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: