Senskader etter kreftbehandling

- Jeg har akseptert at jeg kanskje ikke kommer til å bli 85 år

Behandlingene som skulle gjøre henne kreftfri, har gitt Eva Beate en rekke senskader.

SENSKADER ETTER KREFTBEHANDLING: Eva Beate lever med seneffekter etter årevis med tøff kreftbehandling. Hun bor i naturskjønne omgivelser på Stange og går tur så ofte hun kan, og trener jevnlig. Foto: Morten Eik
SENSKADER ETTER KREFTBEHANDLING: Eva Beate lever med seneffekter etter årevis med tøff kreftbehandling. Hun bor i naturskjønne omgivelser på Stange og går tur så ofte hun kan, og trener jevnlig. Foto: Morten Eik Vis mer
Publisert

Stange 1997: Eva Beate Galgum har alltid vært en aktiv jente. Glad i fri-luftsliv og sjelden syk. Hun har akkurat fylt 22 år og skal i gang med sykepleiestudier. Men denne høsten er det noe som ikke stemmer. Hun har fått så vondt i ryggen, får av og til feber og føler seg sliten. I tillegg har hun noen diffuse halssmerter. Som om hun brygger på en halsbetennelse eller influensa. Men det er ikke et uskyldig virus som er årsak til plagene.

Mens Eva Beate legger planer for framtiden, er hun helt uvitende om at hun er alvorlig kreftsyk med den hissigste formen for lymfekreft (Non-Hodgkin lymfom). Og at senskader etter kreftbehandlingen hun må igjennom skal komme til å prege henne for resten av livet.

Trening gjør godt

– Jeg har akseptert at jeg kanskje ikke kommer til å bli 85 år. Men det er greit, smiler Eva Beate Galgum (47) fra Stange på Hedmarken.

For viktigere enn å ha et langt liv, er det å ha et godt liv, slår hun fast. Og til tross for over 20 år med kreftoperasjoner, cellegift, beinmargstransplantasjon, strålebehandlinger og en lungetransplantasjon, har livet blitt bra.

– Sannheten er at jeg føler meg sprekere, roligere og mer avslappet enn før. Mye av årsaken ligger i at hun har blitt flink til å legge bort bekymringer, tror hun.

– Det gjør at jeg har det utrolig bra i dag!

ELSKER Å TRENE: . – Jeg er nok litt over gjennomsnitt glad i å trene, sier Eva Beate, som gjør 3–5 treningsøkter i Stangehallen hver uke. Foto: Morten Eik
ELSKER Å TRENE: . – Jeg er nok litt over gjennomsnitt glad i å trene, sier Eva Beate, som gjør 3–5 treningsøkter i Stangehallen hver uke. Foto: Morten Eik Vis mer

Det er ikke lett å se at kvinnen som møter oss utenfor Stangehallen har vært alvorlig syk. Med turbukse og joggesko, fargerik strikkegenser og en kort og sporty frisyre ser hun både frisk og sterk ut. Det å være i aktivitet, har blitt en viktig del av livet. Noe som gir både glede og energi.

– Jeg har blitt så glad i å trene, sier hun og forteller om 3-5 faste økter hver uke, i hallen bak oss.

Men at hun står her i dag, og lurer på om dagens treningsøkt skal være en tur i skogen, eller styrketrening i hallen, er nesten ikke til å tro. For Eva Beate har vært gjennom mer enn de fleste.

Den tøffe beskjeden

– Legen var sikker på at jeg hadde en form for revmatisme, forteller Eva Beate og er tilbake til høsten -97.

Hun ble sendt til utredning på revmatismesykehuset. Men der mente de at det måtte være fibromyalgi. Eller kanskje angst?

– Jeg slo meg til ro med det, forteller Eva Beate som fikk beskjed om å trene og gå til fysioterapeut for å holde plagene i sjakk. Men så fikk hun en kul på venstre side av halsen. Først som en ert, deretter vokste den seg til en 7 cm stor kul. At hun hadde en hissig form for lymfekreft, var hun helt uforberedt på. Det viste seg dessuten at kreften hadde rukket å spre seg til området bak lungene.

– Jeg fikk helt sjokk, forteller hun ærlig.

Likevel klarte hun å gå i kampmodus. De neste månedene måtte hun gjennom tøffe cellegiftkurer som gjorde henne kvalm og syk. Mens vennene var i gang med studier, lå hun på sykehuset og kjempet mot sykdommen.

Sommeren 1998 var hun ferdigbehandlet. Nå skulle hun endelig leve! Men allerede på første kontroll i september fant legene en ny kul på halsen hennes. Denne gangen var beskjeden adskillig tøffere. Hun måtte igjennom en beinmargs-transplantasjon for å bli kvitt kreften.

Lungene sviktet

Det å overleve en alvorlig kreftsykdom kan ha en høy pris. For Eva Beate har det gitt skader som vil vare livet ut. Nevropati i føttene, migrene, konsentrasjonsproblemer, lammelser på stemmebåndet, beinskjørhet og grå stær. Det er bare noe av det hun sliter med.

– I tillegg har jeg tidvis fatigue, men mest mentalt, ikke så mye fysisk, forteller hun.Høsten 2014 måtte hun dessuten igjennom en krevende lungetransplantasjon fordi strålebehandlingen hadde ført til lungefibrose.

– Legene hadde aldri sett så store stråleskader og mente at det ikke var så mange som overlevde en såpass tøff kreft-behandling som det jeg hadde vært igjennom, sier hun.

Like før lungetransplantasjonen var lungekapasiteten nede i 15 prosent, og hun var avhengig av rullestol og oksygentilførsel.

– For første gang tenkte jeg at jeg kanskje ikke ville klare det, innrømmer Eva Beate som hele tiden har vært opptatt av å være positiv.

Men nå var hun fryktelig syk. Etter transplantasjonen måtte hun ta immundempende midler som førte til en rekke nye plager. Medisinene ga også økt risiko for kreft, og i 2016 fikk Eva Beate påvist malignt melanom (føflekkreft). Det resulterte i nye operasjoner og behandlinger.

– Angst har vært en stor og dominerende del av senskadene. I en periode var livet veldig preget av de vonde tankene, forteller Eva Beate.

Midt oppi egen sykdom mistet hun dessuten moren sin i lungekreft. Men takket være god hjelp fra fastlege og psykiater fikk hun hjelp og verktøy til å håndtere de vanskelige tankene.

Fysiske og psykiske plager

– Mange pasienter, spesielt de som har vært gjennom intensiv kreftbehandling, opplever sen-effekter. Det omfatter et bredt spekter av tilstander som varer i ett år eller lengre, eller som oppstår noe tid etter avsluttet behandling. Dette kan gi seg utslag i fysiske, psykiske eller psykososiale plager, sier Cecilie E. Kiserud, overlege og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter.

Vanlige seneffekter er kronisk trøtthet, hormonforandringer, perifere nerveskader, konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. De mest alvorlige seneffektene er hjerte- og karsykdommer og ny kreftsykdom, forteller hun. Noen seneffekter kommer i forbindelse med kreftbehandlingen og blir vedvarende plager, mens andre kan utvikles over lang tid etter avsluttet behandling.

– For eksempel hjerte-/kar-tilstander og ny kreft kan oppstå så lenge som 20-30 år etter avsluttet behandling, sier Kiserud.

Siden seneffekter kan oppstå flere år etter avsluttet behandling, er den kunnskapen vi har om seneffekter i dag basert på data fra pasienter som til dels er behandlet for mange år siden. Derfor ble det kanskje brukt andre stråleteknikker eller annen type cellegift enn det som er standard behandling i dag.

– Siden det stadig kommer nye medikamenter, som for eksempel immunterapi og stråleteknikker, er det vanskelig å forutsi hvordan forekomsten av seneffekter vil være i årene som kommer. For noen vil plagene vedvare over tid, men deretter avta og bli bedre. For andre kan seneffektene bli gradvis verre og utvikle seg over lengre tid, forklarer Kiserud.

Alt det fine

Livet ble ikke sånn hun hadde tenkt. Mye ble annerledes. Men mye ble fint. For til tross for alvorlig sykdom har Eva Beate alltid vært flink til å snu motgangen til noe positivt. Som da hun som noen-og-tjueåring fikk beskjed om at den tøffe kreftbehandlingen gjorde at hun ikke kunne bli gravid.

– Jeg aksepterte situasjonen og tenkte allerede da at jeg kunne adoptere, forteller Eva Beate.

Noen år senere adopterte hun og mannen en liten jente fra Colombia. Etter et samlivsbrudd traff hun kjærligheten på nytt, og sammen med den nye ektemannen ble de fosterforeldre til en liten gutt fra India.

– Familien betyr alt for meg. Og selv om jeg ikke lenger er redd for å dø, er det viktig for meg å se ungene mine vel i havn. For selv om hun i dag er kreftfri, er livet skjørt. Det vet hun så altfor godt. Det handler om å være positiv i øyeblikket. Samle på de fine opplevelsene og fokusere på det som er bra, forteller hun.

– Det gjør at jeg har gode og meningsfulle dager, sier Eva Beate og smiler.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer