KK.NO: - Vi sto ved et veiskille. Enten måtte vi gjøre noe, eller så måtte vi bevisst lukke øynene, sier Jeanette Borgen Olsen.
Hun er av KKs lesere stemt fram til Årets medmenneske, for sitt arbeid med fattige barn i India. Nå sitter hun hjemme i sin egen stue Fredrikstad, med ektemannen, de fire barna og familiehunden rundt seg. Alle har tatt fri fra skole eller arbeid for å ta imot KK, for Global Aid er et familieprosjekt som alle brenner for.
LES OGSÅ: Lene Marlin: - Jeg hadde ikke regnet med å blir 30 år
Felles drøm
Det var i 2002 at Jeanette og Haakon møtte sitt veiskille. Haakon kom hjem fra en konferanse i Vest Bengal i Nordøst-India. Engasjert forteller han Jeanette om kvinnen han har møtt der; Rupa Kami. Hun bor i et lite skur, hvor hun har tatt til seg ni foreldreløse barn. På dagtid rydder hun vekk barnas madrasser og holder skole for 13 barn. Hun lever fra hånd til munn og tigger mat til barna.
- Hun har ingen penger til å fortsette arbeidet. Vi må hjelpe henne, sier Haakon.
Jeanette er enig. Helt siden hun som 15-åring møtte Haakon, har de hatt en felles drøm om å hjelpe barn som lider. Det er klart de må trå til! Slik blir ideen om Global Aid født.
- I løpet av noen måneder hadde vi fra private sponsorer fått inn nok penger til at Rupa kunne drive sin skole hele det neste året.
LES OGSÅ: Ble frisk av ebola
Toro-poser og antibac
Men de vil mer. Vi må reise til India og bo der en stund, foreslår Haakon.
Jeanette har aldri vært i India. Hun har tvillinger på ni år og Therese på fire. Hvor lett hadde det ikke vært å svare; er du på styr, skal vi ta barna ut av skole og barnehage og reise til den lutfattige indiske landsbygda uten en skikkelig plan?
Men Jeanette sier ikke det. Hun sier:
- Hva spiste du der?
Og Haakon må medgi at det husker han ikke, han spiste det som ble satt frem.
Jeanette pakker ned Toro-poser, knekkebrød og antibac, og tre måneder etter at Haakon kom hjem med en drøm om å hjelpe sitter de på flyet.
LES OGSÅ: Ghita har skilt seg fire ganger
En god spiral
Nøden i India overvelder Jeanette. Hva hjelper det å gi husly og skolegang til noen få når det er en evig strøm av trengende, tenker hun.
Men så kommer hun hjem. Og en dag mens hun sitter og leser lokalavisa, ser Jeanette et bilde av et slektstreff på Hvaler.
På bildet sitter det to gamle mennesker som er opphavet til alle de andre.
- Det slo meg hvor mange de var blitt. Jeg tenkte at det kunne bli litt det samme i India. Om vi hjalp ett barn, ville det komme en hel familie til gode. Som en god spiral.
To år og flere støttekonserter senere starter de byggingen av Grace English school, hvor det i dag går 450 barn! For byggmester Haakon er det fascinerende å se hva de får for pengene. 200.000 kroner blir en 650 kvm stor skole med kjemisal, lærerrom og lokale lærekrefter. Etter hvert får de innlagt vann og strøm. De bygger også opp barnehjem, som nå huser 50 barn. Og området kaller de intet mindre enn Lille Fredrikstad. Og Rupa Kami bor der fortsatt.
- Det er fascinerende å se at hele lokalsamfunnet har fått en oppblomstring nå som de har en attraktiv skole der, sier Jeanette.
LES OGSÅ: Tinteguri om morens selvmord
Skole for gatebarn
På sine reiser til India er Jeanette og Haakon ofte innom Kolkata (tidl. Calcutta). I slummen i denne giganten av en by er det vanskelig å skimte håp. Mange vokser opp som analfabeter og overlever på å plukke søppel.
- Vi hadde veldig hjerte for de barna. Vi har gått i gatene og sett på fattigdommen og nøden der. Her må vi kunne gjøre noe, tenkte vi, forteller Jeanette.
- Så for fire år siden ble vi kjent med lederne i to slumområder. For oss virker slummen som bare kaos. Men slik er det ikke. Den er bygget opp med sitt hierarki. I samarbeid med lederne fikk vi leid lokaler, og vi kjøpte inn skolebusser, uniformer og bøker, fortsetter Jeanette.
Nå er de oppe i 310 skolebarn på Grace English School, Kolkata «Hope for the future.» De har også fått på plass et førskoletilbud, og neste mål er sanitæranlegg i slummen.
Når Haakon som er den som reiser oftest til India, kommer hjem, er det ofte med ordene: «Bare 50 barn til.» Behovet er uendelig.
- Så blir det litt opp til meg å finne en løsning på det rent økonomisk, sier Jeanette og smiler.
LES OGSÅ: Førstehjelpen du bør kunne nå
En plikt å gi
Alt arbeidet med Global Aid er frivillig og ulønnet. Alle reisene til India betaler Haakon og Jeanette av egen lomme.
Hva var drivkraften din?
- Jeg er kristen og i Bibelen er det en grunntanke om at du har en plikt til å gi av din overflod. Jeg ser jo at det jeg gir kan bli tidoblet i India, og vi har så mye her i Norge.
Hva betyr det for deg å bli kåret til Årets medmenneske?
- Jeg var ute og luftet hunden i det møkkaværet da du ringte, og jeg fikk sjokk! Var jeg nominert? Det er så mange andre som sikkert fortjener det minst like mye. Men så tenkte jeg at da får vi synliggjort arbeidet vårt og jeg fikk meg et lite løft i mitt daglige arbeid.
Hvem er ditt forbilde?
- Jeg er veldig fascinert av hva Moder Theresa fikk til for de aller fattigste. Hver gang jeg er i Calcutta, må jeg innom Moder Theresa-huset, og jeg gråter alltid. Hun ønsket å hjelpe gatebarna som ingen så, og det er fantastisk hva hun fikk til.
Les hele saken om Jeanette og den fantastiske familien hennes i KKs nyttårsnummer, i salg fra 19. desember.
Vil du bli fadder?
Høsten 2010 startet Jeanette og Haakon en fadderordning for å sikre skolene i slummen. I skrivende stund har de ca 165 faddere. For kr. 200,- pr. måned betaler du en måneds skolegang for et barn i slummen.
For mer info, se: www.globalaid.no / ta kontakt på: jeanolse@online.no
