JORUN STIANSEN: – Jeg tenker at hun må ha vært veldig glad i meg. At hun gjorde det av kjærlighet. Men det må ha vært tøft for henne, sier Jorun om sin biologiske mor. FOTO: Truls Qvale
JORUN STIANSEN: – Jeg tenker at hun må ha vært veldig glad i meg. At hun gjorde det av kjærlighet. Men det må ha vært tøft for henne, sier Jorun om sin biologiske mor. FOTO: Truls Qvale
Jorun Stiansen:

– Jeg har aldri følt behov for å oppsøke moren min

Jorun Stiansen er stolt av sin biologiske mor som forlot henne da hun bare var noen dager gammel. Men for henne er det uansett Else som er mamma.

Det er 19. mai 2005, og 21 år gamle Jorun fra Vennesla vinner «Idol»-finalen hårfint foran Tone Damli Aaberge. Nesten halvannen million tv-seere hørte Jorun framføre «This is the night». Deretter fulgte en virvelvind av arrangementer og sceneopptredener. Alle ville ha en bit av den freske artisten som snakker rett fra levra – på usminket venndølsk. Hjem til den lille industribygda et par mil nord for Kristiansand kommer hun sittende på kalesjen til en Ford Mustang kabriolet. Nesten 5000 mennesker hyller henne på vei til musikkpaviljongen midt i bygda.

Deretter følger platekontrakt og en singel som går rett til topps på VG-lista. «Unstable» skal vise seg å bli akkurat det – ustabil. Plata får lunken mottakelse av anmelderne, men elskes av folk flest. Neste plate blir det ikke noe av. Jorun prøver seg som programleder. Heller ikke det blir den voldsomme suksessen «Idol»-seieren bar bud om, og etter et par–tre år som fulltidsartist og programleder trekker hun seg tilbake fra kjendislivet.

I fjor høst var hun offisielt tilbake på scenen – og i avisoverskriftene. Energibomba, nå trygt i 30-årene, markerte seg sterkt i «Skal vi danse». Spesielt i de latinamerikanske dansene var hun på hjemmebane, bokstavelig talt. Siden har hun jobbet hardt med prosjekter – både noen som er blitt lansert og noen som ligger klare til «utskyting».

GLAD I Å POSERE: Unge Stiansen viste tidlig at hun hadde evnen til å posere. FOTO: Privat
GLAD I Å POSERE: Unge Stiansen viste tidlig at hun hadde evnen til å posere. FOTO: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Venke Knutson: - Ensomhet er tabu. Vi snakker heller om sex

– Jeg har alltid visst at jeg er adoptert

13 uker gammel landet Jorun på Fornebu. Der sto Else klar for å ta imot en etterlengtet datter. Og hjemme i Vennesla ventet pappa Sven Olaf og Nicolai som ble storebror, også han adoptert fra Colombia. Kjernefamilien var komplett.

– Jeg har alltid visst at jeg er adoptert. Mamma og pappa var veldig flinke til å fortelle meg om Colombia. Men jeg har aldri vært i tvil om hvem som er foreldrene mine. Jeg hadde med ei mappe med litt opplysninger i da jeg kom til Norge. Den tok jeg ikke fram før jeg var godt opp i tenårene, sier Jorun.

MAMMA: - Else har alltid vært mamma, og det vil hun alltid være, sier Jorun. FOTO: Privat
MAMMA: - Else har alltid vært mamma, og det vil hun alltid være, sier Jorun. FOTO: Privat Vis mer

I mappa kunne hun lese at hun var yngst av seks søsken, at moren jobbet som stuepike og allerede hadde gitt henne navnet Maria Zalazar Franco da hun forlot henne bare noen dager gammel.

– For meg er det en kjærlighetserklæring. Hun ga meg navn og ga meg muligheten til et bedre liv. Jeg er stolt av min fødemor. Hun tok et vanskelig og uselvisk valg for at jeg skulle få det godt. Jeg tenker at hun må ha vært veldig glad i meg. At hun gjorde det av kjærlighet. Men det må ha vært tøft for henne, sier Jorun.

LES OGSÅ: Bahareh Letnes: - Jeg er en gammel sjel i en ung kropp. Jeg trives ikke så godt med ungdommer

BESØKTE COLUMBIA: Da Jorun besøkte Columbia, forsto hun hvor hun hadde fått dansegleden, energien og temperamentet sitt fra. FOTO: Privat
BESØKTE COLUMBIA: Da Jorun besøkte Columbia, forsto hun hvor hun hadde fått dansegleden, energien og temperamentet sitt fra. FOTO: Privat Vis mer

Har aldri følt noe behov for å oppsøke moren eller søsknene

Etter «Idol»-seieren i 2005 var Jorun for første gang tilbake i Colombia. Som Plan-fadder skulle hun besøke fadderbarnet Kely. På vei til Cartagena mellomlandet hun og adoptivmoren i Bogota, Joruns fødeby.

– Du oppsøkte ikke moren eller søsknene dine?

– Nei, jeg har aldri følt noe behov for det. Jeg er norsk. Livet mitt er i Norge. Jeg er fra Vennesla.

– Hva tenker du om din biologiske mor?

– At hun er en modig kvinne full av kjærlighet. Men jeg har ikke noe navn eller ansikt på henne. Jeg har heller ikke noe å spørre henne om. Jeg føler jeg har fått de svarene jeg trenger. Hun fødte meg, men det er Else som er mamma. Det har hun alltid vært og vil alltid være, sier Jorun.

Selv om Jorun ikke føler noe behov for å lete opp sitt biologiske opphav, ga besøket i Colombia henne en del aha-opplevelser.

– Jeg skjønner hvorfor jeg er blitt som jeg er blitt. Hvor dansegleden, energien, skravlingen og temperamentet kommer fra. Alle hadde like «stort» kroppsspråk som meg. Dessuten var det deilig å komme til et sted der jeg ikke var lavest. Jeg var faktisk ganske høy med mine 160 centimeter, ler Jorun, som veldig gjerne kunne tenke seg å reise tilbake til Latin-Amerika på ferie.

LES OGSÅ: Jessica Chastain til KK: – Da jeg som 12-åring skjønte at det er ok å ikke være populær, ble jeg lykkelig

MANGE BALLER I LUFTA: Etter at hun trakk seg tilbake fra rampelyset, har Jorun jobbet i familiens sportsbutikk, vært sjef i skobutikk, utdannet seg til personlig trener og arbeidet på ungdomsklubb i Vennesla. FOTO: Truls Qvale
MANGE BALLER I LUFTA: Etter at hun trakk seg tilbake fra rampelyset, har Jorun jobbet i familiens sportsbutikk, vært sjef i skobutikk, utdannet seg til personlig trener og arbeidet på ungdomsklubb i Vennesla. FOTO: Truls Qvale Vis mer

– Jeg har faktisk aldri hatt lyst på barn

Hun er oppfostret av sterke, kjærlighetsfulle kvinner og oppvokst blant gutter. Mamma Else og mor Lillian (i Vennesla er det vanlig å kalle mormor for «mor»), tanter og farmor ble hennes forbilder, og jevnaldrende fettere og storebror ble lekekamerater.

– Jeg er født med gullskje i munnen, mener Jorun.

Det var cowboy og indianer, fotball og treklatring som preget oppveksten til unge Stiansen. Dukker har hun aldri kunnet like, men bamser ble et elsket samlerobjekt.

– Du har valgt ikke å få barn?

– Jeg har faktisk aldri hatt lyst på barn. Det var aldri drømmen. Det å bli mor er en så stor oppgave og et så stort ansvar at du må være veldig, veldig sikker på at det er det du vil. Det ansvaret har jeg aldri vært klar for. Å få barn er ikke noe eksperiment du kan løpe fra hvis du ikke liker det. Allerede på første daten fortalte jeg samboeren min, Egil, at jeg ikke ønsket barn. Heldigvis var han helt enig, sier Jorun, som understreker at hun liker barn og elsker å være tante til fem år gamle Ola.

– Har du fått reaksjoner på valget ditt?

– Tja, jo – jeg har vel det. Noen mener åpenbart at man ikke kan leve et rikt og fullverdig liv uten barn. Det er bare tull. Jeg lever ikke noe fattigere liv enn andre. Det må være helt greit ikke å ha lyst på barn uten at noen skal kunne påstå at du er mindre kvinne. Det er trist hvis noen føler seg mislykket fordi de ikke får barn, uansett om det er selvvalgt eller ikke.

Det gnistrer i dådyrøynene, og armene tegner engasjerte utropstegn i lufta.

Selv om det er lenge siden «Idol», har Jorun fortsatt stjerne-status i hjembygda. Mor Lillian har kommet for å møte barnebarnet på kafeen. Et par skolejenter kommer sjenert til bordet og spør om de kan få ta selfie. Det kan de selvsagt.

– Jorun har begge beina på jorda og et stort hjerte. Jeg er ufattelig stolt av henne. Men det er ikke fordi hun er kjendis. Det er fordi hun er sånt et godt menneske, sier mor Lillian. De to damene har et svært nært forhold. Det har de alltid hatt.

LES OGSÅ: - Når man står frem som lesbisk er det lett å få spørsmål som «jaha, skal du liksom få kort hår og saggebukse nå?»

JORUN OG MORMOR: - Jorun har begge beina på jorda og et stort hjerte, sier mormor Lillian Lundevold. FOTO: Privat
JORUN OG MORMOR: - Jorun har begge beina på jorda og et stort hjerte, sier mormor Lillian Lundevold. FOTO: Privat Vis mer

– Det ble for mye. Jeg følte jeg ikke hadde kontroll over mitt eget liv

Et par-tre år etter at hun ble artist, forsvant Jorun fra rampelyset.

– Det ble for mye. Jeg følte jeg ikke hadde kontroll over mitt eget liv. Jeg gikk vel på en smell, kan du si. Men det er ikke sånn at jeg har sittet i en krok på Sørlandet og sturet.

- Jeg har jobbet i sportsbutikk – familiebedriften jeg egentlig skulle overta – vært sjef i skobutikk, samtidig som jeg utdannet meg til personlig trener, jobbet i ungdomsklubb i Vennesla og hjulpet unge talenter til å finne trygghet på scenen. Det er noe av det mest givende jeg noensinne har gjort. Dessuten har jeg fått være mye sammen med familien min. Hvis jeg er en duracellkanin, så er det familien som er laderen.

«Skal vi danse»-opplevelsen i fjor høst fikk henne på nytt tilbake i rampelyset og vekket for alvor gleden ved å opptre. Tiden etter har hun brukt til å planlegge nye «stunt». Spesielt stolt er hun over å ha reist rundt med foredraget sitt «Hva gjør du når det du elsker gjør deg syk». I høst var hun tilbake på «Skal vi danse» i en gjesteopptreden med Sophie Elise. I sommer lanserte hun sin egen Youtube-kanal. Der byr hun på seg selv, både alvor og humor – og hun skal ta opp sine hjertesaker: trening, ungdom og kroppspress.

– «Rett fra levra» skal være både humor og alvor. Men som personlig trener er det klart at trening er en av mine hjertesaker. Og da vil jeg sterkt understreke følgende: Trening skal gjøre deg glad. Treningsmålene skal være realistiske og sunne. Det skal ikke handle om sommerrumpa eller sixpack. Det skal handle om å få et langt, godt liv uten plager. Det er trist at ungdom opplever så mye press på kropp og at kropp og vellykkethet synes å være to sider av samme sak. Budskapet er at det er bra nok å være som man er.

Det håper hun skal nå ut både til voksne og unge.

– At unge mennesker føler seg nødt til å ty til kirurgi for å føle seg gode nok … Hvis jeg fikk bestemme, skulle det vært trettiårsgrense på plastisk kirurgi som ikke er medisinsk begrunnet, mener Jorun Stiansen, som selv trives godt med å ha passert tretti.

– Jeg er tryggere. Har mer erfaring. Det er utrolig digg. Jorun 34 har det mye bedre enn Jorun 21 – og har mye mer å by på.

Denne saken er hentet fra KK NR. 24 som er i salg fra fredag 23. november.
Denne saken er hentet fra KK NR. 24 som er i salg fra fredag 23. november. Vis mer

LES OGSÅ: Tobias Santelmann om «Mordene i Kongo»: - Jeg synes det er fryktelig vanskelig å snakke om arbeidet mitt denne gangen

Til forsiden