Storesøster Astrid på to og et halvt år har akkurat blitt hentet i barnehagen, mens lillebror Gösta, som ble født midt på sommeren, har vært og fått vaksine. Akkurat nå har Jenny foreldrepermisjon og forklarer at det var en stor omstilling å bli tobarnsmor.

- Det er mye arbeid å få hverdagen til å gå opp, holde begge barna i aktivitet og håndtere trassalderen som akkurat har dukket opp. Samtidig er det jo helt fantastisk.

Å bli mamma var aldri en selvfølge for Jenny. Da hun ble født, ble hun rammet av oksygenmangel som førte til en hjerneskade. Hun fikk diagnosen dyskinetisk cerebral parese, en bevegelseshemning som innebærer at hun har ufrivillige rykninger i kroppen. Det påvirker mest hendene hennes og talen.

- I tenårene var det vanskeligere for meg å finne en kjæreste enn det var for venninnene mine. Jeg tenkte at jeg kanskje aldri kom til å finne noen, og at jeg kanskje måtte adoptere eller være fosterforelder i stedet. Jeg har alltid visst at jeg ville ha barn, og jeg har aldri tvilt på evnen min til å være mamma, sier Jenny bestemt.