Vanessa Rudjord: – Jeg tror at jeg husker alle plaggene mine fra barndommen, 
 sier Vanessa. FOTO: Truls Qvale
Vanessa Rudjord: – Jeg tror at jeg husker alle plaggene mine fra barndommen, sier Vanessa. FOTO: Truls Qvale Vis mer

Vanessa Rudjord:

- Jeg har aldri vært spesielt opptatt av å gifte meg

I april skal Vanessa Rudjord stå brud for tredje gang – på et slott i Paris. Og denne gangen vil hun dra på skikkelig.

Publisert

Vanessa Rudjord (43)

Familie: Snart gift med Jonas Forsang, sammen har de sønnen Harley (3). Og datteren Luca (11) fra et tidligere forhold.
Karriere: Jobbet sju år i motemagasinet Elle, før hun ble sjefredaktør i konkurrenten Costume i 2006. Sluttet i 2014 for å starte for seg selv. Aktuell: Driver en av Norges mest populære podkaster «Synnøve & Vanessa», blogger på Stylebook. com og har skrevet boka «Stilkoden».

Hele barndommen drømte jeg om å bli voksen. Ikke fordi jeg hadde det kjipt, men jeg forestilte meg at det ville bli som å tre inn i en Hollywood-film, sier Vanessa Rudjord og ler høyt. Nå er hun voksen. Og om ikke voksentilværelsen ble helt som en Hollywood-film, er det unektelig noen likhetstrekk mellom det livet Vanessa ser ut til å leve nå og en kommersiell blockbuster av en romantisk komedie.

Filmen om Vanessa ville antakelig startet med en scene der en liten jente i blondekjole ser seg i speilet og rynker på nesen. Denne jenta lengter etter noe mer, noe annet, noe vidunderlig! Tydelig sulten på livet lengter hun etter storbyen, med alt den kan tilby av muligheter, mennesker og moteskatter. For ja, vår hovedperson har tidlig en glødende interesse for klær, men en mamma som bestemmer alle skoleantrekkene og konstant velger preppy bluser framfor Ball-gensere.

Jeg ble jo kledd opp. Brødrene mine også. Jeg tror at jeg husker alle plaggene mine fra barndommen. En blå kordfløyelsbukse med litt sleng, for eksempel. Den var jo helt feil på tidlig 80-tallet, forklarer Vanessa.

I filmen viser vår hovedperson imponerende handlekraft. Hun starter tidlig å jobbe ved siden av skolen for å få penger til de syntetiske partytoppene og hvite hotpantsene hun ønsker seg så inderlig.

– Jeg vasket tre utesteder hver helg fra jeg var rundt fjorten år. Det var klissete gulv impregnert av øl og spy og hele pakka. Men jeg syntes at det var jæskla kjekt å tjene egne penger. Og jeg brukte alt jeg tjente på klær, sier Vanessa.

I filmen om Vanessa blir den hardtarbeidende og tidvis sleivkjefta jenta moteredaktør, podkaster og forfatter bosatt i hovedstaden, slik hun drømte om. Hun får en misunnelsesverdig garderobe, verdens – i hvert fall Nord-Europas – kuleste og fresheste venninner. Hun gifter seg og skiller seg, og gjør det en gang til, og hun blir mamma til en jente som er alt hun drømte om. Siste halvdel av filmen er hektisk og berusende. Her møter hun mannen i sitt liv og får et barn til. Og da hun minst venter det, frir han. «Denne gangen er det annerledes», tenker Vanessa, og i sluttscenen ser vi henne si «ja» i en kjole som får gjestene til å måpe og tusenvis av følgere i sosiale medier til å overøse henne med gråtefjes, hjerter og kremmerhus med konfetti.

Innboksen rant over av trøstende ord

Eller?

Man trenger ikke høre mer enn en eneste episode av den populære podkasten «Synnøve og Vanessa» for å forstå at det er mer moll, mer skeivt, rart og tidvis flaut i livet til Vanessa Rudjord enn man kanskje skulle tro. Over 100 000 lytter fast til hva hun og bestevenninnen Synnøve Skarbø deler ukentlig. Og de deler raust. Mye er til å le av. Andre ganger gjør det vondt.

I 2017 mistet Vanessa på kort tid både faren og en av brødrene sine.

– Både pappa og broren min var syke noen måneder før jeg delte det i podden. Så fant jeg ut at det ble mer krevende ikke å kunne snakke om det.

– At han frir etter åtte år, det synes jeg er så fint, sier Vanessa Rudjord om kjæresten Jonas Forsang. Blondekjole fra Zimmermann. FOTO: Truls Qvale
– At han frir etter åtte år, det synes jeg er så fint, sier Vanessa Rudjord om kjæresten Jonas Forsang. Blondekjole fra Zimmermann. FOTO: Truls Qvale Vis mer

Da faren døde, fortalte Vanessa om det i podden. Da fortalte hun også om broren som hadde fått diagnosen blodkreft. Han døde tre uker etter faren. Vanessa delte smerten og unntakstilstanden hun sto i, med lytterne.

– Hva skjedde da?

– Jeg fikk enormt med støtte. Og jeg ble litt overrasket over hvor godt det var å få trøst fra fremmede, sier Vanessa.

Folk stoppet henne på gata. Det kom kort i posten. Og innboksen rant over av trøstende ord og erfaringer om å være i sorg.

Vanligvis får jeg helt noia av tanken på at folk skal synes synd på meg. Da foreldrene mine skilte seg, jeg var vel rundt tolv, orket jeg ikke å fortelle det til noen. Jeg ville ikke ha de blikkene, liksom. De stakkars-deg-blikkene, sier Vanessa.

Nå opplevde hun noe helt annet.

– Jeg kjente at jeg skal ikke være redd for det her. Jeg skal ikke være hun som er redd for å få omsorg! Jeg vet jo med meg selv at jeg er redd for å trå feil overfor andre som står i krevende livssituasjoner. Jeg har vært hun som synes det er drittskummelt å si kondolerer. For hva hvis det blir feil? At det utløser en kraftig reaksjon eller noe? Det siste folk i krise trenger, er at folk trekker seg unna. Det vet jeg nå, sier Vanessa.

– Da mamma vokste opp, var det viktig å holde fasaden

Ærligheten er blitt en signatur for Vanessa. Det kan man kanskje ikke si ligger til familien.

«Min oldefar var et svin. Og som svinepelser flest hadde han en hemmelighet. En stor en», skriver Vanessa i innledningen til boka «Stilkoden». En overraskende start i en bok som selges ut som en guide for hvordan kle seg både smakfullt og tidløst.

– Ja, det er en drøy historie. Men det føltes viktig å ha den med. Dagen før jeg skulle sende boka til trykk, spurte jeg mamma: «Er det ok at jeg forteller om oldefar?» Og det var det.

Derfor er historien om den velhavende oldefaren fra Wien med. Han som hadde ei på si, og som på et tidspunkt gjorde en omreisende sigøynerjente gravid. Oldefar fikk slett ikke panikk – men øynet en mulighet. Dette kunne bli barnet han og kona hadde ventet på. Barnet de ikke kunne få selv. Løsningen? Sigøynerjenta og kona ble holdt skjult i leiligheten under hele graviditeten, slik at det respektable paret kunne gjøre entré som nybakte foreldre ni måneder senere.

Voilà! En vakker gutt med vakre, brune øyne han umulig kunne ha arvet fra foreldrene, og som derfor fikk folk til å hviske. Barnet var bestefaren til Vanessa. Far til Vanessas mamma. Og Vanessa mener historien har påvirket hele familien – også hvordan de har valgt å kle seg.

– Da mamma vokste opp, var det viktig å holde fasaden. Det skulle se ordentlig ut. Noe av det tok hun nok med seg da hun skulle kle sine egne barn. Det er ikke tilfeldig at jeg gikk kledd som jeg gjorde. Det var ikke mye 80-tallsgensere og bleika jeans hjemme hos oss, sier Vanessa og ler.

Og hvordan formet disse årene med dydig og klassisk påkledning hennes moteinteresse?

Jeg drømte nok først og fremst om å ha på meg noe annet. Noe som lignet mer på hva de andre hadde, de som fikk kjøpe 17. mai-antrekket sitt selv og valgte noe de kunne bruke på fest resten av året. Å, de var så heldige!

Vanessa trekker pusten.

– Men sånn veldig moteinteressert … Hun rynker litt på nesen.

– Jeg hadde lyst til å se kul ut. Det var nok det jeg brydde meg mest om, jeg må innrømme det, sier Vanessa.

Vanessa avanserte for øvrig rimelig kjapt fra vasking av klissete dansegulv til klesbutikk. Drømmen om å starte voksenlivet rykket nærmere. Etter videregående flyttet hun så kjapt hun klarte til Oslo. Hun startet på en makeupartistskole, i påvente av å finne ut hva hun vil gjøre.

– Etter en uke ble jeg spurt om å sminke INXS. Har du hørt om det bandet? Det var stort den gangen, men nå er det kanskje ingen som vet hvem de er? Uansett, det ble starten på at jeg fikk den ene jobben etter den andre fra ulike plateselskap. Jeg var dritheldig, jeg kunne jo ikke en dritt. Etter det året satt jeg med masse kontakter, men også med en følelse av at jeg ikke skulle jobbe med nettopp dette for alltid.

Vanessa forteller at det var tilfeldighetenes spill, altså en fest her og en fest der, som gjorde at hun etter hvert kom i kontakt med henne som da var moteredaktør i Elle og som kunne fortelle at de så etter folk.

– Kult, tenkte jeg. Motemagasin er gøy. Jeg møtte opp til intervju og fikk jobben. Det høres jo litt sprøtt ut. Der ble jeg i sju år.

På Elle-kontoret i Bogstadveien møter hun Synnøve Skarbø. Den intense skravlinga over kontorpulten skal flere år senere bli til et lukrativ levebrød for dem begge. Det er også i Oslo hun blir kjent med Pia Tjelta, som også er fra Stavanger. Ifølge Vanessa var Pia friker og hun selv soss, og da må man flytte til Oslo for å bli kjent med hverandre

De to flyttet ganske kjapt sammen i en i leilighet på St. Hanshaugen, men noen «Sex & Singelliv»-tilværelse kan ikke Vanessa skryte på seg.

Jeg tror ikke jeg kysset en fyr de to første årene i Oslo. Jeg levde altså i totalt sølibat. Pia hadde like lite draget som meg, det kan du godt ta med. Og jeg som trodde jeg skulle flytte til storbyen og leve livet som en sånn femme fatale! Nei. Men når jeg tenker etter, var det kanskje ikke så rart. Den luggen! De falske brillene? Herregud.

Vanessa ser ut som hun ikke helt kan begripe hva hun drev med den gangen tidlig i 20-årene. Hun gir seg selv og egne klesvalg terningkast 1. Total slakt.

– Var det ikke bare at du fulgte moten?

– Nei, det var nok ikke det, dessverre. Jeg var ganske grim på den tiden, sier Vanessa nådeløst.

– Fem av sju dager kjenner jeg jo på behovet for å kverke ham. Men så blir jeg forelsket igjen, 
 sier Vanessa. Blazerkjole fra Rotate og pumps fra Manolo Blahnik. FOTO: Truls Qvale
– Fem av sju dager kjenner jeg jo på behovet for å kverke ham. Men så blir jeg forelsket igjen, sier Vanessa. Blazerkjole fra Rotate og pumps fra Manolo Blahnik. FOTO: Truls Qvale Vis mer

- Å skille seg er tøft for alle, men når man har barn, er det noe helt annet

Vanessa kastet etter hvert kontorbrillene uten styrke i glassene, pakket vekk de transparente partytoppene og klatret videre i motehierarkiet. I 2006 ble hun sjefredaktør i Costume. Der ble hun til 2014. Før hun fylte 35, hadde hun rukket å gifte seg og skille seg to ganger. Først med komiker Thomas Giertsen. Deretter med Runar Vatne, som hun også fikk sitt første barn med. Begge forholdene varte rundt fem år.

Vi skilte oss da Luca bare var tre år gammel. Jeg husker at jeg hadde så lyst til å få det til, for hennes skyld. Å skille seg er tøft for alle, men når man har barn, er det noe helt annet. Det ikke å se barna sine hver uke, det er så hardt, sier Vanessa.

I dag er hun glad for at hun fulgte rådene hun fikk om å forsøke å unngå konflikt og i tillegg dele likt på foreldreansvaret. Da hun som barn opplevde at foreldrene gikk hver til sitt, ble de tre brødrene hennes med faren, mens Vanessa ble med mor. I retrospekt har hun tenkt at det var rart. Og ikke ideelt.

– Jeg er oppriktig glad for at Luca vokser opp med en like sterk relasjon til begge foreldrene. For henne er det helt naturlig.

To ekteskap som ikke funket. Lærte hun noe av det? Eller var det bare ikke riktig match?

– Det er jo klart man lærer noe, kanskje mest om seg selv. Jeg tror at jeg har skjønt at det å jobbe seg gjennom ting er veldig viktig. Og at forelskelsen ikke trenger å gå over etter et år. Eller den går over i noe annet, og da har jeg hatt en tendens til å … Ja, bare gi opp og la alt fare, liksom. Jeg har sikkert ikke vært så lett å være sammen med. Heldigvis har jeg møtt Jonas. Vi har vært sammen åtte år nå. Det er rekord for meg.

– Hvordan møttes dere?

Vanessa ler. Tar hendene mot ansiktet.

Det er så flaut, egentlig. Jeg kom inn på en bar på Grünerløkka. Nyskilt og litt sånn …

Vanessa gestikulerer for å vise en form for frenetisk partyform.

– Ja, og der satt Jonas, som jeg alltid hadde syntes var så kjekk og morsom de gangene jeg hadde truffet ham tidligere.

Vanessa trekker pusten.

– Og klinte med en dame! Assa. Hva er greia med det? Kline på utested? Slutt å oppføre dere som dyr, liksom!

Hun rister på hodet. Og fortsetter:

– Jeg ble jo egentlig litt satt ut av situasjonen. Og som vanlig når jeg blir usikker, så gikk jeg rett i sånn høyrøstet modus og bare «Heeeeiiiii! Så kult at dere er her!» Vanessa forklarer med skingrende røst hvordan det gikk for seg.

Det høres ikke bra ut.

– Jeg går ut veldig høyt når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jo mer usikker, desto mer skrikete blir jeg. Det endte med at jeg ble hysjet på.

– Av Jonas?

– Nei, av bartenderen. Det skjer innimellom det, altså. Jeg og Pia blir ofte kastet ut av utesteder fordi vi snakker for høyt. Kan dere dempe dere litt, får vi høre. Det provoserer meg. Men denne gangen ble jeg skamfull, innrømmer Vanessa.

– Jeg så ikke for meg at jeg skulle gifte meg med Jonas

Skam til tross, de to kom sakte, men sikkert til å nærme seg hverandre. Prosjektet fikk virkelig vind i seilene idet Vanessa bestemte seg for å fortelle Jonas at hun var singel, noe hun ifølge seg selv ikke hadde så lyst til å kringkaste sånn med det første. Mulig var det tolvåringen Vanessa som dukker opp. Hun som ikke ville fortelle læreren og vennene at foreldrene hadde skilt seg. Fordi hun ikke orket at noen skulle synes synd på henne?

– Jeg ville vel kanskje holde det litt for meg selv en stund, sier Vanessa og innrømmer at det endret dynamikken dem imellom da hun sa hun var ledig på markedet.

Det er åtte år siden de ble kjærester. Det er to måneder til de skal gifte seg.

– Jeg så ikke for meg at jeg skulle gifte meg med Jonas. Det var ikke viktig for meg denne gangen. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av å gifte meg. Jeg synes at det er mye viktigere å ha et godt forhold enn å være gift. Og med Jonas har jeg det. At han frir etter åtte år, det synes jeg er så fint. Han vet hva han går til. Han har sett alle sidene av meg, sier Vanessa og beskriver seg selv om tidvis krevende. Og at hun er langt mer glad i sofa og tv enn det som er godt for et forhold.

– Jeg tror ikke at Jonas var klar over hvor hjemmekjær jeg er da han ble sammen med meg, sier Vanessa nesten unnskyldende.

– Hva er det som gjør at det funker så godt mellom dem?

– Altså fem av sju dager kjenner jeg jo på behovet for å kverke ham. Men så blir jeg forelsket igjen. Men med fare for å høres ut som et sånt irriterende par: Jeg tror at vi er ganske gode på å skape de kveldene der vi deler en flaske vin, lager god mat og prater sammen. Ja, kanskje pynter oss litt, sier Vanessa.

Hun forklarer at hjemmedating er blitt et konsept hun omfavner.

– Etter at vi fikk Harley, har vi funnet ut at vi må skape de stundene med oss to hjemme i større grad enn før. Og jeg elsker det.

Harley er sønnen Vanessa fikk med Jonas for tre år siden. Åtte år etter at hun fikk datteren, kom det en gutt til verden. Vanessa innrømmer at det ble annerledes enn hun forestilte seg. Selv om noe var som forventet.

KK4 er ute i butikk fredag 14. februar.
KK4 er ute i butikk fredag 14. februar. Vis mer

– Jeg hadde ikke glemt hvor jævlig det er å føde! Etter at jeg fikk Luca, gikk jeg i mange år etterpå og så på gravide med medlidenhet. Jeg tenkte på hvilke smerter de hadde i vente. Med Luca følte jeg at jeg hadde vært med i krigen, men på papiret sto det at det var en normal fødsel. Normal? Hallo? Er det normalt å føle at man skal dø?

– Det viktigste for meg å være en trygg mamma

Vanessa framstår ikke som en type som liker å avdramatisere. Men fødsel nummer to må hun konstatere gikk lettere.

– Jeg fikk jo epidural. Det var virkelig en drøm. Jeg slapp dessuten hu jordmora som sa til meg at ingen fra Stavanger brukte epidural. Hva er det for noe å si?

Vanessa påpeker at idet man får et barn til, går det umiddelbart opp for en at alt du trodde du visste og kunne om barn, må revurderes.

– Jeg har vært en sånn irriterende person som har tenkt at jeg kan alt om barneoppdragelse. At det har handlet om meg, alt jeg har gjort riktig. Jeg har for eksempel alltid ment at man ikke trenger å være streng. Bare tydelig. Vanessa himler med øynene av egne uttalelser.

– Men nå har jeg fått en gutt som ikke uten videre kan spise blåbær i den hvite sofaen, hvis du skjønner.

Vi skjønner. Og lurer på hva slags mamma hun er?

– Det viktigste for meg å være en trygg mamma. Det er viktigere enn å være hun lekne, gøyale. Det å bli kjempesint, det har jeg ikke noe tro på, sier Vanessa og tar en sjelden tenkepause.

– Jeg håper at jeg er en mamma barna vil stole på og som det er godt å komme hjem til.

Datteren din er snart tenåring. Er du redd for at hun skal bli for opptatt av klær og utseende?

– Jeg har alltid latt henne bestemme de greiene selv. Som fireåring var hun skikkelig jålete. Ok, jeg har fått en jålete datter, det må jeg bare akseptere, tenkte jeg da hun insisterte på tyllskjørt og tiara i barnehagen. Jeg så for meg at alle tenkte det var jeg som bestemte at hun skulle ha på seg det der, sier Vanessa og innrømmer at det kanskje ikke er så rart.

– Men da hun var fem, var hun helt ferdig med det, og siden har hun bare gått i jeans og dunjakke. Hun synes nok jeg er en jåle. Og jeg er jo det.

Og om Vanessa er en jåle, slik hun selv hevder, er kommende brudekjole neppe noe hun tar lett på. I podden har hun sagt at de to gangene hun har forsøkt, ikke har vært optimale. Men hva velger en tidligere moteredaktør som skal gifte seg på et slott i Paris i april?

– Å! Akkurat nå er jeg litt i tvil, sier Vanessa og understreker at hun ikke skal ta ting «ned».

– Det blir slep og blonder. Jeg har lyst til å dra på skikkelig. Men mest av alt håper jeg at gjestene pynter seg sånn helt «over the top», sier Vanessa og viser med armene akkurat hvor mye over the top det er snakk om. Og det er mye.

Og det passer i grunnen helt perfekt i sluttscenen av den romantiske Hollywood-filmen vi så for oss innledningsvis, du vet den om Stavanger-jenta Vanessa som vekselvis ler eller kjefter når hun kommer i vanskelige situasjoner. Hun som navigerer seg gjennom livet på høye stiletter, stort sett uten å tryne. Men når hun en sjelden gang faller, har hun lært seg å ta imot trøst. Denne dama, som to ganger tidligere har erfart at kjærligheten tok slutt, finner omsider den rette og gifter seg i et hav av blonder, blomster og vakre mennesker – og får hyle og hoie så mye hun vil på sin egen bryllupsfest, uten å bli kastet ut.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer