CARINA OLSET: – Hadde ikke de vonde tingene skjedd, ville jeg ikke vært der jeg er i dag, sier Carina Olset. FOTO: Mona Nordøy
CARINA OLSET: – Hadde ikke de vonde tingene skjedd, ville jeg ikke vært der jeg er i dag, sier Carina Olset. FOTO: Mona Nordøy Vis mer

Carina Olset:

– Jeg har alltid ønsket meg barn

Hun tenkte at tarmsykdommen hennes kunne bety at en mann ikke ville velge henne. Men nå har Carina Olset funnet mannen i sitt liv, og sammen venter de sitt første barn.

Alt bare falt på plass da jeg møtte Tor Øyvind. Vi er på samme sted, vil det samme og har de samme verdiene. Å være to om alt er helt nydelig!

Carina Olset smiler. Like strålende som hun er kjent for i tv-ruta. Faktisk enda mer strålende. For det er noe som er nytt med NRK-ansiktet som nordmenn har benket seg foran i over ti år. Noe som ikke er til å komme fra. Ikke bare har Carina funnet kjærligheten. I mai venter hun og kjæresten Tor Øyvind Hovda (29) barn.

– Jeg har hatt lyst på barn siden jeg var 16 år, men vært urolig for at jeg ikke kunne få det, sier Carina.

Den allerede godt etablerte morslykken lyser i øynene og overstråler lett januarmørket.

– Jeg har alltid ønsket meg barn, men jeg ble jo syk i den alderen da folk får det. Jeg begynte å vurdere adopsjon, og jeg brukte mye tid på å tenke at livet kunne være bra uten barn også.

Man trenger ikke å elske sport for å vite hvem Carina Olset er. Mangt et millenniumsbarn husker det blide barne-tv-smilet fra «Kråkeklubben», og det har knapt gått et Finnmarksløp uten at Carina har stått innsnørt i NRKs egne polarklær og stilt sportsjournalistiske spørsmål med ambisjoner langt utover «Hva føler du nå?». Hun vokste opp i Burfjord i Troms, som den yngste av fire søken. Var trillepike for smårollingene i bygda så fort hun fikk sjansen, og satt barnevakt mot en spisspose smågodt og en skål potetgull.

– Jeg hadde solide, trygge foreldre. Mamma jobber i bank, og pappa er revisor.

– Det blir kanskje ikke tryggere enn det?

– Haha. Nei. I helgene gikk vi masse turer og på ski, og hver sommer kjørte vi til pappas familie på Vestlandet med campingvogna på slep.

Hun ler.

– Den første vogna vår tok inn vann gjennom veggene når det regnet, og den ble ustabil i stor fart. Vi sjanglet oss nedover Norge.

Hun forteller om bærplukking om høsten. Ikke sånn koselig blåbærtur, der lillemor kom aller sist og plukket i et lokk. Nei, når familien Olset var på bærtur, var det ramme alvor:

– Foreldrene mine koste seg med det, men for oss var det tvang. Vi fikk jo ikke spise bærene, heller. Vi skulle jo jobbe! Å plukke bær var helt grusomt, og jeg hatet det.

Hun ler.

– Bærplukking er ikke noe vi kommer til å drive med hjemme i min familie.

LES OGSÅ: - Jeg har alltid sagt til Lea: «be a leader, not a follower»

Hva datteren skal hete?
Carina forteller om navnelisten som stadig er i endring: – Det var ett navn vi
syntes var helt nydelig her
om dagen, men deretter
så vi en på tv som het det,
og da var det ikke aktuelt
lenger. Vi har lyst på et
kult navn, og vi har begge
mange fine navn i slekta. FOTO: Mona Nordøy
Hva datteren skal hete? Carina forteller om navnelisten som stadig er i endring: – Det var ett navn vi syntes var helt nydelig her om dagen, men deretter så vi en på tv som het det, og da var det ikke aktuelt lenger. Vi har lyst på et kult navn, og vi har begge mange fine navn i slekta. FOTO: Mona Nordøy Vis mer

- Jeg trodde vi skulle være i lag, men livet skjer

Carina Olset var gifteklar. Hadde vært sammen med NRK-kollega Jan Fredrik Bjørntvedt i en årrekke og forlovet siden 2015. To år senere sprakk nyheten om at forholdet var over.

– Vi skulle jo gifte oss og hadde satt dato. Jeg trodde vi skulle være i lag, men livet skjer. Det var ikke meningen at det skulle bli oss.

Hun vil ikke snakke så mye om det, men vet såpass:

– Samlivsbrudd er ikke gøy. Det var et ganske langdrygt brudd. Jeg flyttet ut, men før det prøver man jo. Man er innstilt på å klare det. Samtidig er jeg velsignet med en positiv innstilling og et godt humør. Jeg tenker som så at går noe til helvete, kommer det noe annet som er gøy.

Familie og venner. Det var det som ble viktig for henne nå:

– Jeg var ofte i Nord-Norge i den perioden. Reiste mye med venninner. Og jeg jobbet mye. Jobben var en slags virkelighetsflukt. Det gjorde at jeg kom meg bort fra de tunge tingene.

Hun legger til:

– Et samlivsbrudd påvirker deg på alle mulige måter. Jeg hadde jo vært syk lenge, og det slapp ikke taket. Sykdom og hvordan man har det, henger jo nøye sammen. Det går ikke an å bli frisk når man ikke har tankene på plass.

LES OGSÅ: Da Karis ektemann ble kreftsyk skrev hun bok til ham om hvorfor det å gå på ski betyr så mye for henne

- Jeg har tenkt at sykdommen min kan bety at en mann ikke velger meg

Det var i 2015 at Carina Olset sto fram med at hun led av sykdommen ulcerøs kolitt, en autoimmun sykdom som rammer tykk- og endetarm. På et foredrag fortalte hun om et liv med smerter, der hun alltid måtte planlegge for å ha et toalett i nærheten. At hun til og med hadde gjort i buksa på direktesendt tv. Siden opplevde hun enorm støtte for å ha gitt den tabubelagte sykdommen en stemme og et ansikt. Men for Carina representerte sykdommen mye mer enn smerte og stadig å måtte takke nei til sosiale ting fordi hun var usikker på om det ble for langt til toalettet. For hva med framtiden? Spesielt nå som hun var singel? Hun forteller om tankene hun gjorde seg:

– Én ting er sykdom og plager. I tillegg kommer den konstante konsekvensutredningen og bekymringen for framtiden. Og det å skulle møte noen nye da … Jeg har tenkt at sykdommen min kan bety at en mann ikke velger meg. Om du som mann kan velge, er det kanskje lettere å velge en som er frisk? Og det at jeg kanskje ikke kunne få barn. Det var en enorm lettelse å møte Tor Øyvind. Jeg hadde jo vært så åpen om sykdommen, så da jeg traff ham, slapp jeg å begynne å forklare.

– Åpenheten hjalp deg?

– Ja. Åpenheten er ingenting jeg angrer på eller som har vært negativt for meg. Men samtidig vil jeg ikke bare være «hun som har den sykdommen». Det er så mange andre ting også ved meg.

LES OGSÅ: Birgitte var 39 år da hun kjente seg uforholdsmessig trøtt og sliten. Dr. Google sa det kunne være både kreft og overgangsalder

– Når Drillo kommer, så gjør du jobben!

Carina tok journalistutdanning i Bodø. Dro til Syden den uka de lærte om tv, for tv skulle hun hvert fall ikke jobbe med. Skriving, det var hennes felt. Men enten det var planen eller ei, endte hun opp i NRK-ruta, både i Tromsø og på Marienlyst. Hun husker den ennå. Pasningen i bedriftskampen på NRKs lag da hun bare skulle slenge ut en fot etter ballen. Hadde tross alt skigymnaset bak seg og en aktiv ungdomstid med fotball og langrenn. Og tre maraton. Riktignok ikke så fort, men hun hadde gjennomført. Klart hun skulle nå den pasningen! Og når det i tillegg var Drillo som var lagleder, så var det ingenting å tenke på:

– Jeg ga så mye at jeg fikk begynnende skiveutglidning i korsryggen, sier Carina og peker på området L4–L5.

– Det var tre dager før jeg skulle jobbe med VM, så i hele fjor sommer spiste jeg sterke smertestillende. Det strålet nedover beinet, og jeg gikk til naprapat som knekte og satte nåler. Sjefen min sa: «Du hadde kanskje ikke trengt å legge ned SÅ mye i den kampen.»

Hun ler:

– Men når Drillo kommer, så gjør du jobben!

Om de skal ha flere barn?
– Jeg er åpen for det,
men er veldig glad for at
det hvert fall blir én. Om
vi skal ha flere, får vi ta
etter hvert. FOTO: Mona Nordøy
Om de skal ha flere barn? – Jeg er åpen for det, men er veldig glad for at det hvert fall blir én. Om vi skal ha flere, får vi ta etter hvert. FOTO: Mona Nordøy Vis mer

Venninnen min hjalp meg å lage Tinder-profil

Roligere har det gått for seg for samboeren. I elleve år levde Hønefoss-kapteinen av å spille fotball i Allsvenskan og Eliteserien. I dag er han økonom med jobb i DNB på Hønefoss, og spiller fremdeles fotball for Hønefoss.

– Fotballkjærligheten er ikke så lett å slippe, og han skal få lov til å fortsette å spille. Og jeg er jo ikke uinteressert jeg heller, sier Carina og ler.

Det var for et år siden at Carinas venninne fikk nok. Skulle den tidligere så sprudlende Carina gå der og deppe stort lenger, og holde på å date feil folk? Her måtte noe gjøres.

– Jeg hadde vært singel i halvannet år og gitt helt opp. Jeg hadde prøvd å date og hatt et par «toillfæra». Venninnen min hjalp meg å lage Tinder-profil på lørdag, jeg fikk match med Tor Øyvind på søndag, vi gikk på date på torsdag, og på fredag slettet jeg profilen.

Hun lyser opp.

– Det er sånn du ikke tror skjer, men det skjedde. Jeg har vært så heldig med Tor Øyvind. Han er snill, morsom og veldig oppegående. Han er en «doer», som fikser ting. Og så er han sinnssyk fin! Tor Øyvind er alt jeg trenger og mer til.

Hun ler, en anelse beskjemmet:

– Man blir helt «toillat» når man er forelsket. Etter første daten satt jeg og gliste i bilen på vei hjem, samtidig som jeg tenkte :«Tenk om han ikke føler det samme!»

En dame midt i 30-årene som nettopp er kommet seg etter et brudd, og som inntil nylig lurte på om noen mann noensinne vil ha henne. Hun har tross alt stått fram som «hun med tarmsykdommen» og som bæsjet på seg på tv. Nå står hun midt oppi en stormende forelskelse. Hvordan reagerte hun da hun noen måneder senere fikk vite at hun ventet barn?

– Nei, jeg begynte jo å skrike, sier Carina, og mener det nordnorske ordet for å gråte.

– Tor Øyvind og jeg var sammen da vi tok testen. Jeg torde ikke å se på resultatet, og han gikk inn på badet for å sjekke før meg. Og så ble han der lenge. Jeg spurte: «Ka det e?» Og så hørte jeg bare et langt «Ehm …».

Hun smiler:

– Det var et fint øyeblikk. Men det er klart, det var jo mye usikkerhet i starten. Jeg var så redd for at det skulle gå galt.

Hun forteller at formen har vært god hele veien, med unntak av litt kvalme.

– Jeg får nøye oppfølging fra sykehuset. For meg er det ekstra viktig at jeg er ved god helse under svangerskapet. Jeg kan ikke være dårlig, og samtidig gi ungen det den skal. Men jeg er litt sliten, og det er jo ikke så rart når man har en liten en som skal lages. Jeg prøvde å jogge, men skjønte snart at jogging utgår. Så prøvde jeg styrketrening, men nei. Nå skal jeg bare ruge.

LES OGSÅ: Gry Hege måtte amputere hendene og føttene etter en blodforgiftning

– Etter at jeg møtte Tor Øyvind, har jeg sluttet å savne Burfjord

Hun legger til noe som kanskje var litt uventet for ei jente fra Burfjord. Ei som har pyntet seg i kvænangsbunaden sin så fort hun fikk sjansen, og reist «hjem» til Nord-Norge hver eneste ferie. Selv i voksen alder.

– Etter at jeg møtte Tor Øyvind, har jeg sluttet å savne Burfjord. Jeg vet at det er å banne i kirka, men jeg har ikke vært der oppe så mye etter at vi møttes. Det lengste jeg ikke har vært hjemme nå, er sju måneder, og noe sånt er aldri skjedd før. «Skal du ikke komme hjem snart?» spør de nordpå. Og jeg sier: «Men jeg er jo hjemme.» Nå er det Tor Øyvind som er familien min. Sånn har jeg ikke hatt det før. Jeg har fått nye røtter nå. Det skjedde uten at jeg har tenkt på det.

«Her sitter jeg og er normal. Så normal man kan være når man gråter av glede en mandag morgen», skrev Carina på Instagram-kontoen sin i januar i fjor. Prøvene viste nemlig det hun hadde drømt om siden hun begynte på en ny medisin. Normale verdier i tarmen. Siden da har Carina gitt seg selv en sprøyte hver fjerde uke, og en annen sprøyte som hun drar til Lovisenberg sykehus for å få. Oppfølgingen er nitid, også siden hun er gravid. Der Carina for få år siden sto overfor kanskje å måtte leve med utlagt tarm, opplever hun i dag en klar bedring. Så bra at hun nå bærer fram en liten datter.

– Det første vi merket, var at prøvene mine ble veldig bra. Men så var det det å tørre tro på de klare resultatene.

Hun smiler:

– Bare det å ta bussen fra Hønefoss og inn hit i dag. Det kunne ikke skjedd for et år siden. Før tenkte jeg alltid gjennom det praktiske. Vurderte om risikoen ved å være med på ting var større enn gleden. Når jeg tenker et og et halvt år tilbake, så er det en helt annen hverdag nå. Det er takket være en blanding av medisineringen og at jeg har det så bra i livet mitt.

Hun legger til:

– Man vet jo ikke hvor lenge effekten av medisinen varer, men for hver eneste dag jeg har det bra, er jeg takknemlig.

Da minstebarnet Carina ringte hjem til mamma og fortalte at hun ventet barn, sa moren: «Ja, men det vesste æ jo.»

– Jeg hadde facetimet med mamma før jeg visste at jeg var gravid. «Ka det e med dæ?» spurte hun. «E du gravid?» Jeg svarte nei, men hun sto på sitt. Hun mente at hun så det i øynene mine. Så da jeg ringte og fortalte det, visste hun det fra før.

Og første gang Carina kjente liv inni seg, var det nettopp hjemme hos mamma.

– Jeg hadde spist mye kake, det er alltid mye kake nordpå, og jeg trodde bare at jeg var veldig mett. Det kilte liksom litt på innsiden, og mamma sa: «Det er jo babyen.»

Carina titter ned mot magen:

– Jeg har kjent henne ganske lenge nå.

Hun har mye å glede seg til, hun der inne. Selv om slekta bor nordpå, har Carina en søster og tantebarn på Kolbotn, og på Hønefoss har Tor Øyvind søsken og fem onkelbarn.

– Farmor har allerede vært her og justert høyden på vogna. Det kommer ikke til å mangle på trillehjelp, sier Carina.

– Og på Ringerike sitter de og strikker. Den første kjolen var ferdig da jeg var fire måneder på vei.

LES OGSÅ: Birgit Skarstein mener at det er helt feil å bruke begrepet «lenket til rullestolen». For den er jo hennes beste venn

– Tinder er veldig
kynisk. Utseendet er
det første du liker.
Men så begynte vi å
skrive, og så viste det
seg at Tor Øyvind
var noe helt annet
enn det man frykter
å finne på Tinder,
forteller Carina. FOTO: Mona Nordøy
– Tinder er veldig kynisk. Utseendet er det første du liker. Men så begynte vi å skrive, og så viste det seg at Tor Øyvind var noe helt annet enn det man frykter å finne på Tinder, forteller Carina. FOTO: Mona Nordøy Vis mer

- Etter at jeg ble gravid, er jeg blitt mer engstelig av meg

En hverdag på Hønefoss ser omtrent slik ut: Carina og Tor Øyvind spiser frokost sammen, selv om hun ikke skal på jobb før langt utpå dagen. Så kommer Tor Øyvind hjem til lunsj, som de også spiser sammen. Og jaggu spiser de ikke sen middag også i lag!

– Jeg jobber jo turnus og kjører nesten aldri inn til jobb klokken åtte, og Tor Øyvind jobber 50 prosent i DNB og har treninger hver eneste dag.

Hun forteller at graviditeten har gjort noe med henne, noe utover en enorm forventning og glede:

– Jeg har alltid likt å kjøre bil og aldri vært nervøs for trafikken. Etter at jeg ble gravid, er jeg blitt mer engstelig av meg. Er redd for at det skal skje noe. Og at det skal skje noe med Tor Øyvind når han kjører. Jeg har alltid vært et følelsesmenneske, men nå er det ekstremt. I går begynte jeg å gråte rett og slett fordi Tor Øyvind sang.

– Ja?

– Ja. Han satte på noe musikk og sang og spilte luftgitar og gjorde seg til. Og da begynte jeg å gråte. Det var kanskje ikke helt den reaksjonen han hadde sett for seg …

Hun legger hånden på magen:

– Og om han snakker til henne … Da mister jeg det helt.

Terminen er i mai. Bare noen små måneder unna da vi møtes. Hun skal føde på Ringerike sykehus. Keisersnitt. En vanlig fødsel er ikke tilrådelig, med tanke på sykdommen.

– Jeg har jo en ganske svak tarm og legene vil ikke risikere noe. Men keisersnitt er helt greit. Jeg MÅ ikke føde. Jeg har ikke noen sterke følelser knyttet til det, sier Carina.

Hvordan har hun tenkt å ta vare på seg selv når barnet kommer? Når våkenetter utspiller seg i øvre del av desibelskalaen og morsrollen tar over for NRK-Carina?

– Planen min er å ha så lang permisjon som jeg kan. Det er rolig og fint i Hønefoss. Ikke noe stress. Og så skal jeg prøve å få trent litt. Gjøre de tingene som er bra for meg. Men barnet har førsteprioritet, forsikrer hun.

– Planen min er å ha så lang permisjon som jeg kan. Det er rolig og fint i Hønefoss. Ikke noe stress. Og så skal jeg prøve å få trent litt. Gjøre de tingene som er bra for meg. Men barnet har førsteprioritet, forsikrer hun.

– Og så er Tor Øyvind og jeg bevisst på å ta vare på hverandre. Vi vet at det kommer en helt ny virkelighet som vil snu opp ned på livet, men vi er ikke redd for det. Vi bare gleder oss.

Om de har planlagt å gifte seg? Carina smiler hemmelighetsfullt. Men siden vi spør:

– Vi skal gifte oss og være sammen resten av livet. Vi skal jo ha barn sammen! Det blir Tor Øyvind eller ingen.

Hun innrømmer at livet har tatt en skikkelig u-sving. "Og kunne ikke vært gladere for akkurat det:

– Om noen hadde sagt til meg for et år siden at jeg skulle ende opp i Hønefoss, så ville jeg flirt. Og med stor mage!

Hun nikker:

– Livet gynger. Det er det som er så fint. Det kan føles tungt i perioder, men så kommer det en tid da du tenker: Dette skal jeg bare nyte. Hadde ikke de vonde tingene skjedd, ville jeg ikke vært der jeg er i dag. Det ene fører til det andre.

Hun legger hånden på magen. Ømt, som bare en som har ventet lenge kan:

– Jeg kan virkelig anbefale å være stormforelsket og gravid samtidig. Der er så utrolig mange gode følelser i sving.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: