- Jeg er et veldig godt eksempel på hva som kan skje om man bortprioriterer livmorhalsprøven, sier Karianne Næss (49).

Tobarnsmoren har alltid vært svært aktiv, og nesten aldri vært syk. Hun var en arbeidsnarkoman, som elsket jobben sin som kelner på Bryggeloftet restaurant i Bergen.

Når Karianne ikke var på jobb, trente hun veldig mye – hun kunne fint løpe noen mil i uka, i tillegg til å gå fjellturer og trene på helsestudio. Om hun hadde fri, pleide hun å reise.

Karianne husker godt da brevene fra Kreftregisteret dukket opp i posten.

- Jeg la dem til side og tenkte at jeg skulle ta det neste måned. Men så dukket det opp andre ting, og jeg prioriterte heller å trene, møte venner eller rydde i hagen. Å dra til legen og ta en gynekologisk undersøkelse var ikke noe jeg så frem til, så da utsatte jeg det igjen og igjen.

Men så skjedde det noe i 2017. Karianne raste ned 10 kilo, helt uten grunn. Det ble første besøk hos legen på åtte år. Legen spurte om noen i familien hadde hatt tarmkreft. «Nei, vi er en frisk familie», svarte hun.