Han var femten da han oppdaget at han likte gutter. Å elske en av samme kjønn hadde vært straffbart fram til han var to år.

Dessuten: Halvor Bakke vokste opp med sterk tilknytning til en konservativ frikirkemenighet, der begge foreldrene var aktive.

Faren satt i Eldsterådet og jobbet tidvis som diakon. I menigheten eksisterte ikke homofili, verken i samtalen eller i virkeligheten. En dag tok Halvor motet til seg og spurte en voksen i menigheten:

«Jeg har en venn i menigheten som jeg tror er homofil. Hvis han lever ut sin legning, hva skjer da?»

Svaret kom umiddelbart. «Da kommer han til å brenne i helvete.»

- Det var som å bli slått. Jeg vet jo at det er meg han snakker til. I den frikirken var det svart hvitt. Enten kom du til himmelen eller til helvete.

- Denne voksne var en person du så opp til. Det var han som hadde rett, det var du indoktrinert til fra barnsben av. Når han sier du skal brenne i helvete, da tror du på det.

Møt pastoren som fremsnakker onani, Pride og sex utenfor ekteskapet

Frykten for å brenne i helvete

På takterassen i leiligheten Halvor har på Majorstua, varmer ettermiddagssolen. I en av de store utestolene med de klassisk rene linjene, sitter han med alvor i ansiktet.

På bordet har han satt fram kaldt vann i egendesignet glass fra Magnor. Siden han fikk sitt tv-gjennombrudd som en av fem stereotypier i Homsepatruljen i 2004, har han bygget seg opp til å bli en av landets store interiørprofiler.

Ikke bare skapte han sitt eget tv-konsept, Eventyrlig oppussing på TV3, som nå er inne i sin åttende sesong. Med kommersiell teft har han innledet designsamarbeid med en rekke ulike aktører, og omsatte i fjor for 400 millioner kroner.

Han har gitt ut flere bøker om oppussing og hage. Nå kommer han med boken Mitt rom, ført i pennen av journalist og forfatter Svein Tore Bergestuen.

Om oppveksten i en frikirkemenighet og frykten for å brenne i helvete. Om den systematiske mobbingen. Om da en i frikirken forsøkte å helbrede ham for homofilien.

Og kollapsen i 2019 - og om det hemmelige forholdet til Stein-Erik Hagen.

Anette Trettebergstuen: - Hvorfor skulle ikke vi få lov å få et barn sammen?

Ingen homobok

Hvorfor han ville dele alt dette?

- Jeg ville vise at mitt liv ikke bare er champagne. Vi er alle sårbare med hver våre utfordringer.

Han lener seg litt framover, får et bestemt uttrykk i ansiktet.

- Det er ikke en homobok. Min vei er å gjøre mine ting, og by the way så liker jeg gutter. Jeg må få få være den jeg er og gjøre det jeg er god på, uten at jeg skal trenge å flagge det.

Det er nettopp ved bare å være seg selv, han håper å bane veien også for andre.

«Takket være deg var det lett å stå fram - mamma ELSKER deg!» var det én som kom bort til ham og sa.

- Om bare én har den opplevelsen, er det verdt det alt sammen, fastslår han nå.

Trine Lise Olsen: – Jeg har dype arr i kropp og sjel etter oppveksten

Har fortrengt mye

Som barn måtte både han og storesøsteren Ingunn bidra på gården i Stavern, det var ingen kjære mor.

Samtidig var det trygt og godt hjemme, med moren Lise, som var hjemmeværende, og faren Osvald, som foruten å være bonde også var håndverker og politiker.

På den lille fritiden som var igjen, var han aktiv i den lokale menigheten i den konservative Evangeliske Lutherske Frikirke.

Hver morgen startet familien sammen med en liten andakt og ord for dagen. For Halvor, som fortsatt har barnetroen i behold, ga det trygge rammer.

- Å vokse opp i frikirken var også fint, det var vår ungdomsklubb. Alt det der var fint, helt fram til jeg skjønte at jeg ikke var som alle andre.

Det er ett rom han fortsatt ikke kan gå inn i.

Da forfatter Bergestuen skulle skrive om mobbingen han ble utsatt for, bad Halvor ham om å snakke med noen venninner av ham istedenfor. Det er også lite han rent faktisk husker fra denne tiden.

- Jeg har fortrengt veldig mye. Det er fortsatt vanskelig å snakke om det.

Han slår blikket ned, leter litt etter ordene.

- Jeg hadde lyst til å dø, til å bare forsvinne. Det var ingen løsning. Det var ekstremt krevende.

- Midt oppi at jeg var syk, ble plutselig Pernille også alvorlig syk

Ble mobbet gjennom hele ungdomsskolen

Lenge før Halvor selv forstod at han var homofil, ble han mobbet for å være det.

I boken beskrives det som systematisk mobbing hver dag i fem år. Som om det for enkelte av jevnaldrende var en daglig rutine, på linje med å åpne skolesekken i klasserommet.

Det var den helt åpenlyse mobbingen, på bussen til og fra skolen og i friminuttene. «Hey!! Femi!! Åssen går´e?! Femi!? Vi snakker til deg!»

Så var det den intense, lavmælte plagingen og baksnakkingen, dyttingen i dusjen og det å alltid bli valgt sist.

Femi. Svekling. Dust.

Foreldrene tok opp mobbinga med skolen, men opplevde ingen endring.

I dag tenker Halvor at lærerne gjorde så godt han kunne. Men skvetter fortsatt når han hører ordet femi.

- Hvordan preger dette deg ellers i dag, at du ble mobbet gjennom så mange år?

- Jeg hadde lyst på familie, stasjonsvogn - men frykten for at mine barn skal oppleve det samme, er større enn lysten til å få barn.

Han ler litt.

- Kombinert med at jeg ikke sitter på en livmor. Nå er jeg superfornøyd med å ikke ha barn. Jeg har mange barn i livet mitt likevel, som jeg kan være nær og gi kjærlighet.

Sebastian fra The Voice: - Jeg følte meg forlatt, forsømt og sviktet

Hadde fluktruten klar

Å flytte langt bort etter videregående, til reiselivslinja på Nordhordaland folkehøgskole nord for Bergen, ble løsningen. Så dro han utenlands, jobbet på Lanzarote og Gran Canaria, som barnevakt, hotellvert og kabaretartist.

I ti år var han minst mulig hjemme, for var han hjemme måtte han si noe, og sa han noe, var han redd for å miste hele familien.

Han var 27 år da fortalte det til foreldrene, storesøsteren og lillebroren, en januardag i 1997. På forhånd hadde han lagt opp en fluktrute, hadde kjøpt flybillett til Paris, der bestevennen Kenneth allerede ventet på ham.

«Jeg skal til Paris i morgen, fordi jeg er homo» utbrøt han.

Foreldrene gråt, lillebroren gråt. «Hva vil de andre si?» spurte moren.

«Har du kjæreste?» spurte faren forgrått.

Da søsteren kom litt forsinket til familiemøtet, var det moren som oppdaterte henne.

«Halvor sier han er homo, og i morgen reiser han».

«Det vet jeg jo, og det er ikke noe problem. Det går fint», svarte søsteren.

Halvor hadde fått en egen tomt på gården, der han hadde bygget seg en hytte.

Det var hit faren hans kom, samme kveld, og spurte om han ikke heller kunne bli værende. Da Halvor holdt fast på at han ville dra, insisterte Osvald på å kjøre ham til flyplassen.

Det ble ikke sagt så mye mellom de to, men Osvald insisterte på å betale det flybillettene hadde kostet.

– Sorg tar lang tid

Stolt mamma

To ganger i året, i åtte år, satte foreldrene hans seg etter dette i bilen og kjørte inn til Oslo, der de deltok i Åpen kirkegruppe, en foreldregruppe der alle hadde opplevd det samme.

«Det reddet oss», sier Lise i boken.

«Du ga dem en gave da du stod fram» har storesøsteren hans sagt til ham.

Nå er det Lise og Osvald som er mentorer for andre. Osvald meldte seg ut av Eldsterådet og sluttet som diakon. Han har brukt mye tid på å studere skriften, og høre på ulike teologiske diskusjoner.

I boken forteller mor Lise at hun aldri har deltatt i Prideparaden, men at hun i en alder av 75 vurderer det.

Hun vet hva det skulle ha stått på plakaten.

Stolt mamma.

- Å få egne barn har ikke vært et behov

Har opplevd stor fordømmelse fra menigheten

- Hva har foreldrene dine betydd?

- Med deres umiddelbare aksept og behov for å lære … Mamma var veldig opptatt av hva bygda skulle mene - men hun har endret seg veldig. Det er ikke så viktig for henne lenger, at hun skal bli likt av alle.

- De har opplevd stor fordømmelse fra menigheten. Alle spør etter søsknene mine, ingen spør etter meg. Det å ikke få det spørsmålet om alle sine barn, må være sårt og vondt. Det har vært forferdelig å få vite det nå, hva jeg har påført dem, og hva de har vært utsatt for.

Han stopper litt opp før han fortsetter med intensitet i stemmen.

- Jeg har ikke valgt dette selv. Du velger ikke den vanskeligste veien. Jeg hadde lyst på kone, barn og stasjonsvogn. Det er ingen som velger å leve i helvete i femten år i skapet fordi det er noe du har funnet på.

- Skytingen i Oslo … vi er jo ikke ferdig. I frikirken har de først nå startet et prosess rundt om de skal starte en diskusjon på hvorvidt homofili er akseptabelt eller ikke …

- Jeg er redd mange går glipp av den store kjærligheten på grunn av dette

Ville helbrede med bønn

Etter å ha fortalt familien at han var homofil, meldte han seg ut av frikirken.

Ett år etter å ha sendt brevet, der han også spurte hvordan de som kalte seg kristne, kunne fordømme andre mennesker slik han hadde opplevd å bli fordømt, banket en av leder i frikirken på døren.

I boken beskrives det slik: Lederen skal ha sagt at han gjerne ville helbrede Halvor med bønn. At Halvor var syk, men kunne bli frisk, om de sammen gikk inn i bønn.

Strengt tatt hadde Halvor mest lyst til å be ham om å dra til helvete, men høflig oppdratt som han er, inviterte han ham, satte seg på sofaen med hendene i fanget og hørte på den monotone messingen.

Han opplevde det som et overgrep.

I så mange år hadde han trodd på og fryktet helvete. Men der og da var det som om frykten slapp taket og sinnet tok over.

For Halvor hadde vært ute i verden og fått annen input enn at homofile kom til å brenne i helvete. Han visste at det ikke var hans skyld.

- Da skjønte jeg, at det er jo de som tar feil. Det var ikke jeg som var syk.

- Vi får håper dette bare er en gal mann

Askepott-øyeblikk

Det var noen år etter å blitt forsøkt helbredet for sin legning, Halvor møtte sin første store kjærlighet, Stein Erik Hagen, i 1998.

Halvor gjør det tydelig at det som står skrevet i boken om forholdet, er det som kommer til å bli sagt om den saken når vi møter ham.

Hagen, eller Rimi-Hagen som mange også kjenner ham som, en av landets mest velstående menn var 41 år den gangen, Halvor var 28 og jobbet som flyvert.

Nå ble han invitert med til Italia eller Kenya, Halvor kunne velge.

I boken skildres det som et Askepott-øyeblikk, når Hagens egen butler tar med seg Halvor til Ferner Jacobsen, Oslo-butikken der det selges eksklusive merkeklær, og kler ham opp med en hel garderobe av skreddersøm og mørke dresser.

Sammen med Hagen, fløy Halvor verden rundt i Hagens privatfly, og lærte om kunst og kultur, mat og vin.

Og da Hagen skulle møte Halvors foreldre for første gang, landet paret med helikopter på gården, i et aldri så lite kulturkræsj.

Det var på grunn av det travle livet Hagen levde, som krevde helikopter som transportmiddel for å rekke alt, at Halvor etter et par års tid skal ha gjort det slutt.

Først i 2015 bekreftet Hagen sin homofile legning, som gjest i talkshowet Skavlan.

Nyskilte Eva satset alt på ferieflørten: - Jeg ville leve her og nå

Kollapset i fanget på søsteren

Den andre store kjærligheten er svenske Richard.

Sorgen over at det ti år lange ekteskapet tok slutt i 2016, var ikke noe Halvor tok seg tid til å bearbeide. Det var ikke rom for det heller, på jobbfronten gikk det i ett med tv-innspilling, foredrag og stadig nye designarbeid.

Det var i november 2019 Halvor var på foredragsturne for Bohus, reiste rundt til en rekke småbyer og plutselig ikke klarte å huske hvilken by han var i.

Da han dro fra Ålesund, som han etterhvert fant ut av at han befant seg i, og rett til boligmessen i Trondheim, og så skulle sjekke inn på flyet tilbake til Oslo, holdt han på å svime av.

Han husker ikke lenger hvordan han kom seg til småbruket Trae i Stavern, som han beholdt etter skilsmissen, men det var der han nærmest kollapset i fanget til søsteren.

Det hadde gått altfor fort altfor lenge.

- Jeg fant tidlig ut at jakten på «den rette» er veldig tidkrevende

Familien satte opp vaktplan

Til å begynne med bare gråt han. Foreldrene og søsteren satte opp vaktplan for å passe på ham, og få i ham mat.

- Hva husker du fra den perioden?

- Jeg har glemt mye, jeg var i sobrilrus. Men jeg husker jeg ble veldig redd for å ikke bli glad igjen.

«Jeg hadde ikke levd uten Ingunn» , forteller han i boken.

- Jeg fikk veldig mye hjelp fra foreldrene mine og søsteren min. Det var en eller annen «dette skal jeg klare», sier han nå.

Etter å ha vært sykmeldt i nesten fire måneder, var han tilbake på opptak av sjette sesong av Eventyrlig oppussing.

- Men da var alt lagt veldig til rette, poengterer han.

- Du har fortsatt høy fart?

- Jeg er nok skapt sånn. Bondetæl er det noe som heter. Søsteren min er helt lik. Vi er effektive og tydelige. Vi er glade i å skape ting. Det har vi fått hjemmefra.

- Jeg brenner for at folk skal glede seg til å komme hjem. Drit i trendene, følg magefølelsen. Det skal kjennes godt å sette nøkkelen i døren. Det gir ro med gode rammer, der du kan være en god person, en god mamma eller pappa.

Da Nastaran ble utbrent, tok hun et valg få tør å gjennomføre

Den som ler sist ler best?

Men Halvor Bakke har tatt noen grep. Han har ansatt to personer til å gjøre jobben han selv pleide å gjøre helt alene. En av dem er Julian, som han presiserer at ikke er kjæreste, men en hjertevenn.

Og han tar oftere pauser. Denne høsten skal han ha en uke i Palma. I løpet av vinteren skal han to ganger til Sør-Afrika, et land han har falt pladask for og som han har egen leilighet i.

- Hvor i livet er du nå?

- Jeg har det veldig godt. Jeg er takknemlig for alt jeg får oppleve. Jeg har en stor ro - jeg ser at det går godt fram til jeg er pensjonist.

- Selv om jeg gjør mange ting og er stresset, har jeg en ro. Også på det å være alene. Jeg har kavet med det, men nå er det fint. Jeg har noen nære - Julian, søsteren min, vennene mine. Ro og takknemlighet er det jeg kjenner på nå.

- Hva tenker du om livet du har levd, når du ser tilbake på det?

- Det har bokstavelig talt vært en eventyrlig reise. Min første drøm var å bli reiseleder, så flyvert. Jeg er en sørvisperson og liker å være noe for andre. Å kunne gjøre det jeg har lyst til og få lov til å skape - det er en gave i seg selv, og få fortsette med det.

- Hva tenker du nå om han som spurte for en venn i bibelgruppa den gangen?

Halvor Bakke ler litt, vet ikke helt hva han skal svare der han sitter på den lekre terrassen med himmelen som tak.

- Den som ler sist ler best? Hvem som kommer inn og ikke, det får vi nå se på.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no