«Den eneste grunnen til at jeg velger å vise dette, er for å dele den delen av kvinnehelsen som jeg tror blir litt glemt. Og det er at jeg ikke er alene om å ha en så ekstrem frykt for å skulle få beskjed om at det er noe galt. At frykten tar overhånd, som gjør at man utsetter og utsetter og utsetter.»
Aurora Hoff (31) sitter gråtkvalt i bilen og snakker til de nesten 30 tusen Instagram-følgerne sine.
Sinnssykt glad. Letta. Utslitt. Slik beskriver hun følelsene hun sitter med etter å ha tatt livmorhalsprøven - fem år etter at hun skulle gjort det for første gang.
Mellom tårene ler hun av lettelse, og sier:
«Når jeg klarte det i dag, så er sannsynligheten stor for at du klarer det også.»
Voksne kvinner er for dårlige til å sjekke seg for livmorhalskreft
- Jeg turte ikke
Det var tidligere i år at Aurora delte sine egne tanker og reaksjoner rett før og rett etter livmorhalsprøven.
- Jeg visste ikke om jeg ville vise det. Jeg har egentlig en veldig «happy go lucky»-profil og deler ikke så mye om ting jeg synes er vanskelig. Men jeg tenkte at om jeg når ut til ett annet menneske som kjenner på det samme som meg, så er det verdt det, forteller Aurora til KK.
- Og det haglet inn flere hundre meldinger fra kvinner som av ulike årsaker ikke tør å sjekke seg. Som skammer seg over at de ikke har turt det.
Skammen har hun kjent på selv.
I dag er Aurora influenser på heltid, og deler inspirasjon om kroppspositivisme, mote og skjønnhet på Instagramkontoen @aurorahofff. Men hun er utdannet som psykiatrisk hjelpepleier. Tross helsefaglig bakgrunn, satt det langt inne for henne å ta prøven.
- Åpenheten om livmorhalsprøven har gjort det lettere for flere å sjekke seg, men jo mer jeg utsatte det, jo mer kjente jeg på en på skam for å ikke tørre noe «alle andre» tør. Jeg har jo født barn - hva er det som gjør at akkurat denne undersøkelsen sitter så langt inne?, spør Aurora retorisk.
Hun har tidligere fortalt sin historie til Kreftforeningen.
Frykt for celleforandringer
I Norge får alle kvinner fra 25 til 69 år brev med påminnelse fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta en celleprøve av livmorhalsen.
Livmorhalsprogrammet er et screeningprogram - der friske mennesker blir systematisk undersøkt for å oppdage sykdom eller forstadier før symptomer viser seg.
Derfor bør du ta celleprøve selv om du er vaksinert
Da Aurora fikk informasjon om livmorhalsprøven for første gang, tenkte hun «det må jeg få gjort snart». Men så gikk tiden. Jo mer hun utsatte det, desto større ble frykten for at det skulle avdekkes celleforandringer eller kreft.
- Det bygget seg opp en ordentlig frykt, sier Aurora.
- Hvorfor var det så vanskelig for deg?
- Det var mange faktorer. Frykten for at undersøkelsen er vond, selv om andre sa at den ikke er det. Det generelle ubehaget ved å vise frem sitt mest private sted på kroppen. Men aller mest frykten for å være syk.
Da det hadde gått fem år, innså Aurora at hun hadde utsatt det lenge nok.
- Jeg måtte jobbe litt med fryktfølelsen - det er lov å være redd, men man må ta litt ansvar for seg selv, sier hun.
Aurora sendte en e-melding til fastlegen sin og var helt ærlig om situasjonen.
- Jeg skrev at jeg har utsatt dette og at jeg skammet meg over at jeg har utsatt det. Jeg spurte om han kunne henvise meg til en gynekolog i nærområdet, og om han kunne informere gynekologen om at jeg kom til å være ekstremt redd. Det var ikke noe problem, det gjorde han - og samme dagen hadde han sendt henvisning.
Deretter gikk det fort. Nesten litt for fort, spøker Aurora. Gynekologtimen ble raskt avtalt, så hun slapp å grue seg lenge i forveien.
Ble tatt godt i mot
Dagen for celleprøven kom, og på Instagram viste Aurora hvor sterk frykten var for henne. Hun skalv og gruet seg, men hun skulle gjennomføre.
Selve timen gikk over all forventning.
- Jeg fikk time på slutten av dagen. Damen i skranken tok meg så godt imot. Og med én gang jeg kom inn til gynekologen viste hun tydelig tegn på at hun hadde god tid til meg, forteller Aurora.
Det første Aurora sier til gynekologen er: «Jeg er så redd».
Gynekologen svarer: «Målet er nådd - du kom hit! Om du trenger å komme tre ganger til, er det helt okei.»
- Det la presset ned. Hun presset ikke på noen ting - men stilte gode spørsmål om hele historikken min, hun spurte om jeg ønsket å bli pratet gjennom det eller om vi skulle være stille. Hun var veldig opptatt av hva jeg ønsket. Hun var helt rå på å trygge meg, få meg til å puste, og spørre om jeg var klar, sier Aurora, og fortsetter:
- Det finnes så mange dyktige leger, gynekologer og helsepersonell der ute, man hører mer om det negative enn det positive. Vi må ikke glemme at det finnes mye bra og at de tar hensyn. Men det er viktig at vi kommuniserer og forteller.
Hele opplevelsen ble så fin som den kunne bli - en gynekologtime er jo som den er, understreker Aurora, det er nok ingen kvinner som synes det er gøy.
- Men det var virkelig ikke vondt. Det er så vidt man kan si at det er ubehagelig, sier hun om celleprøven.
Lettelsen da det var over var enorm. Med skrekkblandet fryd begynte hun å le, og tenkte: «Jeg har gruet meg så fælt, men det var jo ikke noe vondt!»
Gynekologen fortalte Aurora at hun skulle ringe når hun hadde fått prøvesvarene, uansett hva resultatet var.
Ba venninnegjengen sjekke seg: Tre av syv hadde kreft
- Snakk om det!
Etter at hun delte sin opplevelse, har Aurora fått mange henvendelser fra andre kvinner. De forteller om mange ulike årsaker til at de har utsatt prøven. Mange er redde for at den skal være vond. Noen er redde for resultatet. Andre forteller om frykten for å kle av seg foran legen.
Uansett årsak, mener Aurora at nøkkelen er å kommunisere det - til legen eller til gynekologen.
- De har jo en spesialistutdanning, blant de høyest utdannede menneskene vi har. Man skal ikke kimse av deres kompetanse når man sitter i sin egen boble av frykt. Det går an å finne en løsning!
Prøven til Aurora viste ingen celleforandringer. Nå gruer hun seg ikke til neste gang. Det vil fortsatt være litt vanskelig for henne, men nå vet hun hvor skummelt det er å utsette det.
- Jeg må minne meg selv på at frykten ikke er større enn hvor viktig det er å oppdage celleforandringer i et tidlig stadie. Man vet at prøven redder liv, sier Aurora.
Hun råder alle kvinner som kvier seg for livmorhalsprøven om å snakke høyt om det. Del det med noen - om det så er moren din, en venninne eller en lege.
- Andre kan si at det ikke er vanskelig, at det ikke er vondt - men det er ikke lett for den som sitter der og er redd. Men man løser det sjeldent helt alene. Du vil finne noen som tar deg på alvor, avslutter Aurora.
Ny forskning: Dette kan øke sannsynligheten for livmorhalskreft
- Viktig å ta livmorhalsprøve
- Jeg må si at jeg er utrolig imponert over Aurora. Jeg tror det hjelper mange med å sette ord på hvorfor man gruer seg og at det kan være skummelt å ta prøven.
Det sier Ameli Tropé, gynekolog og leder av Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret, til KK.
Fordi livmorhalskreft er en krefttype som faktisk kan forebygges med HPV-vaksine og screening, er det viktig at man tar livmorhalsprøven som anbefalt, understreker Tropé.
Dette gjelder altså for kvinner mellom 25 og 69 år - selv om man har tatt HPV-vaksine, da vaksinen ikke dekker alle HPV-virus som skaper livmorhalskreft.
- Livmorhalsprogrammet er viktig for å oppdage alvorlige celleforandringer før det utvikler seg til kreft, så man kan behandle det lett ved å fjerne en liten bit ut av livmorhalsen for å forebygge kreften, sier Tropé, og understreker:
- Men får man svaret om at man har celleforandringer betyr ikke det at du har kreft. Vi behandler så vi skal forebygge kreften.
- Hvorfor tror du mange kvinner kvier seg for å ta prøven?
- Vi har gjort fokusgruppeintervjuer, og da ser vi at det dels kan være at de ikke tenker det er så viktig. Kunnskapen er ikke bra nok om hvor viktig det er å ta prøven. Noen har ikke lyst til å kle av seg foran legen - men legen bryr seg ikke om hvordan kvinnen ser ut, understreker Tropé, og fortsetter:
- Og så er det en gruppe som har vært utsatt for overgrep, som ikke vil at noen skal ta på dem. For disse kvinnene er det viktig at de sammen med legen finner ut av hvordan de kan ha kontroll under timen. At de kan avbryte når som helst.
Det er viktig å være åpen med legen om at du synes det er skummelt. Slik kan de lytte til deg og tilrettelegge.
- Det hender jeg tenker på fremtiden Thea ikke fikk
Tropé understreker at selve prøven ikke er smertefull:
- De fleste synes det ikke gjør vondt. Noen synes det er bittelitt ubehagelig. Og det er sjeldent at man får beskjed om at man har kreft.
- Har du noen råd til kvinner som har utsatt prøven, som kanskje skammer seg litt over det, og som er redd for å få det gjort?
- Det er ingenting å skamme seg over, det er gode grunner til å ikke ville ta den. Men kvinner som har gruet seg og tatt den, blir ofte overrasket og sier: «hadde jeg visst at det var så lite skummelt, hadde jeg ikke grudd meg!».
For å gjøre selve undersøkelsen så komfortabelt som mulig, anbefaler hun at du tar på deg et skjørt for å føle deg mindre naken i rommet. Du kan gjerne bestille time sent på dagen, så legen eller gynekologen ikke har mange pasienter som venter utenfor.
- Prøv å slapp av så mye som mulig, da går det raskt. Ta gjerne med deg noen du stoler på. Og fortell legen at det er skummelt. Det er ikke noe legen synes er rart - det er vanlig.
Til slutt vil Tropé anbefale alle kvinner å vite om symptomene på livmorhalskreft. Hvis du har symptomer som nytilkomne smerter i bekken eller korsrygg, unormale blødninger og illeluktende utflod, bør du snakke med en lege - selv om du nylig har tatt en livmorhalsprøve som ikke viste celleforandringer.
- Ingen tester er perfekte. I 1 av 10 000 tilfeller der man har hatt normal prøve så har kvinnen hatt celleforandringer som har utviklet seg til kreft. Som oftest er det ikke noe alvorlig, men det er viktig å sjekke uansett, understreker gynekologen.
- 400 000 kvinner tar ikke livmorhalsprøver
Også Kreftforeningen er glade for Auroras åpenhet, og de understreker at hun absolutt ikke er alene om å utsette livmorhalsprøven.
- 400 000 kvinner tar ikke livmorhalsprøver som anbefalt, halvparten av dem har ikke sjekket seg på ti år eller mer, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, til KK.
Hun fortsetter:
- Mange av dem har nok bare glemt det, eller aldri funnet en passende tid. Men vi antar at det også finnes mange som Aurora der ute. Derfor er vi enormt takknemlig for åpenheten hennes.
Ross forteller at selv om ingen ser fram til en gynekologisk undersøkelse, så trenger de fleste kvinner bare en påminnelse. For mange er denne påminnelsen blitt #sjekkdeg-kampanjen i september. Med årets kampanje ønsker Kreftforeningen og Kreftregisteret å nå ut til kvinner som av ulike grunner er ekstra redde for å ta denne prøven.
- Noen ganger er en forståelsesfull lege alt som skal til. Auroras historie er et godt eksempel på at mye er gjort idet du identifiserer din egen frykt, og våger å si hva du er redd for. Leger møter pasienter med ulike erfaringer hver eneste dag, sannsynligheten er stor for at de har møtt flere som er like nervøse som deg. Dette er hverdagen deres, sier Ross.
#sjekkdeg-kampanjen ønsker å gjøre det lettere å starte disse åpne samtalene mellom lege og pasient. Alle landets legekontor har derfor fått tilsendt plakater og kort som er ment som samtalestartere.
- Vi håper mange vil la seg inspirere av Auroras åpenhet. Hvis du forteller legen hva du er redd for, kan dere sammen finne tilpasningene du trenger for å få tatt denne livsviktige prøven, avslutter Ross.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
Snart trenger du ikke ta livmorhalsprøve hvert tredje år
- Jeg har ikke spurt hvor lenge jeg har igjen, for jeg lever hver dag
