Du har kanskje scrollet forbi henne i Instagram-feeden din? Et fyrverkeri av farger, stilsikker på høye hæler, elegant poserende med Oslo som kulisse. De drøyt 15 000 følgerne hennes elsker stilen, fargene og lekenheten, og de elsker henne fordi hun er ærlig om en oppvekst med mye mobbing, og fordi hun forteller om hvordan det er å komme ut som trans, en prosess som begynte allerede da hun var 13 år.
– Jeg kommer fra lille Risør og er blitt mobbet så å si hele livet, forteller hun.
– Det har gjort meg både mer sårbar, men også sterkere. Jeg har fått en større forståelse for andre som sliter.
Selv om fasaden i de sosiale mediene kan virke glamorøs, med fjærkantede kjoler, paljetter, mørke solbriller og perfekte, rosamalte lepper, har Angelica aldri falt for fristelsen til å skjule eller pynte på det hun sliter med.
– Jeg har vært nødt til å jobbe med meg selv hver eneste dag. Uansett hvor deprimert eller hvor mye angst jeg har hatt, så har jeg fortsatt å kjempe. I perioder har jeg vært helt utslitt og stengt meg inne, men med hjelp fra venner og familie og litt psykologhjelp har jeg absolutt kommet en lang vei, sier hun engasjert.
– Jeg har levd som en transkvinne siden jeg var 13 år gammel. Så det å kunne være seg selv uavhengig av kjønn, legning, hudfarge eller kroppsfasong er virkelig en hjertesak for meg, og jeg håper at verden blir et lettere sted å leve for dem som kommer etter oss. Derfor er jeg så åpen, ærlig og rett fram som jeg kan være.
- Jeg trodde at jeg hadde en sykdom første gang jeg så cellulitter på lårene mine
Hvilket forhold har du til kroppen din i dag?
– Det er ganske bra. Men det har vært en lang vei hit.
Hvordan var det da du var 14?
– Da hadde jeg det utrolig vanskelig, jeg kom ut som trans og følte meg virkelig ikke tilfreds i min egen kropp. Jeg droppet alt som heter badeaktiviteter og klarte ikke å se meg selv i speilet uten klær.
Hvordan kom den endringen?
– I tillegg til flere operasjoner har jeg måttet jobbe med meg selv hver eneste dag. Jeg har alltid hatt høy forbrenning og derfor vært tynn i alle år. Men etter korona la jeg på meg en del og følte meg ikke komfortabel i forhold til motebransjens «standard». Så der måtte jeg også jobbe med meg selv og lære meg å elske meg selv og min egen kopp. Og det gjør meg stolt å si at jeg har klart det.
Hvilket kompliment ville du gitt deg selv?
– At jeg har klart meg sykt bra i livet i forhold til hva utgangspunktet mitt var. Hva brenner du for når det gjelder jenter og selvbilde? – Transkvinner er også kvinner, og det kan det ikke bli snakket nok om.
Hva legger du i begrepet «å våge å være seg selv»?
– Du er bra nok, og det er helt greit ikke å føle seg 100 prosent hele tiden. Det at du prøver så godt du kan hver dag, er nok!
- Jeg ble skjelt ut på bussen. Han syntes jeg tok for stor plass
Hvor henter du styrke?
– Litt klisjé, kanskje, men 100 prosent hos familien og vennene mine!
Har du et godt råd til noen som sitter hjemme med komplekser og gruer seg til å gå på stranda?
– Jeg har slitt med komplekser hele livet, men det eneste som hjelper, er faktisk bare å gjøre det! Hver gang jeg gjør ting jeg gruer meg til, blir det litt bedre.
Hva er ditt beste strandminne?
– Første gang jeg gikk på stranda etter underlivsoperasjonen min og jeg kunne droppe shortsen.
Hva er din bademote i år?
– Jeg har allerede funnet den perfekte hvite badedrakten fra det norske merket Envelope1976. Den skal jeg style sammen med mesh-kjole med glitter og hvite sleepers!
Hva pakker du i strandveska?
– Solkrem, solbriller, strandhåndkle, vannflaske og kamera.
